Sjømatdøgnet

Øker hysekvotene

Fiskeridirektøren har besluttet å refordele hyse nord for 62°N for å legge til rette for at totalkvoten kan utnyttes fullt ut. Det melder Fiskeridirektoratet fredag:

• Torsketrålerne gis ett maksimalkvotetillegg på 145 tonn. Dette innebærer maksimalkvoter på 650 tonn hyse pr. kvotefaktor.
• Seitrålerne gis ett maksimalkvotetillegg på 60 tonn. Dette innebærer maksimalkvoter på 275 tonn pr. fartøy.
• Konvensjonelle havfiskefartøy gis ett makismalkvotetillegg på 75 tonn. Dette innebærer maksimalkvoter på 325 tonn hyse pr. kvotefaktor.

Direktoratet minner om at fiske på maksimalkvotetillegget kan bli stoppet på kort varsel. Beslutningen har virkning fra og med i dag, fredag.

21. oktober, kl. 16.02 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Havyard skifter navn til Eqva

I en børsmelding fredag går det frem at styret i Havyard Group ASA foreslår å endre selskapets navn til Eqva ASA.

«Navneendringen reflekterer selskapets vekststrategi og den betydelige endringen som selskapet har gjennomgått», heter det i meldingen.

I meldingen forklarer selskapet at navnet Eqva kombinerer «EQ», forbokstavene i ord som «equal», «equity» og «equality» - likhet, eierskap og likeverd, og «VA» utgangspunktet for ordende «variasjon» og «verdi» «VA» bringer også assosiasjon til «Vann».

Forslaget til nytt navn vil bli fremmet til beslutning på en ekstraordinær generalforsamling 14. november 2022. Styremedlemmer med eierskap som representerer rundt 80 prosent av aksjene støtter forslaget og vil stemme for vedtaket, heter det i meldingen.

21. oktober, kl. 09.27 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Ny leder i Sjømatklyngen Senja

Aleksander Uteng (35) tar over når Thomas Bartholdsen gir seg som daglig leder i Sjømatklyngen Senja fra nyttår. Det skriver Folkebladet.

Uteng kommer fra Fjordgård og jobber i dag på Senja Montessoriskole.

– Jeg føler at jeg har noe å bidra med, og har jo gjennom årene utviklet noen nettverk som man kan dra nytte av i denne jobben. Det som er så bra med Sjømatklyngen, er at de tingene man jobber med ikke bare er for sjømatnæringa — det er for folk i hele regionen. Alt fra infrastruktur, tilflytting, og det å få et fagmiljø her på Senja, handler om de store tingene som kommer alle til gode, sier Uteng til Folkebladet.

21. oktober, kl. 08.40 – Silje Helene Nilsen
______________________________________________________________

Åpner Hardangerfjorden for fiske etter kystbrisling

Mandag 24. oktober åpnes Hardangerfjorden for kystbrislingfiske, melder Norges Sildesalgslag. Dermed utvides områdene for å fiske til hermetikkformål, og det fra klokken 20.00. Dette gjelder i statistikklokasjonene 08-20, 08-21 og 08-15. Sildelaget bemerker at fangster må holde kriterier som fremgår av brislingavtalen 2022.

21. oktober, kl. 07.56 – Silje Helene Nilsen
______________________________________________________________

Høye drivstoffpriser rammer europeiske fiskere hardt

Mange fartøy i småskala fiskerier i EU velger i økende grad å ligge til kai på grunn av de høye energi- og drivstoffprisene. Dette er bakgrunnen for at EUs fiskeriutvalg holder en offentlig høring om saken i neste uke, skriver fiskerforum.dk.

Ifølge innkallingen til høringen har den dramatiske prisøkningen rammet fiskerisektoren tungt over hele Europa. Mange fiskere har rett og slett ikke råd til å gå på havet. Fiskeriutvalget frykter at dersom situasjonen fortsetter, kan det ha ødeleggende innvirkning på flåtesegmentet. På lang sikt frykter de at hele fremtiden til EUs fiskerisektor står på spill.

I høringen skal tiltak diskuteres, men også alternative energikilder, som kan gjøre sektoren mindre sårbar for høye drivstoffpriser i fremtida.

19. oktober, kl. 09.50 – Silje Helene Nilsen
______________________________________________________________

Varsler ikke om seksuell trakassering

NRK har, i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Hun Fisker, gjennomført en spørreundersøkelse om seksuell trakassering i fiskerinæringen.

Nesten 80 prosent av dem som har blitt seksuelt trakassert på jobb som fisker, har ikke meldt ifra. De fleste har opplevd det mer enn fem ganger, viser undersøkelsen. Dette kan være verbale og ikke-verbale uttrykk og fysiske former for trakassering.

Tallene er ikke representative for alle fiskere, skriver NRK, som mener de likevel kan gi et bilde på situasjonen.

I spørreundersøkelsen svarer over 20 prosent av dem som har blitt utsatt for seksuell trakassering, at de har sluttet i en jobb som fisker.

– Det er veldig trist. Det viser at det på enkelte arbeidsplasser, også på sjøen, ikke er systemer og en kultur for å løse problemer før de blir for store. Da blir konsekvensen at folk slutter, sier Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, til NRK.

18. oktober, kl. 08.59 – Silje Helene Nilsen
______________________________________________________________

HI om vindkraft på Ekofisk: – Viktig med grundig konsekvensutredning

Havforskningsinstituttet har gitt høringssvar til konsekvensutredningen av endret Plan for utbygging og drift for Ekofisk Vind-prosjektet i Nordsjøen.

Selskapet ConocoPhillips planlegger å sette opp to vindturbiner på Ekofisk-feltet sør i Nordsjøen for å forsyne olje- og gassplattformene deres med strøm. Turbinene skal etter planen settes i drift i 2026.

ConocoPhillips har tidligere lagt fram forslag til konsekvensutredning som HI vurderte som utfyllende. Selve konsekvensutredningen er derimot ikke like utfyllende, påpeker havforskerne i høringssvaret.

– I denne utbyggingen handler det om to vindturbiner, så det er ikke forventet stor effekt på økosystemnivå. Men siden vindkraft er et område hvor det forventes mye aktivitet i framtiden er det viktig at konsekvensutredninger blir gjort grundig fra begynnelsen, sier forsker ved Havforskningsinstituttet (HI), Karen de Jong.

Hun påpeker at kunnskapen som blir innhentet fra dette vindkraftanlegget kan være av stor betydning for kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utvikling av vindkraft til havs.

17. oktober, kl. 10.26 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Har merket rekordmange makrellstørjer

Havforskningsinstituttet melder at forskerne nå har merket årets ellevte og siste makrellstørje. Dermed har de merket totalt 25 makrellstørjer siden 2020.

Aldri før har havforsker Keno Ferter og teamet merket så mange makrellstørjer. Målet med merkingen er å lære mer om bestanden og vandringsmønsteret til fisken, som har hele Atlanterhavet som lekegrind.

Satellittmerkene henger på størjene i ett år før de løsner, flyter opp og sender data hjem. I alle fall i en perfekt verden.

– En del merketap må vi regne med. Men så langt har over halvparten av merkene fra 2020-2021 hengt fast på fisken gjennom et helt år. Det er vi veldig fornøyde med, forklarer prosjektleder Ferter i en nyhetsmelding på HIs nettsider.

Forskerne er nå i sluttfasen av analyse og vitenskapelig publisering av de første merkeresultatene. Innsatsen er del av et stort internasjonalt prosjekt, men funnene fra Norge er kanskje ekstra interessante, viser HI til.

Norske farvann er den nordlige utbredelsesgrensa for makrellstørja. At fiskene kommer hit sier noe om situasjonen for bestanden, ifølge HI.

– Det er de største individene som tar turen hit fra gyte- og oppvekstområdene i Sør-Europa. Dataene våre tyder også på at de samme fiskene kommer igjen år etter år, forteller Keno Ferter.

17. oktober, kl. 10.21 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

– Oppløftende resultater

Fiskeridirektoratet melder at Sjøtjenestens kontroller i Finnmark sist uke ble gjennomført med oppløftende resultater. Men kontrollbåten «Rind» beslagla likevel krabbeteiner på Tana- og Laksefjorden.

«I tillegg så synder mange med inn- og utmelding av fastslående redskap, spesielt i kongekrabbefiske», melder Fiskeridirektoratet på Twitter.

17. oktober, kl. 08.30 – Silje Helene Nilsen
______________________________________________________________

Strammer inn på bifangst av torsk

Fiskeridirektoratet har registrert at det står igjen relativt lite av Norges torskekvote i Nordsjøen. Derfor reduserer de adgangen til å ha bifangst av torsk i andre fiskerier i Nordsjøen og Skagerrak. Det skriver direktoratet i en melding fra fiskeridirektøren.

I fiske med snurrevad og stormasket trål, herunder fartøy som fisker med avgrenset nordsjøtråltillatelse, fastsettes tillatt bifangst til inntil 2,5 prosent torsk i de enkelte fangster og ved landing. I fiske med konvensjonelle redskap, annet enn snurrevad, fastsettes tillatt bifangst av torsk til inntil 5 prosent.

Endringene trer i kraft fra og med 13. oktober 2022.

13. oktober, kl. 06.43 – Julie Arntsen
______________________________________________________________

______________________________________________________________

Frigir navn etter forlis

VG skriver onsdag ettermiddag at det var 30 år gamle Silje Grøneng fra Gloppen kommune som omkom under småbåtforliset på Bulandet i Askvoll kommune forrige uke, der tre personer ble hentet opp av sjøen.

12. oktober, kl. 14.28 – Robert Nedrejord
______________________________________________________________

Skrur opp seikvoten for konvensjonelle havfiskefartøy

Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene til 750 tonn for konvensjonelle havfiskefartøy som fisker sei med garn nord for 62-graden.

I en melding onsdag opplyser direktoratet at beslutningen har virkning fra og med i dag, og minner om at fisket på maksimalkvotene kan bli stoppet på kort varsel.

12. oktober, kl. 09.35 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Fiskeridirektoratet gir brislingfisket tommel opp

«Frey» kontrollerte forrige uke brislingfisket i Sognefjorden. Etter fangstprøver, gir direktoratet fiskerne tommel opp, ettersom det var lite bifangst og god størrelsessammensetning på brislingen.

11. oktober, kl. 09.21 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Justerer makrellkvoten for fartøy under 15 meter

Fiskeridirektoratet meldte mandag at de reduserer kvoteenheten for fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter.

I en melding opplyser direktoratet at kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten reduseres til 62,243 tonn.

11. oktober, kl. 09.32 – Torhild Måkestad Martinussen
______________________________________________________________

Bjarne Haagensen er død

Bjarne Haagensen er død, skriver Sunnmørsposten. Han sovnet inn på et sykehus i Nice i Frankrike natt til mandag med den nærmeste familien til stede, etter en tids sykdom, uttaler sønnen Gunnar Haagensen.

Bjarne Haagensen utviklet Jangaard sammen med sine sønner. Han var kjent for sitt store engasjement for norsk klippfisk.

10. oktober, kl. 15.27 – Kjersti Sandvik

_________________________________________________________________

Advarer mot å ofre fiskeriene

Møre og Romsdal Venstre mener fiskeriene og miljøet ikke kan ofres i satsinga på havvind. Det skriver NRK mandag.

Kanalen viser til at Fylkespartiet, som har fremmet et forslag til uttalelse på landsmøtet, mener det er et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap om hvilke konsekvenser vindkraftturbiner til havs har for fisk, yngel og det øvrige livet i havet.

Landsmøtet i Venstre starter torsdag.

10. oktober, kl. 14.26 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Rådet på øyepål er klart

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at det maksimalt blir fisket 116.823 tonn øyepål i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat i 2023. Det melder Havforskningsinstituttet (HI) fredag.

Kvoterådet er 1,2 prosent lavere enn rådet som ble gitt i fjor, som innebar en halvering i forhold til rådet for 2021 (254.038 tonn). HI viser til at fangstene i perioden november 2021 til oktober 2022 er anslått til 71.954 tonn, som er godt under kvoten.

Havforsker Espen Johnsen forklarer at øyepål er en kortlivet art med variabel rekruttering. Det gjør også at størrelsen på bestanden varierer mye fra år til år.

– I 2022 er gytebestanden beregnet til å være over det vi definerer som føre var-grensen, så bestanden ser ut til å klare seg greit. Fiskedødeligheten er på et lavere nivå enn tidligere og rekrutteringen har vært høy siden 2018, sier Johnsen.

Kvoterådet gjelder for perioden fra 1. november 2022 til 31. oktober 2023.

7. oktober, kl. 12.52 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Varsler stor usikkerhet i lodderåd

Havforskningsinstituttet melder at det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet 2022 er avsluttet for i år.

Den årlige bestandsoveråkningen for lodde i Barentshavet inngår i toktet. Kunnskapen blir brukt til å gi kvoteråd for arten.

Havforskningsinstituttet viser til at lodda stod lengre nord i år, og i de sentrale beiteområdene var det svært lite av store dyreplankton, noe som kan tyde på nedbeiting og at lodda må vandre lengre for å finne mat. Forskerne så at 2-3-åringene har hatt dårlig vekst, det er trolig en følge av konkurransen om føden.

