I tyve år har TUNU-programmet ved UiT Norges arktiske universitet undersøkt fjorder og havområder ved Nordøst (NØ)-Grønlands kyst mellom 70 og 78 grader nord. Området er interessant fordi det i motsetning til Barentshavet som påvirkes av varmt vann sørfra, er preget av kaldt, arktisk vann som kommer nordfra. Enn så lenge er derfor området mindre påvirket av klimatiske endringer enn Svalbard og Barentshavet.
Mange historiske ekspedisjoner
Fiskene ved NØ-Grønland er forskjellige og ensartet på samme tid – småvokst polartorsk dominerer sammen med den mindre kjente istorsken. Men de resterende nesten femti fiskeartene i området er ukjent for de fleste. Med unntak av den storvokste og eldgamle haien håkjerring, er disse fiskene ofte småvokste, legger få og store egg på bunnen, og forblir i det iskalde mørket hele livet.
Årets tokt foregikk i månedsskiftet august-september, men «våroppblomstringen» av plante- og dyreplankton hadde så vidt startet. Nysnøen lå nesten ned til havet fra de 1000 meter høye fjellene som skiller verdens nest største innlandsis fra havet. Vekstsesongen er altså svært kort, og livet her er prisgitt ismassenes mer eller mindre tilfeldige bevegelser.
NØ-Grønland har vært målet for mange historiske ekspedisjoner siden William Scoresby fangstet hval i området for 200 år siden. Da Norge var i union med Danmark i den såkalte «Dansketiden» frem til 1814, ble mange nordmenn rike gjennom tvilsomme koloniale aktiviteter i Afrika og andre steder. Da vi på egen hånd forsøkte å annektere deler av NØ-Grønland – Eirik Raudes Land – gikk det heller dårlig. I 1933 avgjorde domstolen i Haag at området skulle ligge under Danmark, men Norge fikk likevel en slags bruksrett.
Forskere, meteorologer og moskus
Små grupper av danske og norske fangstmenn, bl.a. Tromsøs Henri Rudi som gikk under navnet «Isbjørnkongen», bygget spartanske fangststasjoner her i det golde, men dyrerike landskapet. I årene etter andre verdenskrig var det synkende interesse for fangst i området og aktiviteten ble avviklet i 1959. I dag er det primært den danske Siriuspatruljen, forskere og meteorologer som i kortere perioder bor her.
Altså et par snes mennesker på en strekning tilsvarende Tromsø – Oslo! Her kan isbjørnen, hvalrossen og narhvalen leve sine liv i fred. Og moskusen gresser i store flokker for å samle energi før vinteren setter inn.
Men tidene endrer seg. Under årets ekspedisjon var vår vante arbeidshest gjennom 20 år, F/F Helmer Hanssen, blitt byttet ut med den langt kraftigere og isbrytende F/F Kronprins Haakon. Dette muliggjorde utforskning av det grunne og lite kjente Shannonsundet på 75 grader nord – et sund som vanligvis er blokkert av en gigantisk ispropp til tross for at det på det smaleste er hele 12 km bredt.
Verdens største nasjonalpark
Vi forventet en hard og strømutsatt bunn, men fikk fort merke at det var mye leire. Trålposen var unormalt stor, og det ble mye leirevasking og relativt få (men uvanlig store!) fisk. Vi befant oss altså på et sted der sjøkartene kun har to linjer av dybdemålinger, og der en fiskebiologs kalde fingre aldri før hadde vært i aksjon. Dette var spennende!
Men så fikk vi oss en dusj kaldere enn vannet rundt oss: et cruiseskip dukket opp akterut og flere lå i kø. Vi rakk så vidt å se hva sundet skjulte før turistene var på plass med kikkerter og røde allværsjakker.
Da vi et par timer senere gikk inn i Peters Bugt og speidet etter moskus var det ingen moskus å se. Åsene var i stedet farget røde av ekspedisjonsjakker – det moderne Eirik Raudes Land? Norge har heldigvis vokst fra sine ambisjoner om annektering av andres land. Men Grønland ønsker å bli mer uavhengig av Danmark, og det er forståelig at turistindustrien får større spillerom.
Likevel, dette er verdens største nasjonalpark og et av de mest uberørte og avsidesliggende områdene i verden. Hva vil konsekvensene for naturen bli dersom cruisetrafikken øker? Her blir det ikke noe mersalg siden butikker ikke finnes, og de største inntektene tilfaller nok rederne og ikke grønlenderne.
Turisme bør reguleres
Heldigvis har UiT samlet inn grunndata i perioden før turistindustrien gjorde sitt inntog. Det er stor enighet globalt om at turistindustrien bør reguleres, men hvordan er jo et politisk spørsmål. På tampen av 2022 ble FNs Naturavtale vedtatt under naturtoppmøtet COP 15 i Montreal, Canada. Slike avtaler resulterer oftere i store ord enn noble handlinger, men er likevel en viktig erkjennelse fra verdenssamfunnet om at biodiversitet er viktig og må bevares.
Enn så lenge ser ikke turistindustrien ut til å ha strammet grepet hardt om NØ-Grønland siden den korte sommeren tross alt legger begrensninger også på menneskenes aktivitet. Det burde derfor la seg gjøre å begrense aktiviteten uten at Grønlands økonomi påvirkes i særlig grad. Men mineralindustrien har gjort mange funn i området, og venter antakelig tålmodig på at klimaendringene skal gjøre det lettere å operere. TUNU-programmet dokumenterte for første gang i 2015 og 2017 at de kommersielle fiskeartene torsk og snabeluer beiter på den veldige kontinentalsokkelen utenfor NØ-Grønland.
Man kan trygt si at det ikke bare er cruisebåtene som står i kø for å utnytte den smale kysten her. Men med den nye Naturavtalen lever kanskje håpet om at noen områder av kloden får forbli øde også i fremtiden.
