Vi skal kutte klimagassutslippene våre med 55 % – før 2030. Dette har vi forpliktet oss til gjennom Parisavtalen. Det gjør vi gjerne med fornybar energi. Helst langt til havs hvor ingen behøver se det. Vi har også forpliktet oss til Naturavtalen – med mål om så mye som 30 % vern og 30 % restaurering av natur faktisk – det såkalte 30x30 målet.
Også det innen 2030. Samtidig er det krig i Ukraina med usikkerheten dette medfører. Strømprisene er uvanlig (for oss) høye. Maten i butikken er dyrere enn før. Plasten renner ut i havet raskere enn før. Batteriene i elbilene våre behøver mineraler – og fremtidens el-fiskebåter vil behøve mye strøm til ladning.
Flere kriser på gang
Dette er såkalte «wicked» problems. Det er vanskelig å oversette dette uttrykket. Ordet «wicked» for eksempler betyr i noen tilfeller slem. I andre tilfeller ond. Eventuelt syndig. Ondskapsfull til og med. Satt sammen med «problem» derimot så får uttrykket en annen betydning. Mening er at dette er problemer eller kriser som er flytende, ikke-lineære, udefinerte – og viktigst av alt – de har ikke noen bestemt løsning.
Krisene det ofte refereres til er klima, miljø og forsøpling – og de faller ofte inn under samfunnsvitenskap fordi de ikke følger naturvitenskapelige lover. I dagens samfunn kommer også andre kriser inn i miksen – som mineralbehov, energiusikkerhet og matforsyning til en økende befolkning – i kombinasjon med krig og ustabile forhold globalt.
I denne miksen kan det være vanskelig å sette søkelys på kun en ting – man må rett og slett alltid ha flere tanker i hodet samtidig når det kommer til «wicked problems». Og viktigst av alt er at man ikke kan ha kun en naturvitenskapelig tilnærming når det kommer til disse problemene – for da er man dømt til å mislykkes.
Et eksempel er å jobbe i silo – når man jobber mer eller mindre selvstendig innad i en organisasjon, og i liten grad dyrker samarbeid. Dette vil da også hindre endringstakten i miljøet – enten det er innad i et firma, eller i det lokale, regionale eller globale fellesskapet.
Forskningsbasert?
Silotenkning og naturvitenskapelige tilnærminger (definerte, logiske og med en bestemt løsning) ble for mange demonstrert når Olje- og energidepartementet (OED) kom med forslag om nye tildelinger av nye områder for petroleumsvirksomhet i forhåndsdefinerte arealer til havs – såkalte TFO områder – i januar i år. Forslaget ble sendt til offentlig høring med frist i mars i år for kommentarer – og det spesifiseres rett ut at de er basert på « … petroleumsfaglige vurderinger…». Ikke helhetlige, tverrfaglige eller miljøkonsekvensvurderinger.
Norges Fiskarlag spurte også om dette helt konkret i sitt høringssvar til OED. Det kom inn 43 unike høringssvar totalt som representerte fiskeri, klima, miljø, olje- og gass industrien, leverandørindustrien, forskning og privatpersoner. Overraskende få egentlig med tanke på hva som var forslaget fra OED. Av fiskeriinteresser var det Fiskebåt, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Nærings- og fiskeridepartementet og SINTEF som kom med høringssvar hvor dette ble spesifisert som viktig.
Å kun ta « … petroleumsfaglige vurderinger …» i en tidsalder som defineres av «wicked problems» er foruroligende på en god dag. 2022 alene var et år med mye aktivitet på den globale klima- og miljøarenaen. Aktivitet som har ført til at Norge har inngått store forpliktelser som det forventes at vi innfrir – og disse forpliktelsene vil også påvirke aktivitet i Barentshavet.
Skadebegrensninger
Vi har også blitt med i koalisjoner med høye miljøambisjoner på plast- og natur også. Verdens økonomiske forum (WEF) har også kommet med sin årlige globale risikorapport. På listen truslene som ble vurdert som potensielt mest farlige for både mennesker og planet, som kan linkes til TFO-en som er på høring var «Mislykket skadebegrensning fra klimaendringer» (nr. 1),
«Mislykket tilpasning til klimaendringer» (nr. 2) og «Tap av naturmangfold og økosystemkollaps» (nr. 4), «Naturressurskrise» (nr. 6) og «Hendelser som fører til store miljøødeleggelser» (nr. 10). Totalt var 60 % av risikoene miljørelatert. Kun en av risikoene – både i et 2- og 10-års perspektiv – var økonomisk – «Geoøkonomiske konfrontasjoner». Og ingen nevnte energisikkerhet. Energisikkerhet or økonomi er derimot hovedargumentene i høringssvarene for TFO-en som er under vurdering. Selv om verdenseliten ikke ser på de som de største truslene – verken kort- eller langsiktige – for verdensøkonomien.
Avtaler
Barentshavet er et av de siste uberørte havområdene i verden, og er hjem til en rekke arter som er avhengige av et rent og stabilt økosystem for å overleve. Vi vet at oljeutvinning kan ha en rekke negative effekter på miljøet i regionen.
Ikke bare kan utslipp gi direkte skade på dyrelivet og økosystemene i området – men fiskebestandene kan bli påvirket av støy og forurensning fra olje- og gassinstallasjoner også. Fiskeri er en viktig næring i regionen, og mange lokale samfunn er avhengige av inntektene fra fiskeindustrien – og beskyttelsen av vår nasjonale selvforsyningsgrad av mat i Norge, spesielt fiskeri kan dekke proteinbehovet vårt.
Vi har også forpliktet oss til å beskytte klima (Parisavtalen), miljø til lands og havs (Naturavtalen) og havet utenfor nasjonal jurisdiksjon (havmiljøavtalen).
Disse avtalene krever transformative endringer for at vi skal kunne se resultater. Dette er noe vi må jobbe sammen om – utenfor siloene – for ellers vil vi aldri kunne løse disse «wicked problems».
