Denne uken passerer verdens befolkning 8 milliarder mennesker og det vil ennå ta noen tiår før veksten flater ut. For å mette alle trenger vi mer mat. Mye mer mat.
FN anslår at kaloribehovet vil øke med mer enn 50 % fremover mot 2050. I tillegg er dagens matproduksjon heftet med utfordringer knyttet til svinn, utslipp av klimagasser, ubalansert næringsinnhold, overbelastning av natur, mangel på ferskvann, mineraler og sporstoffer og areal.
21. november var det fiskerienes dag. Vel overstått. Årets fokus var å øke bevisstheten rundt bærekraftig forvaltning av verdens fiskerier.
Lavtrofisk produksjon
Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) har anslått at vi kan høste seks ganger så mye klimasmart, og ikke minst, næringsrik mat fra havet ved riktige valg og investeringer. Sjømat bidrar i dag med opp mot 3 % av konsumerte kalorier på verdensbasis og økt konsum av sjømat er åpenbart et viktig bidrag.
Utnyttelse av lavtrofiske ressurser, altså ressurser lavt i næringskjedene, som kilde til kalorier og næringsstoffer trekkes frem som en strategi. Eksempler på lavtrofisk produksjon kan være høsting eller «oppdrett» av mikroalger, dyreplankton, mesopelagisk fisk, sjøpølser, blekksprut, snegler, skjell, kråkeboller, børstemark, tang og tare.
Sjømat har heldigvis generelt et lavere karbonavtrykk enn landbaserte alternativer og ernæringsrike kilder til proteiner og essensielle aminosyrer, hjertegode omega-3 fettsyrer, vitaminer, antioksidanter, mineraler og sporstoffer.
Vi bygger kunnskap
Norge har nesten seks ganger mer hav enn landareal, og det må utnyttes. Ved Norges fiskerihøgskole gjennomføres nå forskningsprosjektet SECURE. Prosjektet omfatter bærekraftig utnyttelse av lavtrofiske arter. Vi tar utgangspunkt i mikroalger, tang & tare, raudåte (Calanus sp.), skjell, sjøpølser og laksesild, ressurser vi i Norge har liten tradisjon for å bruke som mat og fôr.
Vi undersøker næringsinnhold, innhold av tungmetaller og miljøgifter, om konsum gir tilvarende positive helseeffekter som tradisjonell sjømat, klimafotavtrykk, regulatorisk rammeverk for høsting, foredling og konsum og hvordan man kan få til verdiskapning fra slike ressurser.
Vi bygger kunnskap og kapasitet gjennom utdanning av nye forskere, og utvikler nye metoder og teknologi innen mange fagfelt. Arbeidet utføres hovedsakelig av åtte unge entusiastiske doktorgradsstudenter fra ulike fakulteter ved UiT og NTNU som brenner for sine fag.
Fremtidig matsikkerhet
En av disse, Andreas Langdal, beskriver sin oppgave «Miljøytelse av nye marine råvarer for mat og fôr» slik: Global oppvarming, redusert biologisk mangfold og økosystemer i ubalanse over hele kloden har forårsaket advarsler om «kode rød for menneskeheten».
Et krav er en mer helhetlig tilnærming, hvor menneskelige aktiviteter må holdes innenfor planetens tålegrenser for å unngå katastrofale konsekvenser. Med økende dødelighet forårsaket av sult og underernæringsrelaterte sykdommer i kombinasjon med en raskt voksende befolkning, er behovet for trygge, næringsrike og miljøvennlige matressurser avgjørende for fremtidig matsikkerhet.
Mitt prosjektarbeid er å analysere miljømessig bærekraft, næringsinnhold og mattrygghet til flere forskjellige lavtrofiske marine organismer. Artene jeg for tiden undersøker er sjøpølser, mesopelagisk fisk som laksesild og krepsdyr som krill og raudåte, mikroalger samt tang & tare. Det klimarelaterte fotavtrykket vil bli estimert gjennom livssyklusanalyser helt fra høsting av arten og frem til produktet når sluttforbrukeren.
Dette vil gjøre det mulig å sammenlikne artene for hvor mye global klimagass som slippes ut, påvirkning av næringssaltinnholdet, eller eutrofiering, av havet og ikke minst hvor næringsrike de er sammenliknet med tradisjonelle matressurser. Analysene gjøres i på egne laboratorier ved Norges fiskerihøgskole og i samarbeid med andre institusjoner.
Mange muligheter med tare
Gjennom SECURE vil potensialet til lavtrofiske marine arter bli synliggjort gjennom kunnskap for å sikre optimal bruk, med kunnskap som peker på mulige utfordringer og løsninger for å sikre bærekraft, både for forbrukeren, produsenten og naturen.
Ett eksempel: Tare har mange anvendelser og i Asia brukes det daglig som mat. Vi vet at tare også kan ha gunstige effekter på fordøyelse – hvor passer tare inn i vårt kosthold? Som, mat, matingrediens eller via fôr til akvakultur?
Kostholdet vårt gir også nasjonale utfordringer knyttet til over- og feilernæring. Et eksempel er lavt inntak av jod blant unge voksne og jodmangel kan assosieres med språkforsinkelse, atferdsproblemer og svekket finmotorisk utvikling hos barn. Her kan viktige bidrag komme fra dyrking av tang og tare som tar opp jod og andre næringsstoffer fra havet samt utvikling av prosesser som sikrer riktig innhold av jod i produkter til bruk i fôr- og matkjeder.
Et annet gunstig eksempel er bruk av tare til fôr. Tare inneholder bromider som er vist å redusere produksjonen av metangass hos drøvtyggere og kan slik bidra til lavere utslipp av klimagass i andre verdikjeder. Så lite som 1 prosent sukkertare tilsatt i fôret til storfe kan redusere metangassproduksjonen med 35 prosent.
Selv om potensialet for å produsere mat fra havet er stort, kan veien være lang når forbrukerne ikke har tradisjon for å spise den økte produksjonen fra havet. For å sikre at potensialet faktisk realiseres, kreves det kunnskapsbygging, utdanning, formidling og ikke minst et innovativt næringsliv. Og ettersom vi ikke er så mange i lille Norge, må vi fortsette å jobbe internasjonalt for et større marked, harmonisert regelverk og likest mulige konkurransevilkår.
