Dette sier rapporten:

Havnæringene utgjør en stor andel av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. I perioden 2013–2020 utgjorde den samlede andelen 36,3 % (22,3 milliarder kroner) av totalen (61,4 milliarder kroner) og har i angitte tidsrom variert fra 29,3 % til 45,8 % som andel av totalen.

OECD anslo i 2016 at den globale havøkonomien ville dobles innen 2030 sammenlignet med 2010, og ha vokst til 40 millioner arbeidsplasser. Det kan by på store muligheter for videre blå vekst innenfor næringer der Norge har særlige fortrinn og flere verdensledende aktører.

Havnæringene har tatt store steg i løpet av regjeringsperioden, og havbruksnæringen er et godt eksempel på dette. Havbruk lenger til havs gir økte produksjonsmuligheter. Teknologiutviklingen i havbruksnæringen går raskt. Utviklingen drives både av forskningsmiljøer, og næringens behov for å løse miljøutfordringer som rømming og lakselus.

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling blir en viktig satsing fra 2021 frem mot 2030, og Norge spiller en aktiv rolle. Dette blir et globalt løft for å heve kunnskapen om havene.

Oppmerksomhet på bærekraft og sirkulære løsninger øker. EU vektlegger nå en grønn omstilling hvor både produksjonen og produktene må dokumentere sin bærekraft. Norge deltar for fullt i EUs forskningssamarbeid Horisont Europa, der det er flere blå satsinger i perioden 2021–2027.

I kjølvannet av petroleumsnæringen vokser det frem nye næringer til havs. Regjeringen åpnet 1. januar 2021 områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for fornybar energi til havs. Et av målene med den norske politikken for vindkraft til havs er å bygge opp under norske eksportbedrifters mulighet til å konkurrere i et voksende internasjonalt marked, samt legge til rette for god ressursforvaltning på sikt.

CO2-håndtering vil også bidra til utslippskutt og nye arbeidsplasser. Regjeringens satsing Langskip, der CO2 fanges fra Norcems sementfabrikk i Brevik og eventuelt fra Fortum Varmes avfallsforbrenningsanlegg i Oslo og lagres under havbunnen på norsk sokkel, er en norsk storskala demonstrasjonsprosjekt som inkluderer fangst, transport og lagring av CO2.

Regjeringens hydrogenstrategi ble lansert i juni 2020, og peker ut retningen for den videre satsingen på hydrogen. Et veikart for den videre hydrogensatsingen lanseres 11. juni, i en melding til Stortinget om langsiktig verdiskaping av norske energiressurser. Hydrogen er særlig aktuelt for skipsfarten, da det muliggjør seilaser hvor batterier ikke strekker til.

Digitalisering, teknologi og kompetanseføring gir synergi mellom havnæringene. OPS Sjømat (offentlig privat sektorutvikling) – verdikjede havbruk ble etablert i august 2020 og skal blant annet være en pådriver for digitalisering og deling av data i oppdrettsnæringen. Målet er å utvikle og ta i bruk digitale løsninger som verktøy for å øke verdiskapingen i næringen, samtidig som myndighetene får data som er nødvendige for effektiv og god forvaltning.

Havpanelet la i desember 2020 frem sine konklusjoner og en ambisiøs handlingsplan for bærekraftig havforvaltning globalt. Havpanelets anbefalinger er et sentralt utgangspunkt for regjeringens arbeid med havspørsmål.

Solberg: – Utviklingen av havnæringene må ta hensyn til bærekraft og miljø