Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«En kunnskapsbasert tilnærming der hensyn til miljø veier tungt skal være førende for norsk havbunnsmineralnæring. Forutsetningen for eventuell utvinning er at dette må baseres på føre-var-prinsipper, en forsiktig tilnærming og tilstrekkelig kunnskap om det aktuelle området.».

Fredrik Myhre, leder for havteamet i WWF Verdens naturfond. Foto: WWF Verdens naturfond

Slik lyder vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte. Med AUF i spissen belyste landsmøtet de enorme kunnskapshullene vi har om naturen i dyphavet og den manglende forståelsen av konsekvensene en ny havbunnsmineralindustri kan ha på den sårbare naturen.

AUF var også tydelig på at konsekvensene på fiskeri ikke er utredet tilstrekkelig, og at den nye industrien har potensial til å true fiskeribestander og introdusere giftige materialer inn i næringskjedene.

Vi har svært lite kunnskap om naturen i dyphavet. Det vi likevel vet, er at naturen i dypet er unik og frem til i dag er den nærmest urørt av oss mennesker.

Verdens siste villmark

Dyphavet er en av verdens siste villmarker. Dyphavet er også verdens største karbonlager og spiller en sentral rolle i jordas klimaregulering. I tillegg påvirker livet på havbunnen også fiskeriene siden havforskerne tror at det er en betydelig kopling mellom artene i dypet og de som svømmer rundt i vannmassene over.

Mineralutvinning på norsk sokkel vil krysse grenser og areal med norske fiskerier. mineralkart. Foto: OED/Sildelaget

Havforskningsinstituttet er tydelig på at vi må få på plass mer kunnskap om livet i dyphavet før vi kan vurdere å åpne for ny industri. Også Norges Fiskarlag og Fiskebåt har fremhevet at beslutningsgrunnlaget for åpningsprosessen til regjeringen er tynt, og at det er altfor tidlig å kunne åpne for en eventuell gruvedrift på havbunnen nå.

Fiskeridirektoratet trekker blant annet frem i sine innspill at det vi ta tid å få tak i datamateriale fra andre kyststater som fisker i området, og at det derfor er langt fra en fullgod utredning av fiskeriaktiviteten i området.

Det betyr at vi må trå svært varsomt, vise ansvar og følge føre-var-prinsippet.

Hensyn til miljø skal veie tungt

Vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte sier at man skal ha en kunnskapsbasert tilnærming der hensyn til miljø skal veie tung.

Området som er foreslått åpnet for gruvedrift på havbunnen tilsvarer 85 prosent av Norges landareal, og er på størrelsen med Tyskland. Vi mangler kunnskap om 99 prosent av området. Miljødirektoratet har konkludert med at mangelen på kunnskap gjør at det ikke foreligger juridisk eller faglig grunnlag for å vurdere åpning. Dette kommer også tydelig frem i miljøvirkningsstudiet til konsekvensutredningen som er gjennomført av Olje- og energidepartementet der det står: «På grunn av manglende kunnskap om faunasammensetning og -forekomst i utredningsområdet er det ikke hensiktsmessig å vurdere en samlet påvirkning ved havbunnsmineralvirksomhet».

Hvis Arbeiderpartiet skal følge vedtaket fra landsmøtet og ha en kunnskapsbasert tilnærming der hensyn til miljø skal veie tungt, kan vi ikke gjennomføre en åpning basert på en konsekvensutredning som sier at man ikke klarer å gjøre en vurdering av miljøkonsekvensene på grunn av manglende kunnskap.

Føre-var skal komme naturen til gode

Vedtaket på Aps landsmøte legger også opp til en forsiktig tilnærming der man skal følge føre-var prinsipper.

Slik Havbunnsmineralloven står i dag, er det ikke mulig å kun åpne for leting, selv om flere liker å fremstille det slik. Det betyr at skal man vurdere virkningene av aktivitet i området som skal åpnes for gruvedrift, må man kunne vurderer virkningene for både utvinning og leteaktivitet.

Det betyr en helhetlig forståelse av konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan ha, for eksempel på fiskeriene, men også på naturen i dyphavet.

Når denne kunnskapen mangler, viser Ap-vedtaket til at man skal følge føre-var-prinsipper. Føre-var-prinsippet sier at «når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Med andre ord: har man ikke kunnskapen til å vurdere virkningene, skal vedtaket gå i naturens favør.

Åpningen må stanses

Summen av alt dette er tydelig; konsekvensutredningen til Olje- og energidepartementet viser at vi ikke har kunnskap om konsekvensene på miljø, og føre-var-prinsippet betyr at vedtak da skal gå i naturens favør.

Aps landsmøte har tydeliggjort at man skal ha en forsiktig og kunnskapsbasert tilnærming der man legger føre-var-prinsipper til grunn, og at hensyn til miljø skal veie tungt. Da er den eneste løsningen å stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen til man har nok kunnskap til å vurdere virkningene. Hvis Ap ikke gjør dette, bryter de med eget vedtak.

Og Arbeiderpartiet har vel tenkt å være et ansvarlig regjeringsparti som følger eget landsmøte?