Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I den siste tiden har det kommet uvanlig mange forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Noen endringer er også vedtatt. Her vil jeg skrive litt om noen av de forslagene til endringer som er fremmet, og også litt om endringer som allerede er vedtatt av Stortinget.

Gjesteskribenter arbeidsliv: Rune Dyrvik

Intrafish og Fiskeribladet sine gjesteskribenter skriver kommentarer om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Rune Dyrvik som skriver. Han er advokat og fagsjef arbeidsliv i Sjømat Norge, og jobber med arbeidsrettslig rådgivning, tarifforhandlinger og HMS.

I en tidligere kommentar skrev jeg om en NOU om fremtidens arbeidsliv, det såkalte Fougner-utvalget. Dette var et offentlig utvalg som gjennomgikk og kom med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Flere av utvalgets forslag er nå enten kommet som lovendringer eller fremlagte lovforslag.

De siste forslagene til endringer følger av Prop. 14 L (2022-2023), som ble fremlagt 18. november i fjor.

Plikt til å tilby annet passende arbeid

Her foreslår regjeringen flere endringer som omfatter konsern. For det første foreslås det at plikten til å tilby annet passende arbeid ved nedbemanning også skal gjøres gjeldende for andre selskaper i et konsern.

I dag er utgangspunktet at plikten til å tilby annet passende arbeid er avgrenset til det enkelte selskap der vedkommende er ansatt. Etter forslaget vil arbeidsgiver også måtte tilby annet ledig arbeid i andre virksomheter i konsernet. Det åpnes for at arbeidsgiver kan gjøre en viss avgrensning av hvilke selskaper i konsernet dette skal gjelde for. Dessuten vil plikten bare tre inn dersom det ikke er passende arbeid i det selskap der vedkommende er ansatt.

Det foreslås en tilsvarende utvidelse av fortrinnsretten til ny ansettelse, slik at en arbeidstaker som er sagt opp pga. virksomhetens forhold vil ha fortrinnsrett til stillinger, både i det selskap vedkommende er sagt opp fra, men sekundært også i andre ledige stillinger i konsernet.

Forslaget er begrunnet med at selskaper i konsern ofte er styrt av morselskapet og at det selskapet som tar beslutningen også må bære ansvaret for konsekvensene. Hvis forslagene blir vedtatt, vil nok dette medføre at nedbemanninger i konsernforhold vil bli mer arbeidskrevende for arbeidsgiver og det vil sikkert også innebære flere rettslige tvister.

Proposisjonen inneholder også forslag til regler om plikt til informasjon og drøfting i konsernforhold.

Arbeidstakerbegrepet og vernetjenesten

Et annet forslag går ut på å presisere arbeidstakerbegrepet i loven, ved å klargjøre skille mellom arbeidstaker og oppdragstaker. Dette gjøres ved at sentrale momenter i vurderingen av denne grensegangen tas inn i lovteksten.

De to momentene som skal tas inn er «hvorvidt vedkommende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon», samt om «vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.» Det foreslås også en bevisbyrderegel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Så foreslås det også å senke grensen for hvilke virksomheter som skal ha arbeidsmiljøutvalg og verneombud. Grensen for arbeidsmiljøutvalg foreslås senket fra bedrifter med 50 ansatte, til bedrifter med 30 ansatte. Grensen for verneombud foreslås senket fra bedrifter med 10 ansatte, til bedrifter med 5 ansatte.

Midlertidig ansatte

Når det gjelder midlertidig ansatte, har vi allerede fått en lovendring som opphever den generelle adgangen til midlertidig tilsetting uten vilkår, som tidligere sto i § 14-9, 2. ledd bokstav f). Denne inneholdt kompliserte kvote- og kvalifikasjonsregler og ble lite benyttet. Den var også foreslått opphevet av Fougner-utvalget.

I proposisjonen som nå er fremlagt foreslås det at grensen for når en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt skal få rett til fast jobb, settes til tre år. Tidligere var denne tre år, der grunnlaget for midlertidig ansettelse var vikariater (14-9, 2, b), men fire år der grunnlaget var at arbeidet var av midlertidig karakter (bokstav a). Nå foreslås det altså at grensen i begge tilfeller blir tre år.

Vedtatte endringer om innstramning

I desember i fjor vedtok stortinget regjeringens forslag til innstramning av reglene om innleie. Disse regelendringen trer i kraft den 1. april 2023, med overgangsregler frem til 1. juli 2023.

Den viktigste endringen her er at adgangen til å leie inn fra bemanningsbyråer ved arbeid av midlertidig karakter oppheves.

Tidligere var adgangen til å leie inn fra bemanningsbyråer den samme som adgangen virksomheten selv hadde til å ansette midlertidig. Bestemmelsen om adgangen til innleie (§ 14-12) henviser til bestemmelsen om adgang til å ansette midlertidig i § 14–9. Nå fjernes henvisningen til § 14–9 bokstav a) «midlertidig karakter». Dette innebærer at det ikke lenger vil være mulig å leie inn ved et midlertidig behov som f.eks. sesongmessige svingninger.

Nå vil det kun være bedrifter som har tariffavtale med store fagforeninger som kan benytte bemanningsbyråer ved innleie i sesong. Dette forutsetter at de inngår avtale med de tillitsvalgte om slik innleie.

Kan fremstå som noe merkelig

Innstramning i innleieadgangen var ikke en del av Fougner-utvalgets forslag. I høringsrunden kom det inn betydelige motforestillinger mot disse endringene.

Mange bedrifter har benyttet innleie i sesong fordi det er lettvint måte å skaffe arbeidskraft på. Det kan være enklere for bedriften å kontakte et bemanningsbyrå i stedet for å ansette selv.

Lovendringen rammer også bemanningsbransjen. Her har dette allerede medført at mange er blitt oppsagt. De ansatte i bemanningsbransjen har gjerne faste stillinger og etter at likebehandlingsreglene kom i 2013, har innleide hatt rett på samme lønns- og arbeidsvilkår som de ansatte i innleiebedriften. Nå vil alternativet lett bli midlertidig ansettelse i innleiebedriften. Det kan fremstå som noe merkelig at dette anses som bedre enn fast ansettelse i et bemanningsbyrå.

Som nevnt kan endringen innebære at det blir vanskeligere for bedriftene å skaffe seg arbeidskraft. Det blir spennende å se hvordan reglene vil virke og hvordan bedriftene vil tilpasse seg dem.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.