Russerne har hatt tekniske problem med fartøyet sitt i år, og dermed blir det ingen dekning av lodda på russisk side av delelinjen i Barentshavet. Manglende data derfra vil føre til stor usikkerhet i kvoterådet for 2023, melder HI.

Lodderådet skal være klart til det norsk-russiske fiskerikommisjonsmøtet som starter 17. oktober.

7. oktober, kl. 10.33 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Lasteskip kolliderte med reketråler - nå skal Havarikommisjonen undersøke ulykken

Klokken 07.00 3. oktober forlot lasteskipet EDMY Larvik havn med kurs mot København, Danmark.
Fiskefartøyet Tornado var ute og trålte etter reker i Langesundbukta med to personer om bord.

Fiskefartøyet hadde akkurat stoppet og begynt å hive inn trålen da lasteskipet kolliderte med fiskefartøyet klokken 0835. Fiskefartøyet fikk betydelige skader og vanninntrengning, men kunne fullføre fisket før de gikk i dokk i Langesund. Lasteskipet seilte tilbake til Larvik for undersøkelse. Ingen personer ble skadet.

Statens havarikommisjon melder fredag på sine nettsider at den har besluttet å undersøke sjøulykken.

7. oktober, kl. 09.24 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Forskerne klar med kvoteråd på rognkjeks

Havforskningsinstituttet melder på sine nettsider at de i år gir råd på uttak av hel fisk i tillegg til rå rogn.

Instituttet anbefaler at totaluttaket av rognkjeks i 2023 ikke overstiger 1320 tonn hel hunnfisk. For uttak av rå rogn anbefales et maks uttak på 400 tonn, og rådet forblir dermed uendret siden sist.

Havforskningsinstituttet påpeker at det er en del usikkerhet knyttet til vurderingen av bestanden, fordi det ikke er kjent hvor mye individer fra forskjellige deler av kysten blander seg når de gyter.

• I 2022 var fiskepresset svært lavt. Deltakelsen gikk ned fra 81 båter i 2021 til kun 41 båter i 2022.
• I 2022 ble kvoten på 7000 kg rogn per båt.
• I 2022 tilsvarte dette et maksimalt potensielt uttak på 287 tonn rogn.
• Landingene i 2022 ble totalt 44 tonn rogn, tilsvarende 15 prosent av totalt tillatt kvantum.

5. oktober, kl. 12.23 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Pris til Susanne Mortensen

12. oktober mottar fisker Susanne Mortensen Stiftelsen Byggfags varling- og ytringsfrihetspris for 2021.

Prisdryss til Susanne Mortensen: – Hun har vist stort personlig mot og tatt en risiko ved å stå fram

Les mer

Mortensen skrev kronikken «Feil kjønn om bord» i oktober 2021, som ble publisert av NRK ytring. Her delte hun sine erfaringer fra sin hverdag som kvinnelig fisker i en mannsdominert næring.

31. mai var Mortensen en av tre kvinner som mottok LOs likestillingspris. «Åpenheten hennes har vært avgjørende for å rette søkelyset mot en ukultur og uakseptable holdninger i et mannsdominert arbeidsmiljø», het det i begrunnelsen fra LO da hun mottok prisen.

I juni mottok hun også Tromsø kommunes likestillingspris for 2021.

5. oktober, kl. 10.31 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Nedgang i volum og verdi for kongekrabbe

Ifølge Norges sjømatråd må vi tilbake til 2014 for å finne lavere eksportvolumer av kongekrabbe i tredje kvartal. Volumet ble redusert med 39 prosent, mens verdien falt med 98 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Men ettersom eksportprisene på både fryst og levende kongekrabbe holder seg på et stabilt høyt nivå, er verdifallet lavere enn volumnedgangen, ifølge Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

– En svak krone mot dollar er også med på å redusere verdifallet, påpeker hun.

Det ble eksportert 178 tonn kongekrabbe til en verdi av 93 millioner kroner i september. Volumet er på samme nivå som i fjor, men verdien økte med 6 millioner kroner.

Sjømatrådet melder om et krevende kvartal for snøkrabbe. Volumet falt 48 prosent, verdien falt med 145 millioner kroner.

Større tilførsel enn etterspørsel på snøkrabbe globalt gjør at markedssituasjonen for fryst snøkrabbe er mer utfordrende enn den var på samme tid i fjor med nedgang i eksportvolumet på 48 prosent i tredje kvartal, viser Sjømatrådet til.

– Eksportverdien av fryst torsk har aldri vært høyere i et tredje kvartal

Les mer

Knalltall for reker

Godt rekefiske i Barentshavet ga det høyeste eksportvolumet av reker i et tredje kvartal siden 2005. Det ble eksportert 8 300 tonn reker til en verdi av 372 millioner kroner i tredje kvartal. Volumet økte med 144 prosent, mens verdien økte med 147 millioner kroner, eller 66 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, viser Sjømatrådet til onsdag.

– Mens eksportvolumet økte med 144 prosent, økte eksportverdien med 66 prosent. Det skyldes at 5 113 tonn av rekeeksporten var fryste rå reker som gikk til Island og har en lavere eksportpris enn mer bearbeidede produkter, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Etterspørselen i det britiske markedet fortsetter å være god, med en volumøkning i tredje kvartal på 59 prosent og en økning i eksportprisen på 14 prosent.

– Til Sverige og Finland er det derimot en nedgang på henholdsvis 36 prosent og 15 prosent i volum. Nedgangen til de to markedene er størst for fryste, pillede reker under 2 kilo, sier Voraa.

I september ble det eksportert 3 800 tonn reker til en verdi av 154 millioner kroner. Det er en økning i volum på 115 prosent. Verdien økte med 56 millioner kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med september i fjor.

5. oktober, kl. 10.31 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Ukjend antal laks har rømt

Bolaks har meldt om rømming ved eit av sine anlegg i Fusafjorden i Vestland, skriv Fiskeridirektoratet i ei pressemelding.

Selskapet rapporterte mandag om skade i ei not på lokaliteten Skavhella i Fusafjorden utanfor Os. Notskaden vart oppdaga i samband med at ei makrellstørje hadde kome inn i ei av nøtene.

Omfanget av rømminga er ikkje klarlagt. Den aktuelle nota har oppdrettslaks med storleik på cirka fire kilo. Det er meldt inn gjenfangst på 35 fisk i området.

Fiskeridirektoratet følger opp saka, skriv dei i meldinga, og ønskjer tips om fangst av oppdrettslaks i området.

22. september, klokka 07.49 – Marthe Njåastad

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

I dag avgjøres skjebnen til Fedje-ubåten

I dag mottar fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran rapport fra ekspertutvalget som har fått i oppdrag å vurdere hva som skal gjøres med ubåtvraket U-864.

Det er utvalgsleder Gro Kielland som skal presentere hovedfunnene, og som overrekker rapporten til statsråden.

Ordfører Stian Herøy (H) på har sammen med øybefolkningen sin på Fedje, ventet i årevis på en avklaring på hva som skal skje med giftlasten på havbunnen.

– Vi hadde en diskusjon om vi skulle heise flagget i dag, men tør ikke fordi vi ikke er sikker på om vi får et svar i dag heller. Vi forventer at det blir en slutt nå og da må selvsagt flagget heises, men folk her ute er vant til at det ikke skjer noe, sier Herøy til Fiskeribladet i forkant av rapport-fremleggelsen tirsdag.

Utvalget ble nedsatt høsten 2020, og fikk i oppdrag å se om det finnes ny informasjon, teknologi eller nye metorder som gjør at heving av kvikksølvlasten eller hele utbåten kan heves, med en lavere risiko enn det som har vært vurdert tidligere.

Den tyske ubåten ble senket av den britiske ubåten «Venturer» i havområdet ved Fedje i Hordaland i 1945. 73 personer omkom. Ifølge historiske dokumenter, kan båten være lastet med 67 tonn kvikksølv. Deler av lasten er spredd utover sjøbunnen ved vraket, og dette medfører at det lekker kvikksølv til vannmassene rundt.

Ubåten ble lokalisert av Sjøforsvarets KNM «Tyr» i 2003.

20. september, kl. 11.08 – Bjarte R. Trettenes

_________________________________________________________________

Trålerne får fiske mer snabeluer

I en melding opplyser Fiskeridirektøren at det er besluttet å øke maksimalkvotene i trålernes fiske etter snabeluer nord for 62°N med 500 tonn. Ny maksimalkvote er 2500 tonn.

Beslutningen har virkning fra og med i dag, tirsdag 20. september 2022, viser direktoratet til.

20. september, kl. 10.47 – Torhild Måkestad Martinussen

_________________________________________________________________

Sterke kvinner til Kvinner i havet

Erna Solberg, partileder Høyre, Siv Jensen, tidligere partileder Frp, Liv Holmefjord, tidligere fiskeridirektør og Elisabeth Grieg, medeier i Grieg Seafood, Anja Hammerseng-Edin, tidligere landslagspiller. Dette er noen av navnene på talerlisten når Kvinner i havet skal arrangere sin første likestillingskonferanse fredag 29. september på Scandic Ørnen i Bergen. - Vi er utrolig stolte og glade for det fått til, sier initiativtakerne til Kvinner i havet-konferansen Kathleen Offman Mathisen, Monica Langeland og Mariann Frantsen i en pressemelding. De melder om over 200 påmeldte allerede.

19.september, 15.08 – Kjersti Sandvik

_________________________________________________________________

Fiskebåt ber Kystvakta følge opp færøyske fartøy

Havfiskeflåtens interesseorganisasjon, Fiskebåt, krever at Kystvakta følger opp færøyske fartøy, for å se til at de rapporterer all fangst i norsk økonomisk sone korrekt.

På sine hjemmesider viser de til at den færøyske fiskeflåten har anledning til å fiske 10.000 tonn makrell i norske farvann fra og med 15. september, noe Fiskebåt i utgangspunktet er skeptisk til at de får.

Les også: Audun Maråk hevder Island rapporterer inn sild som makrell til oppmaling. Island slår sterkt tilbake.

19. september, kl. 08.07 – Silje Helene Nilsen

_________________________________________________________________

SV usikker på om de støtter strømpakke

Regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og ikke har flertall på Stortinget, er avhengig av støtte fra andre for å få det gjennom. SV, som er regjeringens støtteparti, er usikker på ordningen.

– Dette er en svak innramming, og det er fare for at penger havner i lommer som ikke trenger det i en kriseperiode, sier nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

Han viser til de ulike støttepakkene for næringslivet under koronakrisen, og merker seg at det skisserte opplegget ikke inneholder noe forbud mot å ta ut pengene i 2024.

– Vi vet av erfaring med koronastøtten at det er vanskelig å lage en treffsikker ordning, så det kommer vi til å følge med på, sier Fylkesnes i en pressemelding.

16. september, kl. 11.54 – Anders Furuset

_________________________________________________________________

Strømstøtte til næringen lanseres i dag

Næringsminister Jan Christian Vestre inviterer til pressekonferanse om strømtiltak for næringslivet, i dag kl. 10.00.

– Det vi har laget er en målrettet og avgrenset ordning som ser de som er i en særlig utsatt situasjon, sier Jonas Gahr Støre til NRK fredag morgen.

Regjeringen foreslo i forrige uke en ordning med lånegarantier og Enova-støtte, i et møte med NHO, LO og Virke. Næringsminister Jan Christian Vestre har argumentert mot en direktestøtte av redsel for å hete opp økonomien, skriver DN.

Etter det DN erfarer, går regjeringen for noe målrettet direktestøtte til de bedriftene som sliter mest, i tillegg til lån. Det er uklart hvordan denne innrettes og begrenses.

TV 2 skriver også fredag morgen at regjeringens pakke skal bestå av en låneordning, energitilskudd og utbytteforbud i 2023 til alle som mottar støtte i «en eller annen form», viser DN til.

16. september, kl. 09.19 – Torhild Måkestad Martinussen

_________________________________________________________________

Optimar skal levere komplett fabrikk til tysk tråler

Deutsche Fischfang-Union GmbH & Co. KG (DFFU) inngikk kontrakt med VARD tidligere i år om bygging av en ny tråler, og har nå signert med Optimar for totalleveranse av fabrikken om bord som skal leveres i 2024.

Det opplyser Optimar i en pressemelding torsdag.

Hvitfisk og reker

Den nye tråleren til DFFU vil ha linje for hvitfisk med filet-produksjon og automatisk porsjonering av filetene, samt også mulighet for levering av sløyd og iset fisk for landanlegg. Båten vil i tillegg ha egen rekelinje om bord. Denne vil ha en kapasitet på ca 30 tonn singelfryst reke, mens filet-linjen vil ha en kapasitet på rundt 60 tonn fryst fisk.

Tre Optimar Autofrysere skal legge til rette for rask innfrysning av fisken. Av hvitfisk vil fabrikken håndtere både filet produksjon og porsjonsproduksjon.

Optimars automatiserte hotelløsning samt egenpatenterte palleterer med integrert heis vil sørge for mest mulig automatisk håndtering av fisken, samt rene paller ved lossing, viser Optimar til.

DFFU er det eldste fiskeriselskapet i Tyskland med over 100 års historie. Siden 1995, har DFFU vært en del av det islandske selskapet Samherji/Alda Gruppen.

15. september, kl. 12.46 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Fishfacts: Norge og Færøyene enige om makrell

Nettstedet Fishfacts, en digital og global plattform for fiskeridata, melder onsdag at Norge og Færøyene har blitt enige om å fiske makrell i hverandres soner.

