Dette er en utfordring for tradisjonelle fiskerier som ofte har store sesongsvingninger. Det gjelder også for torsk. For å sikre markedene forutsigbare leveranser av fersk torsk av høy kvalitet, har det vært forsøkt med både oppdrett og levendelagring av torsk hvor fisken kan slaktes i takt med etterspørselen.
Må lønne seg
Sammenliknet med oppdrett hopper levendelagring bukk over yngel- og oppvekstfasene i oppdrett. Samtidig er også kostnadene forbundet med levendelagring høyere enn ved tradisjonell fangst. For at levendelagring skal være liv laga, må det lønne seg.
Vi har undersøkt om levendelagret torsk oppnår en merpris, en såkalt prispremie, sammenliknet med tradisjonelt fanget torsk og i hvilken grad denne varierer over tid.
I Norge har levendelagring av torsk foregått i liten skala siden slutten av 1800-tallet når seilskip lagret fisk levende ombord mot slutten av lange turer. Den levende fisken ble landet i Grimsby i England og oppnådde svært høye priser sammenliknet med resten av fangsten som gjerne var saltet.
Siden har det vært vanskelig å få til levendelagring i større kvantum, men rundt tusenårsskiftet ga forbedret teknologi for fangst og lagring høyere overlevelse for levendelagret torsk. For å stimulere til økt aktivitet, ble det innført en midlertidig kvotebonus i 2008 som innebar at kun 80 % av levendelagret torsk ble trukket av fiskerens torskekvote.
Opp og ned i landinger
Dette hadde ikke ønsket effekt og i 2013 ble bonusen økt slik at kun 50 % av fiskers kvote ble belastet ved levendelagring. Dette ga et oppsving i landingene av levende torsk og i toppåret 2018 ble nesten 7000 tonn torsk lagret levende. En nedtrappingsplan ble vedtatt med den begrunnelse at næringen etter hvert måtte stå på egne bein og i 2019 ble bonusen redusert til 40 % og videre til 30 % i 2020. Dette førte til en nedgang i lagringsaktiviteten.
Vanskelig å prise
Fordi fartøyene involvert i levendelagring også fisker på tradisjonell måte, og fordi de også fisker andre arter i løpet av et regnskapsår, er det vanskelig å fremskaffe gode data om kostnadene ved levendelagring. Vi har imidlertid sammenliknet prisene som oppnås for den levendelagrede fisken med priser for tradisjonelt villfanget torsk.
Resultatene viser at den levendelagrede torsken i perioden 2015–2020 i gjennomsnitt oppnådde 26 % høyere pris enn villfanget torsk. Men prispremien varierte sterkt mellom årene inkludert i studien. For eksempel fant vi ingen prispremie i 2017 og knapt 5 % prispremie i 2018, når landingene til levendelagring var høyest. At levendetorsken ikke oppnådde særlig bedre priser enn tradisjonelt landet torsk disse årene, kan forklares med utfordrende markedsforhold og at tilgangen på gode lagringsanlegg, som primært eies av kjøper, var begrenset.
Siden fisker ofte eier fisken frem til slakting, er gode lagringsfasiliteter og rutiner for røkting og fôring viktig for overlevelse og endelig pris til fisker. Dette kombinert med høye torskepriser kan ha ledet fiskere til å akseptere prisene som ble tilbudt i 2017 og 2018.
Betydelig betalingsvilje
Den høyeste prispremien på 67,5 % fant vi i 2020, året da koronapandemien startet. Mens prisene for tradisjonelt villfanget torsk stupte våren 2020, i takt med nedstengning av restaurantmarkedet i Europa og sterkt redusert etterspørsel etter fersk torsk, holdt prisene for levendelagret torsk seg stabilt høye.
Dette kan tilskrives at fiskere vanligvis inngår avtaler for årets leveranser av levende torsk tidlig på vinteren. I 2020 var derfor slike avtaler inkludert priser inngått, før pandemien startet i mars. Pandemien førte til stengte restauranter og fallende etterspørsel med tilhørende prisfall for de fleste produkter, men altså ikke for levendelagret torsk.
Er levendelagring av torsk liv laga? Resultatene viser en betydelig betalingsvilje for levendelagret torsk sammenliknet med villfanget torsk. Men prisene som oppnås er tydeligvis ikke nok til å opprettholde aktiviteten når kvotebonusen reduseres. I 2020, da prispremiene var på sitt høyeste, sank lagringsaktiviteten.
Samtidig ble kvotebonusen redusert, noe som tyder på at uten en sjenerøs kvotebonus så vil aktiviteten fortsette å avta. I håp om å snu nedgangen i lagringsaktiviteten har myndighetene reversert nedtrappingsplanen for kvotebonusen og økt bonusen til 40 % i 2023. Tallene for levendelagring så langt i 2023 tyder på at lagringsaktiviteten er på vei å øke igjen. Det tar tid å bygge en ny næring. Det skal investeres i teknologi og kompetanse, spesielt i landindustrien, og ikke minst tar det tid å bygge marked.
