Det vil kreve stor innsats og vilje til forandring dersom vi skal klare å finne reelle alternativer til dagens petro-baserte plastmaterialer som vil tjene et framtidig miljøriktig fiskeri og havbruk. Ved Norges fiskerihøgskole – som i år feirer sitt 50-årsjubileum – jobber vi aktivt for å møte slike utfordringer innenfor prosjektet Dsolve.

Roger B. Larsen, førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole Foto: David Jensen/UiT

Effektivitet og vekst i verdens fiskerier: Det er ingen hemmelighet at introduksjonen av syntetiske materialer bidro sterkt til å revolusjonere verdens fiskerier i starten av 1950-tallet.

I løpet av de siste 70 årene har vi hatt en formidabel økning i produksjon innen fiskeri og akvakultur globalt. Vi snakker om nesten en tidobling fra 20 millioner tonn i 1950 til snart 200 millioner tonn i dag. Uten de gode brukeregenskaper som ordinær plast gir oss i form av for eksempel styrke, ville dette aldri vært mulig.

Utfordringer for miljøet:

Våre hav, innsjøer og elver vil bli stadig viktigere for produksjon av mat til en voksende befolkning.

Vi kan derfor ikke fortsette å forsøple vårt eget spiskammer. Plast utgjør en utfordring for miljøet på mange måter. Foruten at plast skaper tragedier for dyrelivet i hav og på land, vil tap av moderne fiskeredskaper også føre til det vi kaller spøkelsesfiske.

Fordi moderne plastmaterialer har svært lang nedbrytningstid – kanskje flere hundre år – kan vi med relativt stor sikkerhet si at tapte fiskeredskaper fortsetter å fiske i flere tiår om de ikke blir fjernet. Spøkelsesfiske kan gjøre betydelig innhogg i de tilgjengelige ressursene og derigjennom påføre fiskerinæringen tap av fremtidig fangst og inntekter. Samtidig skaper utilsiktet beskatning utfordringer for vår forvaltning av de viktige fiskeressursene.

Voksende opinion:

En stor andel av strandsøppel stammer fra fiskeriene. Det er gledelig å se at det er stort fokus på strandrydding. Dette er en effektiv måte for å bevisstgjøre folk flest om de problemene marin forsøpling skaper.

Strandsøppel forringer bildet av ren og frisk natur som vi gjerne tilbyr som et salgbart produkt til turister. Det gjøres mange tiltak både nasjonalt og internasjonalt for å bøte på problemene.

Man må likevel spørre: Er det nok med lover og internasjonale konvensjoner som på papiret forbyr dumping av plastsøppel? Forbrukere i Norge og internasjonalt vil stille stadig strengere krav til at produkter som selges skal ha et bærekraftig stempel. Det er derfor på tide at vi tar utfordringene på ramme alvor.

Til bunns i problemet:

Fiskeridirektoratets årlige innsats med opprydding langs viktige fiskefelt etter tapte redskaper er unik i verdenssammenheng. Også ordninger som «fishing for litter», der et utvalg av fiskefartøy kan levere innsamlet søppel vederlagsfritt i havn, er med på å rydde havbunnen.

Skal vi virkelig klare å løse de miljøutfordringene som plastmaterialene skaper i dag, så må vi gå til kilden av problemet.

Alle aktive aktører, inklusive leverandørindustrien, vet at alle redskaper som brukes i fiskeri og akvakultur har begrenset servicetid og at de byttes ut etter få år. Hvorfor skal man da bruke materialer som nærmest har uendelig levetid, og som vil føre til at mange generasjoner fremover må slite med de ulempene?

Foruten at tapte fiskeredskaper eller deler av slike fører til utilsiktet beskatning på våre ressurser, så vil fiskeriaktiviteten legge igjen betydelige mengder med mikroplast på grunn av mekanisk slitasje på redskapene. Vi må derfor komme lenger enn bare å drive opprydding av tapte redskaper.

Nye materialer:

På Norges fiskerihøgskole er vi i gang med et åtteårig prosjekt, SFI Dsolve: Et senter for forskningsbasert innovasjon. Det er finansiert av Norges forskningsråd, industripartnere og UiT der målsettingen er å utvikle bio-nedbrytbar plast til anvendelse i fiskeri og akvakultur.

Målet med senteret er å utvikle teknologier og nye miljøvennlige produkter, forbedre forvaltnings-vilkårene og fremme innovasjoner som gjør det mulig for plastbaserte verdikjeder å bli mer sirkulære og ressurseffektive. Dette vil redusere karbon- og klimagassavtrykkene og være i tråd med FNs klima-, energi- og bærekraftsmål.

Vår arbeidshypotese er at utfordringene med marin plastforsøpling forårsaket av fiskeri- og havbrukssektorene, kan reduseres betydelig dersom tradisjonell plast i disse sektorene erstattes med nye biologisk nedbrytbare materialer.

Ingen snarveier:

Marin forsøpling skaper utfordringer for mange sektorer inklusive fiskerier, men det finnes ingen «enkle» løsninger. Forskning og utvikling av nye materialer vil ta tid der dokumentasjon av effektene i fiskeriene blir viktige.

Det stilles særlige krav til at de nye materialene skal være biologisk nedbrytbare i marint miljø, samtidig som de må ha tilnærmet de samme brukeregenskaper og effektivitet som dagens petro-baserte materialer.

De nye materialene forhindrer ikke forsøpling som sådan, men med raskere nedbrytningstid og kun mineraler, vann og CO₂ som sluttprodukt vil skadeeffektene bli betydelig redusert.

Kostnadene ved å redusere og på sikt unngå spøkelsesfiske og tilførsel av petro-basert plast på makro- og mikronivå til det marine miljøet, er ikke kjent. Men alle «stener må snus» for å løse et av vår tids store miljøproblem.