Ifølge nettstedet får norske båter fiske inntil 10.000 tonn makrell i færøysk farvann - og færøyske båter får fiske like mye i norsk farvann. Avtalen gjelder ifølge Fishfacts ut året.

14. september, kl. 15.09 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Åpner for å søke på forskningskvoter

Nærings- og fiskeridepartementet avsetter årlige kvoter forskningskvoter av en begrenset størrelse for tildeling til forsknings- og undervisningsformål. Nå melder Fiskeridirektoratet at søknad om forskningskvoter for 2023 må sendes innen 31. oktober 2022.

Direktoratet presiserer at:

• Det må være en faglig nær sammenheng mellom prosjekt og forskningskvote/fiskeslag.
• Kvotene skal ikke dekke mer enn nødvendig fangst for en praktisk gjennomføring av forsøket.
• Søker må beskrive behovet for; og den planlagte bruk av kvotene for det enkelte prosjekt.
• Kvoten tildeles spesifikt prosjekt, og kvantum kan ikke omdisponeres.
• Det er ikke adgang til å selge forskningskvoter eller tildele slike til fartøy for kommersielt fiske.
• Eventuell restkvote vil falle bort når forsøkene (forskningstoktet) avsluttes.

14. september, kl. 13.47– Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Vil ha adgangsregulering i loddefiske for kystgruppen

Landsstyret i Norges Fiskarlag mener at det snarest må etableres en adgangsregulering i kystgruppens loddefiske. Det melder Fiskarlaget på sine nettsider.

Fiskarlaget mener temaet nå må landes, og har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et konkret forslag.

- Det er ønske om adgangsregulering av kystgruppens loddefiske i organisasjonen, slik også Landsstyret tidligere har fremmet forslag til myndighetene om. Hovedregelen i norsk fiskeriforvaltning er å innføre deltakerbegrensninger i hovedfiskeriene, og det er ingen grunn til at kystflåtens fiske etter lodde skal behandles på noen annen måte, sier Heggebø.

Arbeidsgruppen er bedt om å ferdigstille sitt arbeid innen midten av november 2022. Landsstyret har utpekt disse til å delta i arbeidsgruppen:

• Sten Angelsen
• Helge Norheim
• Espen Nilsen
• Ivar Gustad
• Valter Rasmussen
• Tommy Dammen
• Marita Sedeniussen
• Edvin Einebærholm

14. september, kl. 11.31 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Vil ha flere fartøy med på Fishing for Litter

Miljødugnaden Fishing for Litter har fått 2,3 millioner til drift i 2022.

Nå ønsker de seg flere fartøy med på dugnadens sluttfase.

Fishing for Litter har siden 2016 tatt imot oppfisket avfall fra fiskefartøy langs norskekysten. Ordningen er gratis for fiskerne, og innebefatter i dag 11 havner og over 100 fartøy. Selv om ordningen er foreslått utfaset, er det fortsatt mulig å delta.

– Det vi kan si er at Fishing for Litter pågår som normalt i 2022, og at vi med støtten vi har fått fra MARFO Senter mot marin forsøpling, fortsetter med et veldig viktig arbeid også i høst, sier Hilde Rødås Johnsen fra SALT i en pressemelding.

13. september, kl. 10.15 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Turfolk fant skadet, låssatt makrell

Kajakkpadlere meldte fra om skadet fisk til Fiskeridirektoratet og Norges Miljøvernforbund.

Øyvind Stuvik leder selskapet Fjordexpedition, som driver med guidete turer. Ved Syltøyna vest for Møvik i Øygarden fant han ifølge NRK en merd med låssatt makrell.

Røde og hvite sår

Padleren bet seg merke i at enkeltfisk virket syke. Fem dager senere var han forbi samme merd, og da hadde situasjonen endret seg til det verre. Flertallet av fisken han kunne se over og under vann var fulle av hvite og røde sår.

NRK viste bilder av fisken til veterinær Åse Helen Garseth.

– Det ser ut som dette ikkje handlar om naturlege årsaker, men måten fisken blir halden på der. Dette er ei sak for Mattilsynet, meinte ho.

Slaktet 11 tonn

Etter et besøk av kystvaktskipet KV «Tor», endte det med nedslakt av 11 tonn fisk, ifølge seksjonssjef Roger Aasarmoen i kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet, region vest.

Eieren, Jakob Magnar Jakobsen fra Sotra, forteller at fisken ble stående låssatt lenger, fordi brønnbåten fikk tekniske problem. Han innrømmer at noe av fisken fikk hard medfart, men at det så verre ut enn det var.

– Det meste av fisken er uskadd og held seg lenger nede i merden.

Fiskeridirektoratet undersøker saken videre.

13. september, kl. 08.18 – Ketil Svendsen
_________________________________________________________________

Magnetfelt fra sjøkabler kan bremse hyselarver

Da forskerne eksponerte hyselarver for magnetfelt av samme styrke som fra sjøkabler, svømte hyselarvene saktere. Forskningen gir ny kunnskap om hvordan havvindparker kan påvirke livet i havet, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider mandag.

Havvindparker og andre energianlegg til havs har undersjøiske høyspentkabler som produserer magnetiske felt. Disse kan påvirke fisk som svømmer eller driver i nærheten – særlig fiskelarver som har mindre evne til å svømme vekk fra kablene, viser Havforskningsinstituttet til.

– Vi ville finne ut om larvene som driver i områder der det er planlagt havvindturbiner kan bli påvirket av magnetfelt av samme styrke som de som blir generert av sjøkablene som forbinder turbiner, sier Alessandro Cresci, postdoktor ved Havforskingsinstituttet (HI).

Forsøket på hyselarver inngår i eit større forskingsprosjekt ved HI om påvirkning av havvindparker på fiskelarver. Prosjektet kartlegger effekter både av magnetfelt fra sjøkabler og driftsstøy fra vindmøller.

12. september, kl. 15.47 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Kontraktsboom for MMC: Inngikk kontrakter for 700 mill. på en uke

MMC First Process har i løpet av en uke inngått kontrakter verd 700 millioner kroner.

Det er snakk om fem kontrakter, hvorav to store Energy Efficiency System-leveranser til to store kunder i Norge, og en dobbelsignering til to Stun & Bleed-fartøy til Napier, der selskapet skal levere hovedsystemet for fiskehåndtering og kjøling. I tillegg skal selskapet også levere fiskehåndteringssystem til fire brønnbåter.

– Signering av seks fartøy på en uke er ikke hverdagskost for oss heller, sier Frank Edvard Vike, CSO i MMC First Process, i en pressemelding.

Han mener at de med de fem kontraktene har lagt et godt grunnlag for videre vekst i selskapet i årene som kommer.

– Vi har opparbeidet en fantastisk forutsigbarhet, og vi har mer på gang. Det arbeides med en rekke store nye prosjekter innenfor både akvakultur, energieffektivisering og villfangst segmentet, og jeg er sterk i troa på at det kommer flere signeringer i tiden framover, sier Vike i meldingen.

12. september, kl. 15.03 – Torhild Måkestad Martinussen
_________________________________________________________________

Røkke har meldt flytting til Sveits

Kjell Inge Røkke har meldt flytting til Lugano i Sveits. Det skriver Aker-eieren i et brev mandag.

– Et krevende valg er tatt. Jeg har flyttet fra Asker til Lugano i Sveits. Min kapital skal fortsatt arbeide i Norge. Familieselskapet TRG og børsnoterte Aker fortsetter som før med norsk forankring for kunnskapsdrevet industriutvikling med verden som marked, skriver Røkke i brevet, som er omtalt i Dagens Næringsliv og andre medier.

Videre skriver Røkke at i den fasen Aker går inn i, er Øyvind og lederteamene i Aker og porteføljeselskapene mer relevante enn det han vil være.

– Men Aker er fortsatt minst like viktig for meg som det har vært. Jeg vil fortsette som den aktive eieren og styrelederen i årene som kommer, skriver Røkke.

Høsten 2021 ble det klart at Røkke gikk sammen med Gustav Witzøe og Salmar og skapte Salmar Aker Ocean - selskapet som skal drive oppdrett til havs.

Røkke ble i sommer spesialutsending i FNs tiårige program for å bedre forholdene i havet.

12. september, klokka 12.57 - Joar Vatlestad
____________________________________________________________________

Fortsatt mye makrell på kysten, men vanskeligere i havet

I forrige uke ble det meldt inn totalt 20.900 tonn makrell. Norges Sildesalgslag melder om fortsatt stor deltagelse fra alle flåtegrupper i makrellfiske, og forrige ukes kvantum er fordelt med 12.100 tonn fra ringnot, kyst 5.600 tonn, SUK (snurpere uten konsesjon) 800 tonn og fra trål 2.400 tonn.

«Det gode fisket etter makrell på kysten har fortsatt og fra den minste kystflåte så meldes det om mye makrell fra Nordmøre i nord og helt sør til Rogaland, der spesielt dorgeflåten har hatt veldig gode fangster», heter det i Sildelagets ukesoppsummering.

Når det gjelder de havgående båtene, var fisket også i forrige uke vanskelig. I starten av uken samlet flåten seg på Vikingbanken, før de la kurs lenger nordover. I helgen har båtene trukket inn i igjen i Nordsjøen, fra Vikingbanken til Heimdal.

Står spredt

«Det meldes om en del makrell i dette område, men den står spredt og er vanskelig å se på instrumentene. Det er og utfordrende å finne noe å kaste på og flere bruker nå trål på nattestid for å fange makrellen. Dette kan illustreres med at av ukens kvantum er 6.700 tonn fisket med trål.», skriver Sildelaget.

Makrellstørrelsene varierer mye. Langs kysten er makrellen i snitt på under 300 gram, mens den havgående flåten leverer makrell fra 370 til 500 gram.

«Det vil fortsatt være stor deltagelse fra «havflåten» fremover. Værmeldingen for kommende uke er litt mer «ruskete», så vi får se hva det gjør med fisket. For de som fisker på kysten så ser vi at mange nå er i havn med sine kvoter. Og vi forventer derfor noe lavere aktivitet herfra», oppsummerer Sildelaget.

12. september, kl. 10.52 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Må avvise båter fullastet med fisk

Fiskemottaket i Øksfjord sliter med å få tak i nok arbeidskraft, melder Altaposten. Godt fiske i Vest- Finnmark gjør at pågang på båter er stor. Bengt Gøran Pedersen som driver Øksfjord fiskeindustri sier til avisen at de velger å prioritere lokale båter.

12. september, kl. 09.26 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Skjæran til Vesterålen for å få innspill til kvotemeldinga

Førstkommende mandag reiser fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) til Myre i Vesterålen. Der skal han møte representanter fra sjø- og landsida i fiskerinæringa, for å få innspill til den nye kvotemeldinga, som nå er under arbeid.

– Det er et mål for regjeringa å øke bearbeidinga av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes. Nå drar jeg til Myre for å høre mer om hvordan dette kan fungere i praksis, sier statsråden i en pressemelding.

På programmet står besøk hos Gunnar Klo AS, hvor Skjæran også skal om bord i kystnotbåten «Olagutt». Han skal også besøke hvitfiskfabrikken til Primex Norway og tranprodusenten Vesterålen Marine Oljer AS. På tampen av dagen møter han representanter fra Kystfiskarlaget, Øksnes Fiskarlag og Fiskebåt Nord i Øksnes rådhus for å få innspill til kvotemeldinga.

9. september, kl. 14.13 – Silje Helene Nilsen

Færøysk tråler med gode torskefangster i den russiske delen av Barentshavet

Fiskerforum.dk melder at den 32 år gamle fabrikk- og frysetråleren »Enniberg» på 70 meter, sist uke kom inn med 900 tonn frossen torskefilet, som ble levert i Tórshavn.

Nettstedet melder at tråleren har vært på en lengre tur nord for Norge ved Kolahalvøyen. Der har de fisket torsk med godt resultat.

Etter den lange turen til Barentshavet og hjem igjen, ligger Enniberg nå på verftet MEST på Skáli.

9. september, kl. 09.40 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Fiskeridirektoratet: Nedslående rekord på opprenskingstokt

Årets havgående opprenskingstokt etter tapte og gjenstående fiskeredskaper er godt i gang. Men direktoratet måtte torsdag 8. september til havn for å losse store deler av «fangsten» etter å ha satt en nedslående rekord. Det opplyser direktoratet i en pressemelding fredag.

Du kan lese mer om saken her.

9. september, kl. 08.48 - Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Fiskebåt berget fritidsbåt

Redningsskøyta «DVN II» rykket torsdag kveld ut til en brann i en fritidsbåt ved Aspå i Ålesund. Brannen var slukket ved ankomst, og skøyta lå i beredskap og fulgte «Skår Senior», som slepte fritidsbåten til land, melder Redningsselskapet på Twitter.

«Takket være kranen til fiskebåten ble fartøyet berget fra å synke, melder Redningsselskapet.

«Skår Senior» er en kystnotsnurper på 48,3 meter fra Herøy i Møre og Romsdal.

Les mer om hendelsen her.

9. september, kl. 07.42 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Forsket på om tran kunne forhindre covid-19 - nå er svaret klart

I fjor deltok 35.000 nordmenn i transtudien for å finne ut om tran kunne forhindre at vi blir smittet av covid-19. Halvparten av deltakerne fikk tran, mens den andre halvparten fikk maisolje, såkalt placebo. Studien pågikk i seks måneder og ble utført av 14 norske forskere, ledet av forsker og infeksjonslege, Arne Søraas.

