Myklebust Verft løftet omsetningen til 1,3 milliarder

Selv om 2023 tegner til å bli noe roligere, opplever verftet stor pågang i markedet.

– Dette kommer bredt i flere segmenter, og vi må egentlig tilbake til før oljenedturen, åtte til ti år tilbake, for å se tilsvarende pågang, sier Leiv Sindre Muren til Kystens Næringsliv.

Han er konstituert daglig leder ved Myklebust verft, etter at toppsjef Lars Conradi Andersen i januar gikk over til Rem Offshore.

– Det er veldig mye spennende på gang, og jeg er mindre bekymret for at kapasiteten skal stå tom.

1,3 milliarder kroner

Årsregnskapet for 2022 viser at totalt 22 prosjekter ga et driftsresultat på 104,6 millioner kroner fra en omsetning på nesten 1,3 milliarder kroner. Det er nær en halv milliard opp fra 2021. Da endte også driftsresultatet på minus 91,7 millioner kroner.

Verftet sysselsetter vanligvis 130 ansatte og fire lærlinger. Store oppdrag har imidlertid sendt nesten 700 mennesker inn forbi verftsportene. Muren merker godt at arbeidsmarkedet har forandret seg.

– Det er litt mer utfordrende, og vi merker spesielt at det er vanskeligere å få arbeidskraft fra Polen og Litauen, som vi er avhengig av ved høy aktivitet. I fjor gikk det heldigvis stort sett greit.

Mye vindkraft

Spesielt havvind peker seg slik Muren ser det ut som en viktig driver fremover, sammen med øket aktivitet i den mer tradisjonelle offshorenæringen.

– Det er fra vindkraftnæringen det er mest forespørsler akkurat nå. Sammen med olje- og gass og fiskeriene, er de i ferd med å ta over etter stillstanden i brønnbåtsektoren. Prognosene sier at det vil skje mye fremover, og vi ser ikke bort i fra at dette også vil gjelde ombygging av offshorefartøy for oppdrag og i møte med fremtidens miljøkrav. Få båter ligger i opplag, og flåten er etter hvert eldre.

Firedoblet inntjeningen etter økning i oppdrag på russiske fiskebåter

Les mer

Det er ett område det vil skje mye på på, mener Muren. Med en stadig livskraftig oljesektor og et gryende havvindmarked er det nemlig én trend han har merket seg.

– Vi ser indikatorer på flere kombinasjonsfartøy. Stort behov for snarlige installasjoner betyr at flere vil vurdere kombinasjonsløsninger mellom oljeservice og havvind.

Reddet av brønnbåt og miljø

Det er imidlertid to andre segment som ikke bare reddet fjoråret, men også ga et etterlengtet rekordresultat.

– I april overleverte vi den siste av fire brønnbåter til Sølvtrans, og nylig sluttførte vi en omfattende hybridifisering og skrogombygging av hurtigruten «Kong Harald», sier Muren.

Brønnbåtoppdragene var samtidig en del av forklaringen på at spesielt 2021 ble et tøft år for verftet.

– Vi startet den første kontraheringen i 2019 og opplevde raskt en kombinasjon av høye priser, forsinkelser i forbindelse med pandemien og generelt lave marginer i prosjekter.

Høsten 2021 startet Myklebust verft arbeidet med å få bedre oversikt over egen økonomi og portefølje.

– Den oversikten fikk vi god kontroll på frem mot februar året etter. Bedre inntjening på de to siste brønnbåtene og god ordreinngang ga i tillegg det løftet vi trengte.

Japans havvindsatsing ser til Norge når de skal gjøre egen industri kampklar

Les mer

Avventende for grunnrente

Flere brønnbåtoppdrag lar imidlertid fortsatt vente på seg.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Sølvtrans, som er åpne om at de ønsker flere nybygg. Samtidig er nok både de og resten av bransjen avventende opp mot grunnrenteskatten, sier Muren.

– Is i magen?

– Styrken vår er at vi behersker flere segmenter og vil kunne ta ett bredt spekter av oppdrag.

Ett slikt segment er miljøombygging. Myklebust verft har nylig gjennomført slike oppdrag for begge de to hurtigrutene «Richard With» og «Kong Harald».

– Det avhenger i stor grad av om myndighetene gir insentiv til rederne, men kravene om utslippsreduksjon er helt klart en driver. Vi håper på flere slike oppdrag fremover, sier Muren.

Tillit til Norge

– Hva gjorde dere aktuelle for jobben?

– Tilliten til kvalitet og leveringspresisjon fra norske verft er høy, opplever jeg. For vårt vedkommende har vi i tillegg hatt et langvarig, godt samarbeid med Kongsberg Maritime.

Det er Kongsberg som har hatt ansvaret for fremdriftsløsningene og modifiseringen av skroget på hurtigruteskipene.

– De har hatt det tekniske ansvaret, og vi har levert på produksjonskompetanse, sier Muren om det han karakteriserer som et «oppdrag ikke var uten sammensatte utfordringer».

– Men som vi i samarbeid løste godt.

– Hvordan kan myndighetene legge til rette for flere oppdrag?

– Jeg mener det er rett å i større grad vektlegge HMS, arbeidsforhold og allmenngjøring. Ikke bare pris.