Tirsdag morgen kom den mye omtalte innstillingen grunnrenteskatten i oppdrett, og det er bare små justeringer Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum gjør. De to justerer ned skatteprosenten fra 40 til 35 prosent, øker bunnfradrag til 70 millioner og reduserer produksjonsavgiften.
Samtidig sukrer Senterpartiet pillen til alle de små og mindre selskapene ved å halvere formuesskatten på de eldre konsesjoner for de familieeide selskapene. Dette punktet, de samt økningen av overføringene til kommunene, er ren Sp-politikk, og er kanskje det som skal til for å roe illsinte kystordførere i Vedums parti.
Grunnrente på oppdrett er god norsk fordelingspolitikk, sa Vedum og Støre på pressekonferanse tirsdag morgen. Det har de også helt rett i. Opp gjennom historien har Norge blitt bygget på overføringer fra rike og økonomisk lønnsomme næringer til fellesskapet.
Det er derfor ikke noe nytt i dagens melding fra regjeringen. At landets aller rikeste, det vil si lakseoppdretterne langs kysten må bidra mer er helt på sin plass. Det tror vi også oppdretterne selv etter hvert har innsett, selv om de største selskapene har brukt de siste månedene til å male fanden på veggen.
Aldri før har vi hørt mer svartmaling fra en næring enn det bransjen talspersoner har stått for. Gustav Witzøe, Geir-Ove Ystmark, Ole Erik Lerøy, Ivan Vindheim har bidratt til det.
Selv om oppdrettsselskapene må betale mer skatt, vil de også i fremtiden ha råd til å investere i både teknologi og anlegg. I den nye skatteordningen legges det også opp til at investeringene blir trukket fra skatten de pålegges. Det er derfor ingen grunn til å stoppe all utvikling i Norge. Havbruk har fremdeles en god fremtid i Norge.
Faktisk tror vi denne skattepakken vil stimulerer til økt aktivitet, siden staten på mange måter kommer inn på «eiersiden» gjennom grunnrenteskatt. Dette vil kunne skape vekst i oppdrett, noe vi har ventet altfor lenge på.
Det vil fortsatt være lønnsomt å drive lakseoppdrett i Norge. Den eneste forskjellen er at oppdretterne får litt mindre penger i lommeboken, og at Gerhard Alsaker vil bruke litt mer av timene på formiddagen for å bruke dem opp.
Lovforslaget er også en hilsen til Robert Eriksson i bransjeforeningen Sjømatbedriftene, og de mindre familieeide selskapene, som kan se litt lysere på formuesskatt-fremtiden. Med en halvering av verdifastsettelsen av gamle konsesjoner får de litt mer penger på bok når årsoppgjørene fremover blir regnet ut.
Folk flest har liten medlidenhet med landets oppdrettere, og argumentasjonen til Støre og Vedum på pressekonferansen går nok hjem hos de fleste. Alle må bidra til fellesskapet, også de som bruker de norske fjordene. Det er slik det norske velferdssamfunnet er bygget opp. Grunnrenteskatt er derfor god norsk fordelingspolitikk.