Nå er resultatet presentert i legetidsskriftet British Medical Journal. Det viser at tran har ingen påvist virkning mot covid 19. Tran gir heller ingen beskyttelse mot andre luftveisinfeksjoner.

Resultatet overrasket forskerne. - Vi trodde folk kom bedre ut når de fikk tilskudd av D-vitaminer, sier Arne Søraas til NRK.
Han legger til at det fremdeles er sunt å ta tran og derfor er et trygt kosttilskuddet å bruke.

8. september, kl. 10.43 – Bjarte R. Trettenes

___________________________________________________________________

Færre oppdrag for redningsskøytene

Totalt utførte Redningsselskapet 4438 oppdrag mellom 1. mai og 1. september i 2022, noe som er en nedgang på 17 prosent i forhold til i fjor. Det opplyser Redningsselskapet i en pressemelding torsdag morgen.

– Etter en rekordsommer på vannet merker vi at det er færre fritidsbåter som er ute i år. Det har vi sett både på vannet og i antall oppdrag, sier Tobias Bang-Hansen, direktør for avdeling Sjø i Redningsselskapet i meldingen.

Bang-Hansen forteller at Redningsselskapet nå er klare for høstsesong og økt fiskeriaktivitet, og minner om viktigheten av synlighet og riktig bruk av lanterner i den mørke årstiden.

Øverst på listen over redningsskøyter som løste flest oppdrag sommeren 2022 er frivillig bemannede RS 161 «Einar Staff sr.», som løste 344 oppdrag fra 1. mai til 1. september. Videre følger den fast bemannede skøyta i Hvaler-området, RS 172 «Ragnar Stoud Platou», som løste 309 oppdrag i samme periode.

Redningsselskapet påpeker at vanlige årsaker til assistanse er grunnstøting og brann. Fra 1. mai til 1. september bistod Redningsselskapet ved 224 grunnstøtinger og i 42 brann-tilfeller.

8. september, kl. 07.55 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Stad Skipstunnel: Havforskningsinstituttet advarer

Den planlagte skipstunnelen vil knytte sammen to ulike biologiske områder, påpeker Havforskningsinstituttet (HI) i en pressemelding der instituttet advarer mot å la fjordvannet få flyte fritt imellom de to forskjellige fjordene.

Havforskerne anbefaler derfor at man gjennomfører tiltak for å redusere vannutveksling mellom fjordsystemene.

«Bakgrunnen er at det i stor grad er oseanografiske forhold, som strøm og temperatur, som gjør områder til gode gytefelt for fisk. Egg og larver følger med strømmen, og endrer man på strømforholdene, er det ikke sikkert at larvene havner i det beste oppvekstområdet», heter det i meldingen fra HI.

7. september, kl. 09.25 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Winther inn i EU-utvalg

Tirsdag annonserte EU-kommisjonen at Jan-Gunnar Winther er valgt som ekspert til EUs utvalg på sunne hav, kystområder og vassdrag. Ansvaret kommer i tillegg til hans rolle som direktør for Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet. Det opplyser UiT i en pressemelding.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sier i en uttalelse at han gleder seg over at Winter er utnevnt som en av 15 eksperter som bistår Europakommisjonen og landene i gjennomføringen av samfunnsoppdraget «Sunne Hav og Vann innen 2030».

– Dette er et trangt nåløye som gjenspeiler at norsk ekspertise blir verdsatt og den økende betydningen av nordområdene i norsk og europeisk politikk, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

7. september, kl. 08.00 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Fiskeri- og havministeren i Ålesund

Tirsdag 6. september besøker fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran Ålesund. Havbruksteknologi, kvotemelding og havner står på agendaen, melder Nærings- og fiskeridepartementet.

Statsråden starter dagen på den nyoppstartede GATH-konferansen. Global Aquaculture Tech Hub (GATH) er en samarbeidsallianse mellom flere bedrifter i Møre og Romsdals-regionen.

Fiskeri- og havministeren skal også møte de lokale fiskeriorganisasjonene for å få innspill til regjeringens arbeid med kvotemeldingen.

Etter innspillsmøtet besøker fiskeri- og havministeren noen av havneområdene i Ålesundregionen, blant annet får Skjæran orientering om fiskerihavnen i Gjøsund.

6. september, kl. 07.30 - Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

9 millioner kroner til forskning på hvordan torskefiskerier påvirker kystøkosystemene

Havforsker Esben Moland Olsen får over ni millioner kroner av Forskningsrådet, for å forske på hva fiskepress rettet mot torsk har å si for økosystem langs kysten. Det melder Havforskningsinstituttet.

Hans forskningsprosjekt har kommet gjennom Forskningsrådets trange nåløye: han er tildelt 9,4 millioner kroner i kategorien FRIPRO, Banebrytende forskning.

– Vi vil forsøke å forstå hvilken rolle fiskeriene og fiskepresset spiller inn i disse ulike, lokale økosystemene, forklarer havforskeren i en sak publisert på instituttets nettsider.

– Måten vi gjør det på, er å sammenligne områder som er helt eller delvis vernet, med områder der det fiskes aktivt i dag. Vi kombinerer merkeforsøk og feltarbeid med historiske data, for å se tilbake i tid.

Målet er å finne ut hvordan fiskeriene påvirker både enkelte fiskebestander, men også «hele systemer» lokalt.

5. september, kl. 15.12 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

70 forskere tar fatt på stort økosystem-prosjekt

Hvordan påvirker økosystemene i innlandet, på kysten, i ferskvann og i havet hverandre? Det skal et stort forskerteam undersøke de neste fem årene, melder Framsenteret i en pressemelding mandag.

Totalt er det 70 forskere fra 11 forskningsinstitusjoner som skal bidra i det nye forskningsprogrammet «C2C» (From catchment to coast: Integrating cross-ecosystem approaches into climate change research and ecosystem-based management for northern ecosystems).

–­­ C2C skal bidra til en helhetlig miljøforvaltning i nordområdene ved å samle flere sentrale forskningsmiljøer innen arktisk miljøforskning. Dette er et viktig samarbeid som vil hjelpe oss å takle store utfordringer knyttet til klimaendringer, klimatilpasning og vår felles bærekraftige fremtid i det arktiske området, sier André Frainer, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en uttalelse.

C2C er et 5-årig forskningsprogram ledet av NINA og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), der de har med seg en rekke andre forskningsinstitusjoner.

5. september, kl. 15.06 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Ber fiskere vise aktsomhet

Fiskeridirektoratet melder om mye reker under minstemål sør i Karmsundet, og ber fiskerne vise aktsomhet.

5. september, kl. 10.48 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Periodevis stenging for kongekrabbefiske

I perioden 6. september til 25. september vil fiske etter kongekrabbe med teiner bli periodevis stengt i ulike områder, melder Fiskeridirektoratet.

Stengingen gjøres av hensyn til Havforskningsinstituttets bestandsestimeringstokt og Fiskeridirektoratets opprenskingstokt.

Det er ikke tillatt å melde kongekrabbeteiner som annen fiskeredskap, viser direktoratet til.

5. september, kl. 09.55 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Rekordsterk måned for sildeeksporten

Norge eksporterte 14.000 tonn sild til en verdi av 210 millioner kroner i august. Det viser ferske tall fra Norges sjømatråd.

Volumet økte med 24 prosent og verdien økte med 68 millioner kroner, eller 48 prosent, sammenlignet med august i fjor.

Tyskland, Polen og Litauen var de største markedene for norsk sild i august.

Eksporten på 210 millioner kroner for august er ny rekord. Den forrige var på 192 millioner kroner fra 2018. Volummessig er det derimot ingen rekord. Den er på over 30. 000 tonn fra 1997.

– Det er prisene som driver verdien oppover sammenlignet med fjoråret. Samtidig meldes det om at det er noe mindre etterspørsel i noen markeder og på en del produkter faller prisene fra juli til august, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen, i en pressemelding.

5. september, kl. 08.14 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Presenterer tiltak for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden

På oppdrag fra klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet ferdigstilt den første rapporten om status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.

I en pressemelding fra departementet fredag opplyses det at pressen er invitert til et kort pressetreff førstkommende mandag i forbindelse med ferdigstillelsen av rapporten.

2. september, kl. 10.37 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

Stopper torskeoppdrett i Dyrøy

Kommunestyrets vedtak om å gi en midlertidig dispensasjon for torskeoppdrett i Dyrøy er endret av Statsforvalteren i Nordland. Dermed er søknaden om dispensasjon avslått, melder Troms Folkeblad.

– I dag er jeg kjempeglad for at fornuften rår, sier Berit Nikolaisen, som har kjempet imot planene om å etablere torskeoppdrett i kommunen.

Det er Senja-selskapet Kime Akva AS som har søkt dispensasjon for å etablere torskeoppdrett utenfor Hagenes i Dyrøy kommune, melder Troms Folkeblad.

Ørjan Jensen i KIME Akva AS sier til avisen at han ikke har gitt opp en etablering i Dyrøy, selv om Statsforvalteren nå har satt ned foten for dispensasjon.

2. september, kl. 10.01 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

«Rind» på seinot-kontroll

Fiskeridirektoratet melder at «Rind» har vært på seinot-kontroll i Finnmark. Flåten under 15 meter er begynt å komme i gang med fisket, opplyser direktoratet på Twitter.

2. september, kl. 07.32 – Torhild Måkestad Martinussen
___________________________________________________________________

CMS Kluge skal føre søksmål mot staten om gruvedumping

I sommer ble det klart at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøker staten for å tillate dumping av opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Etter en anbudsprosess, har forbundet hyret det anerkjente advokatfirmaet CMS Kluge til å føre søksmålet.

– CMS Kluge har tilbudt et svært kompetent team sammensatt av personer som besitter ekspertise innen offentlig forvaltning, industri og EØS-rett, blant annet. Vi har stor tro på at de kan hjelpe oss med å vinne saken, slik at vi hindrer sjødeponi i Førdefjorden og styrker naturens rettsvern, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Advokat Amund Noss i CMS Kluge, påpeker at dette er en viktig naturvernsak som reiser en rekke spørsmål, som fortjener grundig behandling i domstolen.

– Vårt mål er å få fastslått at de offentlige tillatelsene må omgjøres. Vi stiller med et stort lag og ser fram til samarbeidet med miljøorganisasjonene, sier Noss. Han vil prosedere saken sammen Asle Bjelland og Ina Ytterstad Bjørnrå fra samme firma.

Arbeidet med stevningen er nå i gang. Saken kommer trolig opp for behandling i Oslo tingrett neste høst.

1. september, kl. 10.55 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Fisk har rømt fra Mowi-anlegg – skjedde under avlusing

Rømmingen har skjedd i Stolsfjorden i Agder. Mowi opplyser til IntraFish at ting så langt tyder på at det er en liten rømming. Det opplyser Fiskeridirektoratet i en melding.

Mowi rapporterte tirsdag om en større skade i ei not på lokaliteten Pinnen utenfor Flekkefjord. Notskaden hadde oppstått i forbindelse med en avlusingsoperasjon, går det fram av direktoratets melding.

Omfanget av rømmingen er ikke klarlagt. Den aktuelle nota har oppdrettslaks i størrelsen omtrent tre kilo.

– Vi hadde dykkere til stede på anlegget da hullet ble oppdaget, og vi fikk derfor sikret dette svært raskt, opplyser kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad til IntraFish.

Han forteller at det ble observert rundt ti rømte fisk, og gjenfangsten er så langt på sju fisk.

– Det tyder heldigvis på en liten rømming. Vi varslet direktoratet og lokale fiskere tirsdag, og vi har fremdeles ute gjenfangstgarn i området, skriver han i en epost.

Fiskeridirektoratet opplyser at de vil følge opp saken.

1. september, kl. 09.33 – Ann Eileen Ditlevsen

___________________________________________________________________

VG: «Freya «s obduksjonsrapport er klar

VG skriver onsdag at obduksjonsrapporten fra Veterinærinstituttet viser at hvalrossen Freya var frisk. og døde momentant ved avlivning.

Hvalrossen ble avlivet 14. august, og Fiskeridirektoratets avgjørelse skapte stor debatt i mediene.

Kommunikasjonssjef Bente Paulson bekrefter til VG at Freya ble avlivet av ett enkelt hodeskudd:

– Det er kun én perforasjonsskade der kulen gikk gjennom, og den ligger 22 centimeter bak øynene i kraniet, sier hun til avisen.

Det eneste andre skaden på hvalrossen var et sår på den ene luffen, som var i ferd med å heles.

Obduksjonen gir heller ingen indikasjon på hva hvalrossen har spist under oppholdet i Oslofjorden, fordi magesekken var tom, skriver VG videre.

31. august, kl. 11.33 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Fiskebåt vil ha MSC-sertifisering for snøkrabbe

MSC-sertifisering av norskfanget snøkrabbe er viktig for å holde posisjonen i markedet. Dette vil særlig være viktig salgsargument med en lansering av norsk snøkrabbe i Europa, mener Fiskebåt.

