Norge klarer ikke å fiske tildelte kvoter av hyse nord for 62N.
Det til tross for stabilitet i de faste fordelingsnøklene mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper (hyse inkludert) over lang tid, strukturtiltak, store overreguleringer og rause maksimalkvoter, og refordelinger mellom grupper samt overføringer (10 %) av ufiska kvoter fra ett år til neste år.
Fiskeflåten og fiskeindustrien påføres effektivitetstap, Norge taper viktige fangstinntekter, den landbaserte industrien går glipp av råstoff til foredling og de samla ringvirkningene fra fiskeri reduseres.
Gikk glipp av 10.000 tonn hyse
I en rapport utarbeida av Fiskeridirektoratet i 2021 om «kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse- kvoteoverføringer fra 2020 til 2021», har direktoratet (på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet) laga en grundig historisk oversikt over refordelingen av hysekvoter mellom fartøysgrupper ut over etablerte fordelingsnøkler (jf. ressursfordelingen mellom grupper).
For tidsrommet 2010–2020 finner direktoratet at det er overført 83.000 tonn hyse fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten. Og i det årlige Reguleringsmøtets sakspapirer for 2021, om regulering av fisket etter hyse nord for 62N i 2022 (sak 2/2021), kan vi lese at på tidspunktet oktober/november 2021 var ca. 67 % av den justerte totalkvoten fiska opp (førstehåndsverdi på ca. 1.2 milliarder kroner) mens 42.000 tonn ikke var fiska opp.
På samme tidspunkt for 2020 var ca. 67 % av hysekvotene fiska opp mens 74.000 tonn ikke var fiska. Ved årsskiftet sto det igjen en ufiska rest på 21.790 tonn mens bare vel 10.000 tonn kunne overføres til 2021. Dette betyr at Norge gikk glipp av over 10.000 tonn hyse i 2020.
Langvarig trend
Status når det gjelder manglende kvoteutnyttelse av hyse for 2019 og 2020 (jf. tall over) føyer seg inn i en langvarig trend, der Norge ikke har klart å unytte hysekvotene for perioden 2015–2020. Fiskeridirektøren viser til at det generelt har vært lite hyse tilgjengelig i kystnære områder, et ustabilt marked samt at spesielt kystflåten har konsentrert seg om fiske av rekordstore torskekvoter for samme periode.
Fra ulikt hold er det derfor stilt spørsmål om reguleringspraksis kan være moden for revisjon. Til tross for fleksibilitet i form av overreguleringer, overføringer mellom grupper og år.
Dette har også sammenheng med at fiskeflåten må redusere forbruket av drivstoff. Kan det eksempelvis være relevant med tidligere refordeling på året og kan status i hysefisket kvalifisere for å ta i bruk nye fangstteknologier?
I sakspapirene for Reguleringsmøtet for november 2021 (sak 2/2021) viser Fiskeridirektoratet til positive erfaringer med prøvefiske med flytetrål etter torsk og hyse i 2019 og 2020, spesielt når hyse kan være best tilgjengelig for pelagisk trål i perioden mars–juni måned. Fiskeridirektoratet anbefaler derfor at det kan være hensiktsmessig å fortsette prøvefisket med pelagisk trål etter (spesielt) hyse i NØS, vest for Ø 18-graden.
Dersom de positive erfaringene fra pelagisk trål (jf. bærekraftig ressursforvaltning) er stabile over tid, vil det også være viktig å undersøke hvor store andeler av kvotegrunnlaget som kan fiskes med pelagisk trål og dermed også fungere som positivt bidrag til miljøutfordringene når det gjelder målet om redusert bunnkontakt for trålbruk og reduksjon i forbruket av drivstoff.
Komplekse mål
Ved siden av utfordringene når det gjelder fordelingsnøkler mellom grupper, omfang- og tidspunkt for retildelinger og overføring mellom år, kan det imidlertid også være problemstillinger knytta til bruken av bestemte teknologier for bestemte fiskeredskaper for oppnåelse av ulike bærekraftsmål.
For eksempel viser en grundig studie om seleksjon ved bruk av påbudt skillerist i trålbruk for fiske etter torsk og hyse mv. i Barentshavet (Brinkhof m.fl. i The ICES Journal of Marine Science, 2022, 0, 1-14), at ca. 70 % av all fangst av hyse over minstemålet (40 cm) sorteres ut gjennom seleksjonsrista og dermed går tapt som fangst.
Dette forklares med at spileavstanden på seleksjonsrista (55 mm) er primært konstruert for å passe til minstemålet på torsk (44 cm). For trålerflåten betyr dette økte tråltimer for fangst av hyse og dermed økt forbruk av drivstoff.
Institusjonelle vilkår og bruken av teknologi henger med dette nøye sammen og illustrerer kompleksiteten i målene for en bærekraftig fiskeriforvaltning. Slik kan eksempelet med hyse også være en illustrasjon på at ulike bærekraftsmål kan stå i en viss motstrid til hverandre.
