Oceana, som er en amerikansk stiftelse etablert i 1999, har gjennomført en studie av hvor mange av skipene i området der retthvalene holder til, som overholder den frivillige fartsgrensen på 10 knop.
Viktig faktor
Området er sør for øyen Nantucket, som ligger øst for New York, og er opprettet for å beskytte de truede nordatlantiske retthvalene, der det bare rundt 400 igjen. Mellom 22. januar og 6. mars 2020 oversteg mer enn 41 prosent av de 446 skipene som seilte i området den frivillige fartsgrensen. En grense som ble etablert av den amerikanske National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA) for å redusere risikoen for skade og død for disse hvalene.
Studier fant at fartøyets hastighet er en viktig faktor for kollisjoner med retthvaler i Nord-Atlanteren, og at å redusere fart til mindre enn 10 knop kan redusere risikoen for kollisjoner med 86 prosent.
Kollisjoner med skip er en av de to viktigste årsakene til skader og dødsfall på retthvaler. De er langsomme og svømmer rundt seks knop i timen, vanligvis nær vannoverflaten. De er også mørke i fargen og mangler ryggfinne, noe som gjør dem vanskelige å få øye på.
Ved normal hastighet kan ikke skip manøvrere for å unngå dem, og nord-atlantiske retthvaler svømmer for sakte til å kunne bevege seg ut av veien. Dette setter dem i stor risiko for å bli rammet, noe som kan føre til dødelige skader eller kutt fra propeller.
Bestanden falt
Oceana viser til at de nordatlantiske retthvalene har fått sitt navn siden de var de «rette» hvalene å jakte på, fordi de ofte ble funnet nær kysten, svømmer sakte og har en tendens til å flyte når de blir drept. De ble aggressivt jaktet på, og bestanden falt fra en topp, beregnet til 21.000 til kanskje færre enn 100 på 1920-tallet. Etter at hvalfangst av nordatlantiske retthvaler ble forbudt i 1935, økte bestanden til 483 individer i 2010. Dessverre har fremgangen siden snudd, skriver miljøstiftelsen på sin nettside.