– Det er først og fremst Canada som øker utbudet, og en stor del av fisket der er MSC-sertifisert. I en slik konkurransesituasjonen er det en fare for at norsk snøkrabbe blir sett på som mindre attraktiv, sier avdelingsleder Tor Are Vaskinn i en melding på Fiskebåts nettsider.

I et brev til Norges sjømatråd, Fiskarlaget og salgslagene ber Fiskebåt om at det settes i gang sertifisering av snøkrabbe, så snart det er praktisk mulig. Fram til nå har det gått greit å eksportere norsk snøkrabbe uten MSC-merket. Dette som følge av god etterspørsel og høye priser. Samtidig har markedssituasjonen endrete seg, som blant annet følge av økt tilførsel av snøkrabbe til markedet, viser Fiskebåt til.

31. august, kl. 09.23 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Siste frist for å delta på lakseauksjon

Fiskeridirektoratet minner om at fristen for registrering til auksjon av tillatelser til laks, ørret og regnbueørret utløper i dag den 30. august, klokken 23.59.

Skjema for registrering og mer info, finner du hos direktoratet.

30. august, kl. 15.21 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Øker seikvoten for trålere

Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvoten for fartøy med torsketråltillatelse til 700 tonn med kvotefaktor 1,0 (ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere) og 980 tonn til fartøy med kvotefaktor 1,4 (fabrikktrålere). Beslutningen har virkning fra og med i dag, tirsdag 30. august 2022, opplyser Fiskeridirektoratet i en melding tirsdag.

30. august, kl. 12.00 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

«Talbor» i rute med makrellen

Ringnotfartøyet «Talbor» er kommet over halvveis i fisket av sin makrellkvote. Fartøyet var falt ut i oversikten over fartøy med makrellkvoter over 3000 tonn som Fiskeribladet presenterte i går.

«Talbor» fra Austevoll har en kvote på 3452 tonn makrell og er dermed båten med 20. største makrellkvote i den norske flåten i år. Til nå har de fisket 1896 tonn, slik at det står 1556 tonn igjen å fiske av ordinær kvote.

30. august, kl. 09.57 – Einar Lindbæk

___________________________________________________________________

Aina Valland går fra Sjømat Norge til Lerøy

I en pressemelding opplyser Lerøy Seafood Group at Aina Valland er ansatt som Head of Public Affairs i Lerøy Seafood Group ASA. Hun skal lede arbeidet med å bygge opp en ny avdeling for ekstern kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt.

Valland kommer fra stilling som direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge. Hun har hatt ulike roller i Sjømat Norge i 21 år og er utdannet sivilingeniør innen miljø og ressursteknikk fra NTNU i Trondheim. Hun har også tidligere jobbet innen miljørådgivning og sertifisering.

Valland tiltrer stillingen 15. oktober.

29. august, kl. 13.04 – Torhild Måkestad Martinussen

___________________________________________________________________

Ny vitskapskomite for mat og miljø oppnemnd

Helse- og omsorgsdepartementet har oppnemnd ny vitskapskomité for mat og miljø (VKM). Totalt 123 forskarar er oppnemnd for perioden 1. september 2022–31. august 2026. Det melder regjeringa i ei pressemelding mandag.

På oppdrag frå Mattilsynet og Miljødirektoratet utarbeider Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) uavhengige vitskapelege risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og fôr. Risikovurderingene nyttast til å gi råd, gi tillatingar, utvikle regelverk og gi innspel til departementene.

Komiteen er inndelt i 13 ulike faggrupper, og leiarane i dei ulike faggruppene dannar hovedkomiteen. Medlemmene er fagleg uavhengige og deltar i kraft av si ekspertise, opplyser regjeringa.

– Eg er takknemlig for at så mange kompetente forskarar set av tid for å arbeide i VKM. Dermed får styresmaktene uavhengige og solide faglege vurderinger som betyr mykje for å sikre helsemessig trygg mat og at omsynet til miljøet blir tatt vare på, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i pressemeldinga.

29. august, kl. 13.01–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Ministeren strammer grepet for å hindre lakserømninger

Fra 2023 kommer det nye krav til rømningssikker utforming og drift av oppdrettsanlegg. Det skal hjelpe villaksen. Riset bak speilet ved regelbrudd er at det kan ilegges overtredelsesgebyr i flere tilfeller enn tidligere.

Regelendringene omtales av Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding mandag.

Flere av de som er involvert i arbeidet med å utforme og drifte oppdrettsanlegg får mer ansvar i det nye regelverket, går det fram av departementets melding.

Reglene skal også gi oppdretterne større mulighet til å utvikle og ta i bruk ny og bærekraftig teknologi som også ivaretar rømningssikkerheten går det også fram av meldingen.

– Vi har nå fastsatt et revidert regelverk som øker sikkerheten mot rømning av fisk på oppdrettsanleggene samtidig som det gir næringen mer fleksibilitet, uttaler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

29. august, kl. 12.06–Ann Eileen Nygård

Nigeria og Norge styrker samarbeidet i kampen mot fiskekriminalitet

I en pressemelding opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at Nigeria har sluttet seg til den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen–den såkalte Københavnerklæringen. Det skjedde sammen med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran under Nor-Fishing-messen i Trondheim 24. august.

– Nigeria er Afrikas største økonomi og en betydelig havnasjon. Derfor vil jeg ønske Nigeria velkommen og takke for deres valg å støtte opp om erklæringen mot organisert fiskerikriminalitet. Dette er et globalt problem og ikke minst et stort problem i Vest-Afrika. Jeg håper dette fører til at flere afrikanske land følger det nigerianske eksempelet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en uttalelse.

I 2018 vedtok Norge og åtte andre land en politisk erklæring om grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien. Med den nigerianske tiltredelsen har erklæringen støtte fra 50 kystnasjoner.

29. august, kl. 11.07–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Beltestad handler aksjer i Lerøy

Konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group, kjøpte torsdag 15.000 aksjer i Lerøy Seafood Group, til en gjennomsnittskurs på 65,5 kroner per aksje. Det framgår av en børsmelding.

Etter transaksjonen er beholdningen hans 64.200 aksjer.

26. august, kl. 09. 51–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Gigante Salmon er i rute med prosjektet på Helgelandskysten

Det børsnoterte landbasertselskapet Gigante Salmon oppdaterte i dag markedet på status i prosjektet i Rødøy kommune på Helgeland. Planen er fortsatt på sette ut smolt neste høst.

Selskapet fikk et driftsresultat -0,8 millioner kroner i andre kvartal 2022, mot -1,3 millioner samme periode året før, ifølge selskapets halvårsrapport fredag.

– Vi er tilfredse med at investeringen og framdriften i Gigante Salmon Rødøy går i henhold til planen, og forventer fortsatt første utsett av smolt høsten 2023, sier finansdirektør Rune Johansen.

Oppmerksomheten er nå rettet mot de siste detaljene i prosjekteringsarbeidet, samt å inngå kontrakter for å sikre forutsigbarhet videre i prosjektet, opplyses det i meldingen fredag morgen.

26. august, kl. 08.58 – Ann Eileen Nygård

____________________________________________________________________

Seier til Sjømat Norge i lagmannsretten

Gulating lagmannsrett har gitt Sjømat Norge medhold i at Norges Sildesalgslags praksis med deling av prisinformasjon og fiskeindustriens innkjøpspriser er rettsstridig. Det går fram av en fersk dom.

Fiskeribladet omtalte i mai i fjor at Sildelaget fikk nylig medhold i Hordaland tingrett i at lagets praksis med å gjøre prissensitiv informasjon tilgjengelig for alle på lagets nettsider, er lovlig og kan fortsette.

Det var Sjømat Norge som stevnet Sildelaget for retten.

Etter dommen i tingretten, ble det klart at Sjømat Norge anket dommen.

Sjømat Norges argument er at prissensitiv informasjon fra Sildelagets auksjoner kun skal gjøres tilgjengelig for dem som deltar på den enkelte auksjon, ikke for alle kjøpere av pelagisk råstoff. Sjømat Norge mener at Sildelagets praksis er uhjemlet og at den skader kjøperne i industrien.

Nå er altså dommen fra lagmannsretten klar. Lagmannsrettens flertall, «har kommet til at NSSLs praksis med tilgjengeliggjøring av budlogg fra lukkede fiskeauksjoner, herunder budgiveres identitet og alle inngitte bud umiddelbart etter auksjonens avslutning, er rettsstridig (...)», heter det i dommen.

24. august, kl. 13.26–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Tøffere krav fra Fiskeridirektoratet: Brytes regler for utslipp av legemidler, vanker det bot

Fiskeridirektoratet strammer klypa for både brønnbåter og leverandører til havbruksnæringa.

Et nytt regelverk skal nemlig tydeliggjøre ansvar og plikter for vare- og tjenesteleverandører som gjennomfører arbeidsoperasjoner ved akvakulturanlegg.

Det opplyser Fiskeridirektoratet i en melding onsdag.

– I dag er det fastsatt nye krav for å hindre, oppdage og begrense rømming som gjelder både vare- og tjenesteleverandører og innehavere av akvakulturtillatelser. Samtidig er reglene om bruk og utslipp av legemidler utvidet og oppdatert. Det er også forskriftsfestet en sikkerhetssone ved havbruk til havs som gjelder for alle, skriver direktoratet i sin melding.

Kan utløse overtredelsesgebyr

De viser til at det i lang tid har vært et stort behov for å konkretisere aktørenes ansvar ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg.

Endringene medfører blant annet utvidet adgang til å anvende overtredelsesgebyr som sanksjon mot vare- og tjenesteleverandører, opplyser Fiskeridirektoratet. Nytt er også at brudd på reglene ved utslipp av legemidler kan ilegges overtredelsesgebyr. Det samme kan brudd på krav om rømningsteknisk rapport for landbaserte akvakulturanlegg.

Mer om detaljene i regelverket, finner du HER.

24. august, kl. 10.58–Ann E. Nygaard

____________________________________________________________________

Selstad har ansatt leder for bærekraft

Marharyta Kryva blir leder for bærekraft i Selstad og Knut Reed går over i rollen som Leder for fiskeri, skriver selskapet i en pressemelding.

Kryva ble ansatt i januar og får ansvar for bærekraftsstrategi, -prosjekter og miljøtiltak i Selstad og tilknyttede selskaper. Kryva har over 10 års erfaring som forsker innen miljø og sikkerhet, og har en doktorgrad i økologi med fokus på miljøsikkerhet.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg landet på en karriere innen miljø og bærekraft. Dette fordi det bidrar positivt både for utviklingen av næringslivet vårt, men også i det store bildet når det gjelder miljøutfordringer på verdensbasis, uttaler Kryva i pressemeldingen.

Selstad leverer kompetanse og utstyr til havbasert næring.

Etter sju år som driftsleder for fiskeredskapsavdelingen i Måløy, trer nå Knut Reed inn i rollen som avdelingsleder for en samlet fiskeri-divisjon i Selstad.

Reed kjenner selskapet og driften av fiskeri-service godt, og ser nå fram til å ta tak i nye prosjekter og videre utvikling av divisjonen i rollen som leder for 80 ansatte.

– Her vil jeg sørge for best mulige forutsetninger for våre avdelinger langs kysten og i utlandet. Jeg vil være en pådriver for videreutvikling av fiskeredskapene som er tilpasset fiskernes behov, innovasjon er noe Selstad har drevet med lenge, og jeg gleder meg til å ta dette videre, uttaler Reed i pressemeldingen.

Reed tar over rollen etter Håkon Vederhus, som har ledet fiskeri-divisjonen i Selstad siden 1994. Vederhus vil fortsette sin karriere i Selstad-konsernet som Faglig Leder for fiskeredskap.

23. august, kl. 14.12–Joar Vatlestad

____________________________________________________________________

«Freya «s skjelett havner på museum

«Freya «s skjelett skal overføres til Naturhistorisk museum når alle undersøkelser av henne er gjort av Veterinærinstituttet. Det melder forskning.no.

Museet har Norges største samling av objekter med naturhistorisk interesse, som inkluderer knokler fra ville dyr.

Skjelettet til «Freya» skal ikke stilles ut, men på sikt bli tilgjengelig for bruk i forskning og forvaltning.

Når knoklene er ferdig konservert, vil de bli innlemmet i museets vitenskapelige pattedyrsamling, som er en viktig ressurs for forskere og forvaltere i inn- og utland, skriver forskning.no.

23. august, kl. 11.20–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Skrur opp seikvotene for konvensjonelle fartøy

Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene til 650 tonn for konvensjonelle havfiskefartøy som fisker sei med garn nord for 62°N. Beslutningen har virkning fra og med i dag, opplyser Fiskeridirektoratet i en melding tirsdag.

Direktoratet minner om at fisket på maksimalkvotene kan bli stoppet på kort varsel.

23. august, kl. 09.29–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Skjæran: Å avvlive «Freya» var det beste alternativet

Å avlive hvalrossen «Freya» var det beste alternativet, svarer fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) på skriftlig spørsmål fra MDG. Folk fulgte ikke myndighetenes anbefalinger om å holde avstand til Freya, skriver Skjæran. Det melder VG via NTB.

– Det resulterte i situasjoner der både publikum og hvalrossen sto i fare for å bli skadd, eller liv kunne gå tapt. Dyret framsto etter hvert også som mer stresset, skriver han.

Bedøving og flytting ble vurdert som for vanskelig og risikabelt.

