Skjæran ser på lovendringer for plassering av anlegg med nye arter

Det var i en paneldebatt på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø at alger ble trukket fram som en av de mest lovende marine næringene for økt matproduksjon i verden. Årlig produseres det 30 millioner tonn med alger i verden, og denne bør dobles, mener administrerende direktør Olavur Gregersen i Ocean Rainforest.

Han har mer enn 20 års erfaring som gründer og har spesialisert seg på utvikling innen nye havbaserte næringer.

Utfordringene som møter bedrifter som vil starte med algeproduksjon i Norge er større enn det å få finansiert oppstart av slik produksjon, mener Gregersen.

Hindres av lovverk

Gregersen ble også supplert av Merete Kristiansen, som er administrerende direktør i Akvaplan-niva. Hun utfordret fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) på å se på lovverket for å etablere anlegg som kan produsere alger i norske kystområder. Et lovverk som er laget for lokalisering av oppdrettsanlegg for laks og andre fiskearter, og ikke for alger som har helt andre påvirkninger på miljø og fjordsystemer.

Både hun og Gregersen viste til at med produksjon av alger kan sjøområdene bidra til å forbedre miljø og klimaforhold, ved at alger tar opp CO₂, hindrer forsuring av havet og skaper gode vekstområder for fisk og andre organismer i sjøen. Dessuten kan algeproduksjon både dekke behovet for økt matproduksjon og for å øke produksjonen av fôr til husdyr og fiskeoppdrett, viste Gregersen til.

– Men vi trenger en offentlig satsing på utviklingen av nye marine arter, etterlyste Kristiansen.

Arbeider med lovverket

Skjæran svarte at arbeidet med å se på algeregelverket allerede er i gang. Han understreket imidlertid at plassering av virksomheter i kystområdene i Norge først og fremst er et lokalt anliggende, som krever godkjennelse og innpass i lokale arealplaner.

Samtidig viste Skjæran til at det er lange tradisjoner i Norge for å utvikle nye næringer i et samarbeid mellom private bedrifter og det offentlige. Lakseoppdrett og et fortsatt avlsarbeid på torsk er eksempler på det. Men for å få til en vekst innenfor nye marine arter trengs det både tilgang på arealer og markeder, påpekte Skjæran.

EU-kommissær for miljø, fiskeri og hav, Virginijus Sinkevičius, snakket også om et ønske om å øke utnyttelse av havområdene for å møte behovet både for matproduksjon og å forbedre miljø og klimaforhold.

Han viste til EUs forskningsprogram Horizon, som er et av verdens største forskningsprogram, som nettopp er ment for utvikling av nye bærekraftige virksomheter.

Satses i Canada

Susan Hunt jobber med teknologiutvikling ved et nylig etablert senter i Canada, Canada's Ocean Supercluster. De har på kort tid fått på plass en satsing med 350 millioner amerikanske dollar på aktiviteter tilknyttet ulike havnæringer. Dette svarer til cirka 3,3 milliarder kroner.

Hun viste til tilsvarende utfordringer i Canada med lovverk og bruk av havområdet, men kunne også vise til at Canada ser på utviklingen av næringsvirksomheter i havområdene som et satsingsområde for landet.