En ny rapport fra Nofima viser betydningen fiskeindustrien har for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. I 20 av landets kommuner står villfiskbasert fiskeindustri for mer enn 10 prosent av de sysselsatte i privat sektor.
Det er i Finnmark at villfiskindustrien har aller størst betydning for sysselsettingen. I hele fylket utgjør den hele 6,9 prosent av sysselsettingen i privat sektor. For Nordland er tallet 3,4 prosent.
I ni av fylkets 19 kommuner utgjør den mer enn 10 prosent. Aller øverst troner Gamvik, Hasvik og Båtsfjord med henholdsvis 44, 40 og 39 prosent.
– Rapporten viser at fiskeindustrien er utrolig viktig for mange kommuner, spesielt i Nord-Norge. Den gir et betydelig bidrag til lokalsamfunnene både når det gjelder sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter, sier Roy Robertsen, seniorforsker og prosjektleder for arbeidet som er gjort på oppdrag for Sjømat Norge, i en pressemelding.
Værøy, Røst og Træna
Betydningen strekker seg fra direkte sysselsetting i fiskeindustrien til indirekte ringvirkninger i andre deler av samfunnet. Rapporten tar bare for seg den landbaserte villfiskindustrien.
Utenom Finnmark trekker Robertsen fram Værøy, Røst og Træna i Nordland som de mest spesielle eksemplene, der villfiskindustri står for henholdsvis 61, 55 og 47 prosent av den private sysselsettingen.
- I 2021 landet den norske fiskeflåten 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr, en marginal nedgang på 1 prosent fra året før. Imidlertid økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner, og nådde 23,9 milliarder kroner.
- Den samlede direkte verdiskapingen i villfiskindustrien i 2021 var på 6,8 milliarder kroner. Pelagisk konsumindustri har den største verdiskapingen, med en direkte verdiskaping på over 1,8 milliarder kroner.
- Inkludert ringvirkninger var den samlede sysselsettingen for villfangstbasert sjømatindustri hele 13.900 sysselsatte i 2021, med Nordland og Møre og Romsdal som de viktigste regionene.
Fiskeindustrien skaper betydelige ringvirkninger langs kysten. Nordland topper listen med 2325 sysselsatte, etterfulgt av Møre og Romsdal med 2082, Finnmark med 1514 og Troms med 985.
Nofima viser i sin rapport til at det i 2021 var det om lag 5900 årsverk i villfiskindustrien under ett med rundt 8200 sysselsatte. Det tilsvarer om lag 72 prosent årsverk per sysselsatt.
Selv om det er stor aktivitet i fiskeindustrien, har den sine utfordringer: Det var en liten fangstreduksjon fra året før, men førstehåndsverdien økte med 4,5 prosent til 23,9 milliarder kroner.
Utfordrende bunnlinje
Fiskeribladet tok nylig en gjennomgang av hvordan fjoråret gikk resultatmessig for 20 mottak i Finnmark. Den viste at kun fire mottak gikk i overskudd i 2022.
– Bunnlinjene til de fleste fiskeindustribedriftene er en utfordring, sier forsker Audun Iversen.
Han viser til at resultatgraden det siste tiåret er 0,9 prosent, mot over 11 prosent i norsk industri generelt.
– Men det finnes noen lyspunkter. De siste årene har pelagisk konsumindustri hatt betydelig bedre resultater enn de har hatt tidligere, sier han.
Markante forskjeller
Som i all industri er det stor spredning på bedriftsnivå, og også markante forskjeller på bransjenivå, viser Nofima til. Klippfisk- og tørrfiskprodusentene har lenge vært blant de mest lønnsomme bransjene, men begge hadde et vanskelig år i 2020.
Fiskeribladet omtalte nylig at klippfisk-konsernet Jangaard Export bikket 2 milliarder i inntekter i fjor og resultatet før skatt endte på 113,5 millioner. Selskapet tok ut 35 millioner i utbytte.
Fjoråret var også godt for Sufi og Ole Olsen. Tørrfisk er som Iversen påpeker lønnsomt, og bedriften hadde en omsetning på nær 400 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på over 34 millioner kroner.
Les også
- Høy bunkerspris og lave melpriser ødela mye for «Endre Dyrøy»
- 62 rederi håvet inn fisk for 5,6 milliarder – makrellen var gull for «Hardhaus»-rederiet
- Gikk i minus, men tok ut millionlønn
- – Det var fulle lagre. Vi måtte si nei til mange båter i fjor også
- Vi sjekket 18 industribedrifter. Fem tok mesteparten av kaka.