22. august, kl. 14:37–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Båt med fem personer om bord kantret

Politiet opplyser på Twitter at en båt med fem personer om bord kantret like utenfor Hansnes i Karlsøy kommune i Troms. Det melder NRK mandag.

Alle personene ble berget opp av sjøen og følges opp av helsevesen. Skadeomfanget er så langt ikke avklart. Det skal være mye vind og bølger i området, opplyser Troms politidistrikt, skriver kanalen.

22. august, kl. 14.32–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Servicebryggeanlegg i Sortland

Sortland Havn KF har inngått avtale med Marina Solutions om etablering av et servicebryggeanlegg ut fra terminalkaien i sentrum. Det melder Sortland Havn KF i en pressemelding mandag.

Den 150 meter lange og 6 meter brede flytebryggen vil ha et fribord på ca. 140 cm, og er spesielt tiltenkt

fartøy mellom 15 og 40 meter–typiske servicebåter og fartøy fra fiskerinæringen, vises det til i meldingen. Anlegget tilbyr landstrøm, og etter hvert også ladestrøm.

Anlegget vil også være tilknyttet nye Scandic Hotell i sentrum av Sortland.

22. august, kl. 14.27–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

H.M Dronning Sonja åpner Nor-Fishing 2022

Hennes Majestet Dronning Sonja skal offisielt åpne fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim, tirsdag 23. august. Dronningen skal også besøke enkelte utstillere og det nye barne- og ungdomsarrangementet Nor-Fishing Youth, skriver Nor-Fishing i en pressemelding.

Kongehuset har i lang tid vist sin støtte til Nor-Fishing og søstermessen Aqua Nor, som arrangeres for havbruksnæringen. Helt siden Kong Olav åpnet den aller første fiskeriutstillingen i 1960 har en representant fra Kongehuset nesten uten unntak deltatt på messene.

Forrige gang Nor-Fishing ble holdt i Trondheim Spektrum var det H.K.H. Kronprins Haakon som deltok på åpningen.

18. august kl. 13.14–Amalie Hefre Lie
____________________________________________________________________

Ramberg Resort har fått nye eiere

En 29-åring og en 28-åring fra Flakstad blir nye eiere av Ramberg Resort i Flakstad, skriver Lofotposten.

Torsdag ble det kjent at det nyetablerte selskapet Arctic Investment AS i Flakstad kjøper reiselivsanlegget fra Jim og Veronica Olaisen. Bak selskapet står lokale aktører, Ingar Halland (29) fra Napp, og Ole Olsen (28) og Ståle Olsen, sønn og far fra Sund. De er alle tilknyttet fiskeriselskapet Sufi AS i Flakstad.

Ramberg Resort består av restaurant, campingplass, ni hytter samt leiligheter for utleie. De nye eierne overtar 1. september.

18. august kl. 12.47–Amalie Hefre Lie
____________________________________________________________________

Asiatisk strandkrabbe er funnet i Norge for første gang

Da havforsker Vivian Husa tok en nærmere kikk på bildet ansatte i Spangereid naturbarnehage hadde postet på Facebook, ble det klart at barnehagen hadde funnet noe oppsiktsvekkende: Nemlig «søsterarten» – asiatisk strandkrabbe, Hemigrapsus sanguineus. Det skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

Arten har stort invasjonspotensial fordi den har høy formeringsevne. Krabben kan konkurrere med våre egne lokale strandkrabber om mat og territorium, og også påvirke andre lokale arter og økosystem negativt, skriver instituttet.

– Vi har nok ventet på denne, dessverre, da den tidligere har vært påvist langs hele vestkysten av Sverige, sier havforsker Husa.

18. august kl. 09.49–Amalie Hefre Lie
____________________________________________________________________

Etterlyser politisk vilje for å sikre ny mat fra havet

Med klimaendringer og et økende press på ressursene i havet, må vi i framtiden bruke en større del av den marine næringskjeden. Og det må politisk vilje til, mener UiT-forsker.

Norge har nesten seks ganger mer hav enn land, og det meste er nord. Over 80 prosent av havarealene ligger nord for polarsirkelen. Fra naturens side er disse havområdene svært produktive med store kommersielle fiskerier. Dype fjorder og en skjermet kyst legger også forholdene til rette for akvakultur. I årene framover vil det likevel være en stor utfordring at klimaendringene påvirker de marine økosystemene og dermed fiskeriene, både globalt og i nordområdene.

– Klimaendringene medfører at en rekke fiskebestander endrer utbredelse, noe som vil føre til konsekvenser for fiskeriene, sier professor i næringsteknologi ved Fiskerihøgskolen ved UiT, Edel Elvevoll.

Elvevoll understreker at det er viktig å basere uttakene av nye ressurser på føre-var-prinsippet, slik at de er lave mens man innhenter kunnskapen om dem. Og at det er nødvendig med målrettet forskning for å tilpasse de ulike tiltakene.

– Lavtrofisk høsting begrenses nå av tilgangen på ressursdata og kunnskap om effekter av uttak, sier Elvevoll.

17. august kl. 11.00–Amalie Hefre Lie
____________________________________________________________________

Redningsskøyte måtte bistå etter sjark-brann

Lofotposten skriver tirsdag at redningsskøyten «Det Norske Veritas» måtte bistå en sjark som brant i Gimsøystraumen.

– Det var to mann om bord, og de hadde selv klart å slukke brannen, sier skipsfører Fred Tonny Hansen til Lofotposten. Redningsskøyten bisto havaristen med slep til Svolvær.

– Sjarken hadde mistet framdriften. Den lå helt oppe i fjæresteinene, men hadde ikke hatt grunnberøring. Båten var tett, men ellers skadeomfang har ikke jeg oversikt over, sier Hansen til Lofotposten.

17. august kl. 08.24–Silje Helene Nilsen
____________________________________________________________________

Kaller inn til ekstraordinært møte på Stortinget om strømtiltak

Mandag svarte olje- og energiminister Terje Aasland på brev fra Stortingets presidentskap der han la fram en tidsplan for nye tiltak knyttet til kraftsituasjonen (les meldingen under).

Tirsdag hadde Stortingets presidentskap et digitalt møte for å diskutere saken. Der ble det bestemt at «stortingsferien» blir avbrutt og det kalles inn til ekstraordinært møte i Stortinget i september for å vedta raskere strømtiltak. Det skriver NRK og VG.

– Det er så mye usikkerhet både hos privatpersoner og spesielt hos næringslivet, at nå er vi nødt til å få gjort det vi kan for å skape den tryggheten de trenger for å gå videre, sier Svein Harberg i Stortingets presidentskap (H) til VG.

16. august, kl. 12.11–Joar Vatlestad

____________________________________________________________________

Vil ha med Norge på kråkebolle-dugnad

Tareskogene er grunnlaget for det marine økosystemet, og en viktig ressurs for naturlig lagring av karbon og planetens evne til å kjøle seg ned. I dag er tareskogen langs norskekysten i fare med å bli spist opp av kråkeboller. Dette vil den frivillige organisasjonen Tarevoktere gjøre noe med, skriver organisasjonen i en pressemelding.

2022 er frivillighetens år, og Tarevoktere håper med dette å ekspandere arbeidet ytterligere. For å redde tareskogen ønsker Tarevoktere å få med seg dykkerklubber i nord på en undervannsdugnad. Bare i Nordland og i Troms-Finnmark finnes det 36 dykkerklubber, heter det i pressemeldingen.

16. august, kl. 12.13–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Norsk nybygg med komplett fabrikk fra Carsoe

Rederiet Ervik Havfiske AS har valgt Carsoe som leverandør av en komplett reke- og snøkrabbefabrikk, ifølge en pressemelding fra leverandøren Carsoe. Fabrikken er utviklet i samarbeid med Ervik Havfiske og Marin Teknikk for deres nybygg «Frøyanes». Fartøyet vil ha en såkalt «moonpool» for draging av snøkrabbeteiner, dette vil være den første tråleren med «moonpool».

– Vi er stolte og takknemlige for tilliten for å delta på utviklingen av dette svært framtidsrettede fartøyet. Dette vil mest sannsynlig sette en ny standard for sikker ombord-produksjon av krabbe generelt, sier Bjørn Ståle Bjørkavåg som er senior salgssjef i Carsoe, i en pressemelding tirsdag.

16. august, kl. 09.26–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Fiskeridirektøren drapstruet etter Freya-avlivning

Nyheten om Fiskeridirektoratet søndag avlivet den mye omtalte hvalrossen «Freya», har gått verden rundt.

– Beslutning om avliving ble tatt etter helhetsvurdering der vi kom fram til at menneskers liv og helse kunne komme i fare, sa fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Både fiskeridirektøren og hans kone Hilde Sjurelv har mottatt drapstrusler på Facebook. Det skriver VG.

Drapstruslene kommer ifølge VG fra hele verden. De vil bli rapportert til politiet, sier fiskeridirektøren.

– Jeg har etter hvert blitt vant til å få trusler, men jeg mener det er alvorlig når det går utover familien min, sier Bakke-Jensen til VG.

16. august klokken 08.02–Silje Helene Nilsen.

____________________________________________________________________

Dette sier regjeringen om strømtiltak for næringslivet

Olje- og energiminister Terje Aasland har svart på brev fra Stortingets presidentskap til Statsministerens kontor 8. august, der Presidentskapet ber om å få seg forelagt en tidsplan for nye tiltak knyttet til kraftsituasjonen.

I svaret skriver Aasland: «I tett samarbeid med partene i arbeidslivet arbeider regjeringen med å finne egnede tiltak som kan avhjelpe utfordringer deler av næringslivet har i møte med høye strømpriser. Arbeidet er krevende fordi bedriftene er svært forskjellige og har ulike behov.»

Regjeringen mener tiltak «bør vurderes helhetlig og ses i sammenheng med utformingen av forslag til statsbudsjett for 2023, som regjeringen nå arbeider med».

Aasland skriver at regjeringen tar sikte på å fremme en sak for Stortinget om tiltak for næringslivet, senest i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2023. Framleggelsen av statsbudsjettet skjer 6. oktober, i følgje regjeringen sine nettsider.

15. august, kl. 15.26–Joar Vatlestad

____________________________________________________________________

Fiskeridirektoratet mener folks uaktsomme atferd kan sette liv i fare

Til tross for at direktoratet har bedt folk holde seg unna hvalrossen Freya, har de observert flere potensielt farlige situasjoner på badeplassen Kadettangen denne uken. Det er også observert at personer har kastet gjenstander etter hvalrossen.

– Fiskeridirektoratets vurdering er at publikums uaktsomme atferd og manglende etterfølgelse av anbefalingene fra myndighetene kan sette liv og helse i fare, skriver Nadia Jdaini, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet på deres nettside.

Fiskeridirektoratet er i dialog med politiet og veterinær for å diskutere ytterligere tiltak.

– Vi sonderer nå ytterligere tiltak, der avliving kan være et reelt alternativ, skriver Jdaini.

I mellomtiden gjentas avstandsanbefalingene og presiseringene om å ikke bade med hvalrossen.

– Vi vil igjen–på det sterkeste–anbefale at publikum holder avstand der hvalrossen er observert og ikke bader med den. Det er for en egen sikkerhet, og med tanke på dyrevelferden.

– Det at hvalrossen er blitt en attraksjon eskalerer behovet for ytterligere tiltak. Vår største frykt er at mennesker kan bli skadet, skriver rådgiveren.

12. august, kl. 07.15–Julie Arntsen

____________________________________________________________________

Fiskeridirektoratet startet opprenskningstokt

Årets havgående opprenskningstokt etter tapte og gjenstående fiskeredskaper er nå i gang, skriver Fiskeridirektoratet på sine hjemmesider.

Fiskeridirektoratet har leid inn fartøyet «Vikingbank» til oppdraget. Norge er i særstilling med en 40 år sammenhengende tidsserie på slike tokt.

– Dette er et viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske, sier toktleder Gjermund Langedal til Fiskeridirektoratet.

Toktet startet i Ålesundsområdet og på vei nordover mot Tromsø vil det bli foretatt en del kystnære operasjoner, før det vil bli vurdert å sette kursen mot snøkrabbefeltet i Barentshavet.

– Deretter vil opprenskning etter blåkveitefisket, samt diverse kystnær aktivitet bli prioritert, før vi setter kursen sørover igjen, sier Langedal til direktoratet.

11. august, kl. 09.35–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Oppfordrer rekefiskere til å vise aktsomhet

Reketrålere sto i fokus da kystvaktskipet «Bergen» var på patrulje ved kysten av Jæren onsdag. Kystvakten skriver på Twitter at det var relativt gode fangster, men at det til dels var høy innblanding av reker under minstemål (7 centimeter).

– Vi oppfordrer fiskerne til å utvise aktsomhet i utøvelsen av fiske, skriver Kystvakten.

11. august, kl. 07.12–Julie Arntsen

____________________________________________________________________

1000 tonn makrell meldt inn

Sildelaget melder onsdag at seks fartøy har meldt inn like over 1000 tonn makrell fra rute 3405 på grensen til Smutthavet.

Fangstene er tatt med not rett sør for 66 graden og 2 grader øst. Området er tett opp mot internasjonalt farvann i Smutthavet der det ligger flere russiske og islandske trålere, opplyser salgslaget.

– Vi håper dette er tendenser på et bedre fiske framover. Det er fremdeles 11–12 fartøy i området med flere på vei over dit, sier fungerende salgsleder Erling Kvale i en oppdatering på sildelaget.no.

