Høringsforslaget om hvordan kystflåten skal reguleres er et viktig dokument i den varslede kvotemeldingen. Dessverre er det lite framtidsrettet. Myndighetene synes å være mer opptatt av hvordan en eventuell overgang til et nytt system skal ordnes administrativt, enn hvordan kystflåten kan delta i det grønne skiftet.
Stortinget har vedtatt at kystflåten 0-20,9 meter skal reguleres etter faktisk lengde fra 2023. Det er Fiskarlaget uenig i. De ba derfor Sintef om å vurdere alternative reguleringer, og i 2020 kom forslaget om å erstatte faktisk lengde med lasteromsvolum.
I havfiskeflåten er det fri fartøyutforming. De siste årene har redere som ønsker å være tidlig ute i det grønne skiftet, bygget båter som kan gå på naturgass, elektrisitet, hydrogen eller andre alternativer. Båter som enten er ferdig eller på vei, er «Selvåg Senior», «Libas», «EcoFive» og «Sunny Lady».
Drivstoff som erstatter diesel tar større plass. Hadde den havgående flåten hatt samme lengdebegrensning som kystflåten, kunne de ikke gått i bresjen i det grønne skiftet. Kystflåten bør få samme mulighet.
For kystflåten er elektrisk framdrift kombinert med diesel, foreløpig den mest aktuelle, miljøvennlige teknologien. Når et fartøy skal reguleres etter strenge lengdegrenser, kan det være vanskelig å finne plass til miljøvennlig teknologi.
Myndighetene frykter at skillet mellom kyst- og havflåten hviskes ut, dersom lengdebegrensningen tas bort i kystflåten. De frykter målet om å ha båter i alle størrelser langs kysten, blir vanskelig å holde. For hvis fiskerne får bygge større båter, vil de også kreve flere kvoter.
Det er mulig dette er et godt argument for å beholde lengdebegrensning. På den annen side spiller økonomi en viktig rolle for båtbygger. Hvorfor skulle fiskere bygge større båt enn nødvendig, bare fordi det er mulig når det også betyr dyrere båt?
Det viktigste for en som skal bygge sin arbeidsplass på havet er å sikre gode sjøegenskaper, sikkerhet og komfort om bord. Lengre båter gir større fart og bruker mindre drivstoff. Mer plass i lasterommet gjør at fisken oppbevares på mest mulig skånsom måte.
Det er lite framtidsrettet dersom plassmangel gjør at båtene ikke får muligheten til å ta i bruk de beste løsningene. Morgendagens fiskebåter bør også være attraktive arbeidsplasser for unge menneske, av begge kjønn.
I høringsnotatet kan det virke som om Fiskeridirektoratet mener manglende registre er et viktig argument for å ikke gå over til å regulere båtene etter lasteromsvolum.
Lasteromsvolum vil ikke kunne innføres i forvaltningen før de har et register som «(…) inneholder de relevante dataene. Det vil være tidkrevende å etablere et slikt register», står det i høringsnotatet.
7. oktober går høringsfristen ut for «Gruppeinndeling i kystflåten og relevante størrelsesbegrensninger». Vi får håpe myndighetene prioriterer sikkerhet og overgangen til det grønne skiftet. At det vil bli komplisert og arbeidskrevende å gå over til volumbegrensning, bør ikke være en grunn til å fortsatt regulere kystflåten etter lengde.
I hvilke andre næringer avgjør størrelsen på produksjonen hvilket utstyr det er lov bruke? Størrelsen på gården er ikke avgjørende for hvor stor traktor bonden får lov til å kjøpe.
