Vi har gravd i arkivet og plukket frem igjen denne artikkelen fra i fjor til glede for nye lesere.
Det var i starten av oktober 2023 at den islandske tråleren «Videy» var ved 66 grader nord, midt mellom Grønland og Island. Dette området kalles Danmarkstredet, og var i tidligere tider fangstfeltet for mang en norsk selfangstskute.
Fra cirka 370 meters dyp, fikk «Videy» opp vrakrester som besto av en skuteside av tre, et ratt, en dørkrok – og en god del selskinn. Til tross for at de kom opp med sammen med gjenstander som fortalte at de tilhørte et annet århundre, var skinnene forbausende hele og fine. Skinnene var fra unge klappmyss, såkalte blueback, og hadde fortsatt spekk på.
Skipper Jon Frimann Erikson på «Videy» syntes ikke utelukkende at skinnene luktet ille – de vakte også hans nysgjerrighet. Noen dager etterpå kom det derfor en telefon fra Island til Ishavsmuseet Aarvak i Brandal.
– Det var spekket som gjorde at tankene begynte å løpe løpsk i hodet på meg, sier forfatter og ishavsentusiast Johannes Bjarne Alme.
I en kronikk som er publisert på Ishavsmuseet sine nettsider, sannsynliggjør Alme at fangsten og vrakgodset kan være fra en av de fem norske fartøyene som forliste under Påskeorkanen i Vestisen i 1952.
46 enker og 98 barn
Påska 1952 ble båtene som var på selfangst i Vestisen overrasket av uvær med orkan styrke. Da været roet seg, hadde fem skuter med 78 mann forsvunnet uten spor. Tragedien var et faktum – 46 kvinner var blitt enker og 98 barn hadde mistet sin far.
Nå kan de etterlatte få svar på hva som skjedde de dramatiske dagene – mer enn 70 år etterpå. For til tross for omfattende innsats og leting med både fly og skuter, var det ingenting som ble funnet etter de fem båtene «Buskø», «Pels», «Vårglimt», «Brattind» og «Ringsel».
Ikke noe har gitt ledetråder om hva som utspant seg, før den islandske tråleren 7. til 8. oktober i år fikk vrakgodset som trolig stammer fra en av de savnede båtene.
– Vi har ikke to streker under svaret, men vi mener det er sannsynlig at det kan være en av disse skutene som forsvant i 1952, sier Alme til Fiskeribladet.
- I starten av april 1952 var det 53 norske fangstskuter i Vestisen.
- Under et uvær forsvant fem skuter med til sammen 78 mann om bord.
- Fra Sunnmøre var det skutene «Buskø» fra Vartdal med 20 mann og «Pels» fra Tjørvåg med 14 mann.
- Fra Troms var det skutene «Vårglimt» med 15 mann, «Brattind» med 14 mann og «Ringsel» med 14 mann som ble borte.
- I tillegg mistet ishavsskuta «Arild» en mann i stormen da de berget seg fra Vesterisen til Island.
- Totalt 79 mann omkom under uværet i Vestisen påsken 1952.
71 år gamle skinn?
Som tidligere nevnt, var det blueback-skinnene som satte Alme på sporet. Først var han overbevist om at vrakrestene stammet fra en av de opp mot 30 norske skutene som man vet har forlist under sommerfangst i Danmarkstredet. Det var nemlig hovedsakelig blueback som båtene fangstet i Danmarkstredet. Men det var også tilfellet for de fem skutene som forsvant i Vestisen i 1952.
Fram til stormen satte en stopper for fangstinga, befant de seg lengst vest i Vestisen, og fangstet blueback. At skinnene som lå på havbunnen kan ha sitt opphav fra Vestisen, forklarer Alme med spekket som fortsatt er på:
– Om sommeren spekket de skinnene før de plattet dem ned. Det var ikke så lett å avspekke skinnene i Vestisen når det var kaldt og frost, derfor plattet de skinnene med spekket på, argumenterer Alme.
Å platte vil si at skinnene blir lagt lagvis oppå hverandre.
At skinnene ble plattet i lasterommet, forklarer også at skinnene som kom opp med trålen ikke var oppspist av bunndyr eller håkjerringer.
Skinnene må ha ligget godt plattet og nærmest hermetisert, nederst i et lasterom eller i en spekktank, og der har de ligget siden skuta traff havbunnen.
Helt til «Videy» gjorde sitt trålhal.
Vil løse gåta
Detaljer om sist kjente posisjon til skutene da stormen kom, og om avdrifta til fartøyene som med nød og neppe klarte seg, styrker Almes teori om at vrakrestene kan komme fra en av de fem forsvunne skipene.
Utregninger og flere detaljer kan du lese i Almes kronikk som du finner HER. Forfatteren er likevel åpen for at funnet kan stamme fra andre vrak, for det var ingen unntak at fangstsesongene i Vestisen var preget av forlis og tragedier. I hvert av årene 1917 og 1933 var det sju skuter som forliste, og i 1939 var forsvant to fangstskuter.
Forfatter Johannes Bjarne Alme og Ishavsmuseet Aarvak spør derfor om noen kjenner igjen rattet som kom opp med trålen.
– Vi har fått bildene fra det islandske rederiet, og får bruke dem for å løse gåta, sier Webjørn Landmark, daglig leder av Ishavsmuseet i Aarvak.
Han setter pris på at Fiskeribladet sprer informasjon om funnet.
Kan aldersbestemmes
Siden rattet og skutesida ble gjort av en islandsk båt i islandsk farvann, tilhører de islandske myndigheter. Landmark sier han har meldt sin interesse, og ønsker få gjenstandene og vrakgodset til museet som ligger i ishavsbygda Brandal.
– Får vi hånd om dette, må vi undersøke videre med forskjellige metoder for å finne ut hva det er.
Også sjefen for museet mener det er store muligheter for at det kan være fra 1952-katastrofen, men utelukker heller ikke at det kan være fra andre båter som har gått ned i Vestisområdet.
– Det må gå an å finne ut hvor gammelt dette er, tømmeret i skutesida for eksempel. Det er en utrolig spennende sak å finne noe som dette, sier Webjørn Landmark.