Han legger til at selv med litt vind de neste dagene, er det bedre vær i vente inn mot helgen og fullmåne.

Størrelsen på fangstene varierer fra 50 til 260 tonn. Snittstørrelsen på makrellen er fra 330 til like over 400 gram.

9. august, kl. 13.10–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Kystvakten med flere anmeldelser etter krabbebeslag

Kystvakten melder på Twitter at de etter fiskerioppsyn med KV «Jarl» i Jarfjorden i Finnmark, beslagla krabbeteiner. Funnet vil resultere i flere anmeldelser.

9. august, 21.30–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Endring av fiskeeksportloven på høring

I dag faller tang og tare utenfor begrepet sjømat og dermed Norges sjømatråds ansvarsområde. Dermed kan ikke Sjømatrådet markedsføre tang og tare.

Fiskeribladet har tidligere omtalt at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) går inn for å endre fiskeeksportloven slik at tang og tare kan defineres som sjømat. Mandag varsler Nærings- og fiskeridepartementet at et forslag om å utvide fiskeeksportloven til å inkludere tang og tare til humant konsum, er sendt på høring.

Høringsfristen er satt til 8. november.

«Dette er en spennende næring med et stort potensial. For å hjelpe næringen å utvikle seg kommer vi til å foreslå endringer i regelverket slik at Sjømatrådet skal kunne drive markedsarbeid for tang og tare. Vi kommer til å sende et forslag på høring så snart som mulig. Deretter skal det behandles i Stortinget», skrev Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en epost til Fiskeribladet 24. mai.

8. august, 16.53–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Strømstøtte for bedriftene kommer trolig ikke før i oktober

Mandag ble det klart at det at det ikke blir innkalt til ekstraordinært møte i Stortinget som følge av de høye strømprisene i Norge. Det skjer etter at energiminister Terje Aasland (Ap) holdt krisemøte med partiene. Rett før klokken 10 ble det kjent at en strømstøtte for bedriftene ikke vil legges fram før senere.

– Jeg har sagt at vi jobber tett med å finne en rettferdig ordning for næringslivet, fortalte Aasland til pressen da.

Ifølge ministeren vil det ta mer enn et par uker å klargjøre strømstøtte til bedriftene. VG skriver at Aasland forteller at regjeringen er opptatt av å jobbe så raskt som mulig, og har ambisjoner om å legge fram noe som er på bordet når Stortinget igjen møtes.

Det skjer i slutten av september, og den formelle åpningen av Stortinget skjer 2. oktober

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte til NRK mandag at det er regjeringens mål å finne løsninger for noen av bedriftene i områdene med høy pris.

8. august, 10.36–Robert Nedrejord

____________________________________________________________________

Hurtigruten har grunnstøtt

Hurtigruteskipet «Richard With» har grunnstøtt i Ytre Steinsund i Sogn, melder TV 2 fredag morgen.

– Ingen er skadet i hendelsen, og det er ingen fare for mannskapet om bord. Skipet ligger stabilt, og slepeassistanse er tilkalt. Motor og framdriftssystem fungerer, og kapteinen har kontroll over situasjonen, skriver Hurtigruten i en pressemelding.

– Vi har ingen informasjon om at den tar inn vann, og vi har heller ingen indikasjon på at noen er skadd, sa redningsleder i HRS Per Hogneland til TV 2.

5. august, 10.58–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Båt grunnstøtt utenfor Tromsø

Heldigvis ser det ut til «Øygutt» vil komme seg tilbake på sjøen, uten større anstrengelser. Redningsskøyten kom til, men lykkes ikke med å dra båten av grunn på fjære sjø. Redningsleder Tommy Edvardsen ved Hovedredningssentralen sier redningsskøyten vil gjøre et nytt forsøk når floen kommer, skriver Nordlys.

– Det var nok et uhell, konstaterer John Einar Engen til avisen. Han eier «Øygutt».

Den unge fiskeren som førte båten, har selv ingen kommentar–utover at det var flaks at det er sandgrunn i fjæra der båten gikk på land, opplyser Nordlys.

5. august, 10.48–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Krepsepest truer krepsefisket

Lørdag kveld starter årets krepsefiske.–Folk må være nøye med å ikke flytte utstyr mellom lokaliteter før det er desinfisert, sier forsker Stein Ivar Johnsen ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) til forskning.no.

Krepsefiske har lange tradisjoner i Norge, og folk har gjort det i over hundre år. Men nå er krepsen truet, og den står oppført på Artsdatabankens Rødliste som «sterkt truet».

Problemet er den såkalte krepsepesten. Pesten kom med innførsel av amerikansk signalkreps i norske vassdrag på 1800-tallet.

Signalkreps er til nå funnet i Veksa, Vrangselva, Glomma, Store Le, Haldenvassdraget, Lysakerelva og Mossevassdraget, melder NTB.

– Forhåpentlig klarer vi å stoppe spredning til nye steder, men dette forutsetter at mennesker ikke sprer signalkreps videre. Utsetting av, og fiske på signalkreps er strengt forbudt i Norge, sier Johnsen til forskning.no.

Dette er rådene han gir til de som skal fiske kreps i år:

– Les nøye gjennom hvilke regler som gjelder for lokaliteten du krepser i og vær nøye med og ikke flytte utstyr mellom lokaliteter før det er desinfisert.

– Hvis du skal bruke fisk som åte, skal fisken være fanget i lokaliteten du krepser i, sier han.

5. august, 08.26–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Makrelltoktet: Går nå mot slutten

Torsdag morgen kom hvalforskerne fra makrelltoktet med en ny toktlederdagbok. Toktet er nå ferdig og forskningsskipene «Eros» og «Vendla» er på vei mot Tromsø der toktet skal avsluttes fredag 5. august.

Forskerne har hatt gode værforhold i siste del av toktet, og de har fått dekket det planlagte området. I tillegg har de tatt noen ekstra stasjoner lenger vest i nord for å få best mulig dekning av makrellen sin utbredelse.

Du kan lese mer om saken her.

4. august, 09.59–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Redningsaksjon i Oslofjorden

Redningsskøyten «prinsesse Ragnhild» rykket i natt ut til grunnstøtt båt med to personer om bord ved Rauer i Oslofjorden, skiver Redningsselskapet på Twitter. Personene ble lokalisert på Nordre Missingen.

– Det var en fritidsbåt, og det gikk fint med de om bord. De ble plukket opp av 330 med helikopter. Det var høy sjø så det var vanskelig å komme til, sier Mikael Korneliussen, vaktsjef ved Redningsselskapet til Fiskeribladet.

4. august, 08.23–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Kyst og Fjord er kjøpt opp av Polaris Media

Kyst og Fjord ble etablert i 2011 med nettutgave og en ukentlig papiravis. I dag omsetter mediehuset for rundt 10 millioner kroner i året. Fra 2019 ble det innført betaling for innhold på nett, og opplaget har steget til rundt 2500, skriver de på sine egne hjemmesider.

Det er Øystein Ingilæ, Trond Antonsen, Daniel Arnrup-Øien og Hugo Mortensen selger Kyst og Fjord. Bladet startet opp for 11 år siden i Kjøllefjord, som fortsatt er hovedkontor for selskapet. De ni medarbeiderne er også spredt på ulike steder som Sortland, Tromsø, Lakselv og Narvik.

3. august, 13.54–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Kystvakten avdekket mye fisk under minstemål på kontroll i Nordsjøen

Tre aktsomhetsområder er opprettet etter at Kystvaktskipet «Bergen» patruljerte fiskebanker i Nordsjøen. Kenneth Dyb er skipssjef kan fortelle at det er hovedsakelig snakk om flyndrearter som rødspette og sandflyndre som er under minstemål.

– Det har vært innslag av torsk og hyse under minstemål på enkelte felt, men bakgrunnen for opprettelsen av aktsomhetsområdene går på flatfisk som er under minstemål, sier skipssjefen.

Han forteller videre at fra midnatt ble et felt stengt, også kalt RTC-område, i en mindre del av Austbanken på grunn av torsk og hyse under minstemål.

Les hele saken her.

3. august, 10.14–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

UiTs nye forskningsfartøy har fått vann under kjølen

Det nærmer seg avgang fra skrogverftet i Polen for «Beret Paulsdatter», som skal inn i tjeneste for Universitetet i Tromsø, skriver Kyst og Fjord.

Den 26,4 meter lange båten skal drive med forskning og undervisning i kystnære farvann innenfor geovitenskap, biologi, redskapsteknologi og kystnær navigasjon. I tillegg skal fartøyet brukes til å overvåke UiTs havstasjoner, hente inn havmiljødata og undervisningsmateriell og teste ut nytt utstyr og ny teknologi, melder UiT Norges arktiske universitet.

Fartøyet utrustes ved Vaagland Båtbyggeri på Nordmøre, og når det er ferdig skal det erstatte de to fartøyene «Hyas» og «Johan Ruud».

3. august, 08.56–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Ett tonn med plastrør fra oppdrettsnæringen drev i land

Idyllen på Sørøya ble brutt da flere hundre meter med plastrør fra et oppdrettsanlegg drev i land. Nå er de i tillegg fulle av sand og umulige å rikke uten maskinkraft, skriver NRK Troms og Finnmark.

Rørene stammer etter alt å dømme fra fôringsanlegget til et lakseoppdrett. De er kveilet sammen og ligger delvis dekket av tang, så det er vanskelig å få full oversikt.

Hytteeiere fortviler over at de blir sittende med ansvaret for å rydde opp, og mener rørene må være minst 600 meter.

3. august, 08.23–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Nye auksjonstider og tidspunkt på fiskestart i innmelding

Fra og med onsdag 3. august går kveldsauksjonen på konsum over til høsttid. Dagens siste auksjon vil bli avholdt fra klokken 22.00-22.30, skriver Sildelaget på sine hjemmesider.

Du kan lese rundskrivet her.

Dersom det er 11 båter eller flere på auksjonen blir den fra klokken 2200 til klokken 2300. Fra onsdag 3. august vil det også bli lagt til tidspunkt på fiskestart.

2. august, 10.52–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Politiet starter etterforskning etter redningsaksjon

En stjålet båt førte til en redningsaksjon ved Flekkerøya i Kristiansand mandag ettermiddag. Nå vil politiet i Agder etterforske saken. Det opplyser operasjonsleder, Øyvind Hægeland, i Agder politidistrikt til NRK.

Vitneopplysninger tyder på at båten som utløste redningsaksjonen ble satt ut på sjøen av ungdommer, som deretter tok en annen båt inn igjen til land. Båten ungdommene tok inn igjen til land, skal være båten som brant ved Lumber brygge mandag ettermiddag.

Nødetater, redningsskøyte og redningshelikopter deltok i søket, som nå er avsluttet, melder kanalen.

2. august, 09.30–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

15 mennesker druknet i juli

Tre av ulykkene skjedde under bading, opplyser Redningsselskapet i en pressemelding tirsdag morgen.

Sju av de 15 som omkom i juli druknet fra fritidsbåt. En mann i 50-årene omkom etter at fritidsbåten han og sønnen satt i kantret ved Skarvbergvika i Båtsfjord. Sønnen overlevde. I Trøndelag skjedde sannsynligvis to ulykker fra fritidsbåt. En mann i 50-årene ble funnet omkommet i et vann i Namsos, mens en mann i 30-årene ble funnet livløs i et vann i Nærøysund.

I første halvdel av juli druknet en eldre mann og kvinne fra seilbåt utenfor Hvaler, en eldre tysk mann omkom etter en kantring ved Smøla og en norsk mann i 70-årene druknet i svensk farvann.

Tre personer druknet etter fall fra land i juli. Det har også vært tre drukningsulykker under bading foregående måned.

En 60 år gammel mann druknet etter at mopedbilen han satt i kjørte utfor kaia i Tromsø. En dykkerulykke er også registrert i juli, etter at en mann i 60-årene ikledd dykkerutstyr ble funnet omkommet i sjøen i Andøy kommune i Nordland.

2. august, 09.16–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Forskerne sjekker om seismikk forstyrrer torsken

Siden 2019 har havforskerne merket torsk i Bakkasund i Austevoll og «plaget» de med støy i gyteperioden. Målet er å kunne gi bedre råd om seismiske undersøkelser, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

– Det har ikke blitt gjort liknende studier på gytende torsk, så derfor har det vært usikkert om en ser den samme unnvikende atferden også i gyteperioden. Derfor satte vi i gang SpawnSeis-prosjektet, som undersøker nettopp hvordan seismikk påvirker gytende torsk, sier havforsker Lise Doksæter Sivle på instituttets hjemmesider.

Les hele saken her.

1. august, 14.01–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Ungdommer skal stanse neste års miljøkatastrofe

Sør-Varanger kommune har for første gang engasjert ungdommer i sommerjobb for å teste ut den såkalte «pukkellaks-fellen» i Karpelva, skriver NRK Troms og Finnmark.

I fjor høst var det rundt 100.000 pukkellaks som gjøt i Finnmarks mange elver. Det tallet forventes å bli tidoblet i 2023. Pukkellaksen råtner levende og dør i elvene etter at den har gytt. Før den har gytt kan den imidlertid fiskes og spises, som Fiskeribladet tidligere har skrevet om.

