Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I riktig gamle dager, for cirka 3,5 milliarder år siden, oppsto de første livsformene på jorda. Disse primitive organismene utviklet seg først i havet, før de for 400 millioner år siden tok turen opp på land.

Jan Erik Olsen, forskningssjef Marin bioteknologi i Nofima Foto: Tom Benjaminsen/iNord AS

Havet er massivt, utilgjengelig og ugjestmildt, og derfor dårlig kartlagt. Så det er ingen stor overraskelse at havet kan spille en viktig rolle i å finne hittil ukjente løsninger på globale utfordringer som vi står overfor.

Et mangfold av egenskaper

Industrialisering og teknologiutvikling er et tveegget sverd. På den ene siden har det ført til en høyere levestandard for menneskene. På den andre siden har det ført til at jorda som økosystem er ute av balanse. Vi fjerner urørt natur, dumper plast i havet og varmer opp atmosfæren med klimagasser.

Kan vi henvende oss til jordas vise mor, havet, for råd og løsninger?

Alger er havets primærprodusenter og dermed grunnlaget for mye av livet i havet. Trodde du at omega-3 kom fra fet fisk? Tro om igjen! Omega-3 kommer fra mikroalger, som spises av hoppekreps, som spises av smådyr i havet, som spises av fisk, som spises av oss. Og nettopp alger har et så spennende mangfold av egenskaper at de er verdt ekstra oppmerksomhet.

I tillegg til de mikroalgene som produserer omega-3, og som er så små at de er usynlige med det blotte øye, har vi også makroalgene, bedre kjent som tang og tare. Disse algeverdenens giganter kan vokse seg utrolig store. Kjempetaren kan for eksempel bli hele 60 meter lang!

Vi kjenner til cirka 70 000 algearter. Av disse brukes kun et fåtall til ulike formål av mennesker.

Mat, dyrefôr og gjødsel

Tang og tare har en mengde spennende innholdsstoffer som gjør at den enten kan brukes som den er, eller man kan ta ut spesifikke forbindelser til egne formål. Historisk sett har tang og tare blitt brukt som ingrediens i mat (for eksempel tørket og malt tangmel), til dyrefôr (derav navn som grisetang og sauetang) og som gjødsel og jordforbedring.

Nettopp disse bruksområdene gir en indikasjon på at tang og tare inneholder stoffer av spesiell interesse.

Gjennom forskning har man funnet komponenter som har spesielt interessante egenskaper. For få år siden oppdaget forskere at enkelte algearter evner å bryte ned plast i havet gjennom å skille ut plastnedbrytende enzymer. Kan rett og slett havet selv reparere skadene vi har påført det? Algene er også et glimrende råstoff for å produsere biologisk nedbrytbar bioplast som kan erstatte petroleumsbasert plast.

Man har oppdaget at tilsetning av enkelte typer tang og tare i fôr til storfe gjør at kyr slipper ut langt mindre metangass (som er en mye kraftigere klimagass enn CO₂) enn normalt. I Belgia har forskere identifisert at forbindelser i en spesifikk tangart kan motvirke Alzheimer i tidlig fase. Det finnes allerede tang- og tarebaserte vekststimulanter på markedet. Dette er produkter som gjør planter mer robuste og bidrar til større avlinger og redusert bruk av plantevernmidler. I tillegg vet man at tang og tare inneholder mange etterspurte næringsstoffer, som proteiner, vitaminer og mineraler. Og fremdeles er det et hav av tang- og tarearter som er uutforsket.

Norge har gode forutsetninger

Norge er faktisk Europas største produsent av tang og tare. Til tross for dette står vi bare for 0,5 prosent av verdens tang- og tareproduksjon. 97 prosent av all produksjon foregår i Asia, der de har lengre og sterkere tradisjoner for bruk av tang og tare som matingrediens. Mesteparten av den globale produksjonen gjøres gjennom oppdrett, mens i Norge dominerer villhøsting.

Norge har den nest lengste kystlinjen av alle verdens land. Med næringsrike kystområder og lange, lyse sommernetter, har vi gode forutsetninger for å utvikle fremtidsrettet og bærekraftig næringsaktivitet basert på dette spennende råstoffet.

For å lykkes med innovasjon og nybrottsarbeid må myndighetene, forskningsinstitusjonene og bransjen dra i samme retning. I Nofima forsker vi på mat. Vi ser at tang og tare er en ressurs for fremtiden og ønsker å bidra i denne utviklingen. Derfor er vi involvert i en rekke tang- og tareprosjekter, fra småoppdrag for bedrifter til store EU-prosjekter i hundremillionersklassen.

Markedesarbeid må til

Til syvende og sist er man prisgitt at noen kjøper produktene. Derfor er det viktig å utvikle markedene samtidig som at man bygger produksjonskapasitet. For å samordne de overordnede interessene, har bransjen etablert Norwegian Seaweed Association, som i øyeblikket består av 30 norske bedrifter som jobber med tang- og tareproblematikk.

26. mai 2023 publiserte regjeringen nyheten om at tang- og tarenæringen skal innlemmes i fiskeeksportloven. Dette betyr at Norges sjømatråd vil jobbe for å utvikle de internasjonale markedene for norsk tang og tare. Norges sjømatråd har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av markedet for norsk fisk. Med denne erfaringen i bagasjen, kombinert med at verden skriker etter ny og bærekraftig teknologi, er det all grunn til å ha store forventninger til at Norges sjømatråd vil kunne spille en viktig rolle for framtidens tang- og taresatsing.