Fra nyttår skulle båter mellom 10-10,99 meter største lengde begynne med sporing og rapportering. Og nylig ga fiskeriminister Bjørnar Skjæran klar beskjed om at det ikke var aktuelt med en utsettelse for denne flåtegruppe - slik Norges Fiskarlag har krevd.

Men nå melder Norges Kystfiskarlag at kravene for denne flåten er utsatt til 1. april. Nærings- og fiskeridepartementet og fiskeriminister Bjørnar Skjæran bekrefter nyheten overfor Fiskeribladet.

Kystfiskarlaget melder om utsettelsen i en pressemelding fredag:

«Vi er svært glad over at regjeringspartiene sammen med SV, etter påtrykk fra Norges Kystfiskarlag, har konkludert med at vedtaket fra revidert budsjett ikke er fulgt opp i tråd med intensjonen. Det at man derfor utsetter innføringen for flåten mellom 10 og 11 meter til 1. april er en naturlig konsekvens for å gi forvaltningen tid til å kunne godkjenne utstyr fra flere leverandører», sier styreleder Tom Vegar Kiil i meldingen.

Tom-Vegar Kiil i Kystfiskarlaget kan smile lurt nå som han har fått politisk gjennomslag for sporingssaken. Her sammen med Helga Pedersen under reguleringsmøtet hos Fiskeridirektoratet i Bergen 9. november 2022. Foto: Robert Nedrejord

– Gir litt mer tid nå

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) bekrefter utsettelsen overfor Fiskeribladet fredag.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått en enighet mellom regjeringspartiene og SV. Det gir oss litt mer tid nå. Vi får tre ekstra måneder. Vi har også en god dialog med Norges Fiskarlag, og har avtale om å møte dem om dette. De ba om et møte, og det får de.

Han viser til at det allerede er gjort flere forenklinger rundt sporing og rapportering siden han startet som fiskeriminister, blant annet innen økonomisk støtte og rundt satellittbruk.

– Vi har mer enn halvert antall operasjoner, til kun tre meldinger, og det er nå bare én av båtene som må rapportere ved samarbeid om lyssetting, opplyser Skjæran.

Han viser også til innførelsen av tilskudd på 7000 kroner per fartøy til kjøp av satellittutstyret, samt at det er avklart at båter som fisker kystnært kan unntas fra satellittabonnement under gitte forutsetninger.

– Jeg har fått med meg at mange har ment reglene har vært for stramme. Nå skal vi bruke de neste ukene til å gå noen runder, sier han.

Bjørnar Skjæran (Ap) avviste nylig en utsettelse for flåten. Nå har han snudd. Foto: Anders Furuset

– Du har tidligere avvist utsettelse rimelig kontant overfor oss. Ser du på dette som et tap?

– Overhodet ikke. Det viktig å lytte til reaksjonene som kommer inn. Det viktigste for meg er at vi får en treffsikker løsning, som er i tråd med intensjonen og bakgrunnen for sporing og rapportering.

– Nå får jeg tid til å gjøre den jobben. Det er positivt at vi har landet en god løsning som gir oss bedre tid, sier han.

– Sist du avviste utsettelse overfor oss var 25. november. Hvorfor har dere snudd nå?

– Da hadde jeg nettopp tatt en beslutning som innebar ganske store forenklinger. Da ønsket jeg å se hvordan disse ble mottatt, sier Skjæran.

Fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, forteller at hun er veldig glad for avgjørelsen.

– Jeg har hatt tett dialog med Kystfiskarlaget i denne saken, og er veldig glad for løsningen. Nå skal vi jobbe nærmere med dette gjennom utsettelsen, sier hun til Fiskeribladet.

Ordlyden i enigheten

Politisk rådgiver i Sosialistisk Venstreparti (SV), Hege Skarrud, videresendte fredag en epost til Fiskeribladet, der enigheten mellom regjeringspartiene og SV er gjengitt:

«Flertallet ber regjeringen be Fiskeridirektoratet akseptere større fleksibilitet med å akseptere korte tidsperioder uten dekning på mobilnett, uten at det utløser krav om satellitt-tilgang. Det kan vurderes for eksempel sammenhengende perioder på inntil 4 timer, og flere perioder på til sammen 12 timer i løpet av et døgn, så lenge data lagres og sendes når mobildekning gjenopptas. Innføring av krav om sporing- og rapportering for flåtegruppa mellom 10 og 11 meter utsettes til 1. april 2023, slik at disse endringene kan utformes. Flertallet mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjennomført.»

– Sabla god følelse

Nå feirer Kiil i Kystfiskarlaget:

– Vi har jobbet løpet løpende med dette. Sporing og rapportering er det jeg har brukt mesteparten av tiden min på de siste 15 månedene. For myndighetene er dette egentlig en fillesak, men saken har stor betydning for de minste, sier han.

Han forteller at han har brukt alle sine politiske kanaler i saken.

– Om det stemmer at dere har en seier i dette: hva tenker du om det?

– Det er veldig positivt. Det gir en sabla god følelse at politikerne faktisk lytter til oss.

Nye sporings- og rapporteringskrav
  • Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at alle norske fiskefartøyer skal ha sporing og rapportering om bord i form av VMS (Vessel Monitoring System) og ERS (elektronisk rapporteringssystem).
  • Systemene sender kontinuerlig data om fiskefartøyenes aktivitet til Fiskeridirektoratet og andre myndigheter som blant annet skal bruke informasjonen i kontrollsammenheng.
  • Flåten over 15 meter har allerede slik krav, og kravene om montering av VMS og ERS innføres gradvis i flåtegruppene under denne lengden.
  • De nye kravene er en oppfølging av fiskerikontrollutvalgets utredning fra 2019 om framtidens fiskerikontroll. Formålet er å få data også fra den kystnære fiskeflåten, som grunnlag for kontroll, forskning og dokumentasjon.
  • Påbudet ble innført for fartøysgruppen mellom 11 og 15 meter 1. juli 2022. Så følger 10 til 10,99 meter 1. januar 2023 og 0 til 9,99 meter fra 1. januar 2024.