11. juli ble det satt opp en fiskefelle i Karpelva. Fellen går tvers over elven og fanger kun fisk med litt størrelse. Den kan minne litt om et orgel på toppen fordi stengene følger elvebunnen. Fiskene svømmer langs kanten til de finner åpningen som fører dem inn i fellen. Avstanden mellom stengene slipper forbi rusk og småfisk, slik at det ikke bygges opp til en demning.

– For man kan jo tenke seg at det her vil gå opp en par tusen fisk i løpet av neste år. Da må man jo kunne begrense det litt sånn at ikke de andre fiskebestandene dør ut, sier Amund Karisari til NRK Troms og Finnmark. Han er en av sommervikarene som tømmer fiskefellen i Karpeelven i Finnmark i Sør-Varanger kommune.

1. august, 08.14–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

En av tre stoler ikke på andre båtførere

34 prosent sier de ikke er trygge på førerevnen til andre de møter på sjøen, ifølge en fersk undersøkelse, skriver Lofotposten.

Gjennom pandemien anskaffet mange nordmenn seg båt, og i sommer skal 84 prosent av befolkningen feriere i Norge, ifølge undersøkelsen, som Norstat har gjennomført for Frende Forsikring. Da er det mange som skal være til sjøs som ikke er vant til det.

– Det handler nok mest om erfaring og at mange ikke er vante med å ferdes på sjøen. Det er mange nye båtfolk som har kjøpt sin første båt de siste årene. De glemmer det grunnleggende, nemlig å skaffe seg litt kunnskap. Båt er spesielt, det er ikke som å ferdes i trafikken med bil, sier seksjonsleder Pål Virik Nilsen i Redningsselskapet til Lofotposten.

29. juli, 13.35–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Første ansjoveta-sesong i Peru over–fisket 2,34 millioner tonn

Forrige helg ble den første sesong på ansjoveta-fisket i Peru avsluttet. Det melder Intrafish.com.

Sesongen startet opp 4. mai. Totalt ble 2,34 millioner tonn, eller 84,06 prosent av kvoten, fisket, opplyser landets myndigheter.

Kvoten på 2,79 millioner tonn var 12 prosent høyere enn tilsvarende kvote i fjor.

Grunnet tøffe vinterforhold (Peru på den sørlige halvkule har vinter nå) og stengte havner var det lenge tvil om at hele kvoten ville bli fisket.

Fisket etter ansjoveta, som er en pelagisk fisk, er av stor betydning for fiskemel- og fiskeoljemarkedet globalt, da det meste av fisken males opp. Fiskemel og fiskeolje er betydelig innsatsfaktor i fôr til laks.

Globalt utbud av fiskemel er ventet å falle med rundt 3 prosent i 2022, som følge av lavere fangster i Latin-Amerika og Asia sa IFFOs markedsdirektør Enrico Backis under en konferanse i Bergen (NASF) forrige måned.

29. juli, 13.24–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Hurtigbåter i Nordland får batterier på 25 tonn

Tidligere denne måneden ble det klart at verftet Brødrene Aa skal bygge to hybride hurtigbåter som skal trafikkere strekninger i Nordland for operatøren Norled.

Det var først Teknisk ukeblad som omtalte saken.

I pressemeldingen fra verftet heter det at batteriteknologien er i utvikling, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til vekt. Anstein Aa, teknisk sjef i Brødrene Aa, avviser overfor TU at de har nådd grensen for hva som er mulig med batterier i hurtigbåter.

– Det finnes en smertegrense, men vi er ikke der ennå. Hvis vi hadde forlenget båten til 50 meter, kunne vi økt batterikapasiteten til 15 til 20 megawattime og samtidig hatt en snittfart på 30 knop, sier Aa.

28. juli, 12.24 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Sukkertare skal fange karbon og skaffe grønne arbeidsplasser

Ved hjelp av dyrking av sukkertare skal Sintef fange opp karbon i atmosfæren, skriver Teknisk ukeblad. Prosjektet heter Seaweed Carbon Solutions og skal være verdens første pilotprosjekt for aktiv, naturbasert karbonfangst til havs.

Teknologien i prosjektet har et betydelig oppskalering- og eksportpotensial, som betyr mulighet for nye, grønne arbeidsplasser i Norge, ifølge Sintef. Samarbeidsprosjekter er mellom Sintef, DNV, Equinor og Lundin og startet i april 2022.

Sukkertaren skal dyrkes i mengder på lange liner som festes i bøyer og sjøsettes i havoverflaten. Akkurat sukkertare er valgt fordi det vokser mye av den langs norskekysten. Sukkertare har fotosyntese og fanger da opp karbon.

Anleggene skal plasseres i områder med gode, naturgitte forutsetninger for taredyrking. Etter omtrent seks måneder i havet har taren fanget maksimalt med CO₂ og er klar for høsting og deretter videre bearbeiding for lagring av karbonet, skriver Teknisk ukeblad.

28. juli, 12.20 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Nå er datoen for lakseauksjonen fastsatt

Oppdretterne kan fra onsdag 27. juli melde seg på til årets auksjon av nye laksetillatelser, som blir holdt 27. september.

Det skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding onsdag.

– Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og skaper trygge arbeidsplasser i kystsamfunn fra nord til sør. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Ved å tildele vekst med både fastpris og auksjon, har vi et godt system som sikrer inntekter til staten og kommunesektoren, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i meldingen.

Fristen for å søke om vekst til fastpris gikk ut 28. juni 2022.

Ifølge meldingen er det til sammen er det mottatt søknader fra 66 selskaper. Søkerne har betalt inn nærmere 1 milliard kroner for over 5.000 tonn økt produksjon. Om lag 90 prosent av kapasiteten som ble tilbudt til fastpris, ble solgt. Prisen per tonn var 200.000 kroner. Dette er foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet.

27. juli, 15.25 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Avventer flytting av hvalross

Hvalrossen «Freya» er sist observert av politiet i Frognerkilen onsdag, melder Fiskeridirektoratet som kan opplyse om at hun har det bra, og at det ikke ser ut til å oppstå farlige situasjoner.

– Forholdene rundt henne er rolige, og det er ingen grunn til å iverksette andre tiltak etter observasjonene gjort til nå. Vi følger situasjonen tett og har beredskapen klar om flytting blir aktuelt, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Nadia Jdaini i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

– Det beste er om naturen går sin gang, og at hun beveger seg vekk fra områder med mye mennesker, legger hun til.

Fiskeridirektoratet har drevet overvåkning av hvalrossen den siste tiden, men avsluttet overvåkningsoppdraget tidligere denne uken.

27. juli, 13.15 – Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Noah oppfordrer til stopp av hvalfangst

Tirsdag holder dyrevernsorganisasjonen Noah en markering mot hvalfangst og overrekker protest til Nærings- og fiskeridepartementet i Kongens gate 8.

– Hvalfangst burde vært stoppet av dyrevernshensyn, men nå viser ny forskning at også havmiljøet og havets evne til karbonfangst bør tilsi stans i fangsten, uttaler Siri Martinsen, veterinær og leder i Noah, i en pressemelding.

26. juli, 09.25–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Slik skaffer forskerne svar på om torsk blir forstyrret av seismikk

Siden 2019 har havforskerne merket torsk i Bakkasund i Austevoll og «plaget» de med støy i gyteperioden. Målet er å kunne gi bedre råd om seismiske undersøkelser, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

Havforskningsinstituttet gir råd til alle seismikk-undersøkelser som blir gjort i norske farvann. Et av rådene er å unngå seismikk i gyteperioden, som er kritisk for overlevelsen og reproduksjonen til fisk.

Rådet har bakgrunn i et storskala forsøk som ble gjort på 1990-tallet, der en så at både torsk og hyse ble skremt bort fra området under seismikkskytingen. Studien ble gjort om sommeren på beitende fisk i Barentshavet.

– Det har ikke blitt gjort liknende studier på gytende torsk, så derfor har det vært usikkert om en ser den same unnvikende atferden også i gyteperioden. Derfor satt vi i gang SpawnSeis-prosjektet, som undersøker nettopp hvordan seismikk påvirker gytende torsk, sier havforsker Lise Doksæter Sivle i en pressemelding.

I SpawnSeis-prosjektet som startet i 2019 har forskerne merket torsk med akustiske sendere i et gyteområde i Austevoll kommune i Vestland.

I to sesonger–2020 og 2021–har forskerne vært ute med luftkanoner og eksponert torsken for seismikk under gyteperioden. Resultatene fra disse forsøkene skal etter planen publiseres i løpet av året.

Les hele saken her.

26. juli, 09.20–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Fiskets gang uke 30

Forrige uke var en rolig uke hvor flere fartøy og anlegg har tatt seg litt ferie. Sildesalgslaget forventer større deltakelse fra august, skriver de på sine hjemmesider.

I nord har et par båter fra den mindre flåten vert i arbeid utenfor Bø for å fiske makrell.

Fra den større flåten hadde ble en norsk og to utenlandske fangster levert fra Smutthavet. I starten av uken var den færøyske flåten i arbeid i egen sone, men i løpet av uken trakk de inn i Smutthavet etter meldinger om brukbare fangster hos islandske båter. Det har i siste halvdel av uken vært varierende fiskeri og mye åte i makrellen.

Størrelsen ligger mellom 380 og 480 gram.

Det gikk i løpet av helgen ut tre båter på Nordsjøsilden, og vi er spent på tilbakemeldingene her, skriver Sildelaget videre.

Fra Eggakanten har Sildelaget hatt 5 fangster og totalt innmeldt 1.519 tonn med «blandingsfisk».

26. juli, 09.03–Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

«Rind» avslutter hvalrossoppdrag

Mandag har Fiskedirektoratet besluttet at Sjøtjenesten sitt fartøy, «Rind», ikke lengre skal observere kjendishvalrossen Freya.

– Etter vår vurdering har hun det fra og det ser ikke ut til å oppståfarlige situasjoner, skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.

Siden fredag har Sjøtjenesten observert Freya. Siste observasjon av henne var søndag. Da var hvalrossen i Snarøykilen i Bærum.

-Hun det bra, tar til seg føde, hviler og ser ut til å være i god kondisjon. Forholdene rundt henne er rolige, med få tilfeller av nærgående menneskemøter.

Videre skriver direktoratet at de har godt samarbeid med politiet som fortsatt skal holde et øye på hvalrossen og orientere direktoratet om noe oppstår.

«Rind» skal gjennomføre andre oppdrag i Oslo området. Derfor vil «Rind» ved behov kjapt kunne håndtere nye situasjoner rundt hvalrossen Freya.

25. juli, 11.36–Julie Arntsen

____________________________________________________________________

Berg Seafood AS avvikler driften i Svolvær og Laukvik

Lofotposten melder mandag at Berg Seafood etter flere tøffe år, avvikler driften. Med det er det en historisk bedrift som legger inn årene.

Det var 15. juli at en ekstraordinær generalforsamling i selskapet vedtok å avvikle Berg Seafood AS. Styreleder Eivind Holst i Berg Seafood AS, er valgt som styreleder for et avviklingsstyre. Du kan lese mer HER.

25. juli, 11.03–Julie Arntsen

____________________________________________________________________

Hvitfiskmottak på Træna gjenåpner trolig i august

I begynnelsen av februar i år begjærte Træna Seafood seg konkurs. Over tid hadde fiskemottaket ikke hatt tilfredsstillende lønnsomhet. Nå har over 40 bedrifter og personer har gått inn som aksjonærer for å få mottaket på føttene igjen. Til sammen er det samlet inn nesten 9,5 millioner kroner, skriver Kystmagasinet.

Du kan lese mer HER.

25. juli, 10.51–Julie Arntsen

____________________________________________________________________

Rapportering av faststående bruk

Fiskeridirektoratet opplyser i en melding at de ikke håndhever kravet om rapportering av faststående redskap til Kystvakten, for teiner benyttet i fisket etter leppefisk utenfor fjordlinjene nord for 62-grader nord i år.

«Årsaken til at vi velger ikke å håndheve dette kravet, er at utøvelsen av fisket, kombinert med manglende teknologiske løsninger, gjør det vanskelig å få til en praktisk gjennomføring av rapporteringen sesongen 2022», opplyser direktoratet i meldingen.

Direktoratet påpeker imidlertid at kravet om rapportering ved bruk av mellomlagringsmerd til Kystvakten, vil bli håndhevet i årets sesong.

25. juli, 10.30–Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

8500 smolt rømte fra brønnbåt

Forrige mandag rømte cirka 8500 laksesmolt da brønnbåten «BB Novatrans» skulle levere smolt ved en lokalitet i Kristiansund.

Det var lokaliteten 10212 Bogen som skulle ha mottatt smolten som nå er på rømmen, opplyser direktoratet i en melding på sine hjemmesider.

Opptelling av gjenværende fisk viser at det har rømt cirka 8500 smolt. Den rømte fisken har en snittvekt på 90 gram, går det fram av meldingen.

Det er sett i gang gjenfangst, og til nå er det gjenfanget 1150 fisk.

Fiskeridirektoratet opplyser at de følger opp saken og er i ferd med å kartlegge årsak og hendelsesforløp.

Lokaliteten ligg ytterst i Freifjorden i Kristiansund kommune. «BB Novatrans» tilhører Norsk Fisketransport og er en del av Frøygruppen.

20. juli, 12.37 – Ann Eileen Nygård

____________________________________________________________________