Nyhetsuken oppsummert på en, to, tre

I påvente av det store skreiinnsiget, velger fiskerne nå å fiske sei som gir godt betalt, nær 18 kroner kiloen sløyd. Seien vinner innpass på nye og relativt godt betalende markeder, samtidig som fiskerne bruker muligheten til å dekke opp for lavere torskekvoter. De første skreifangstene nå på starten av året har gitt en snittpris på nær 45 kroner kiloen – men det spørs hvor lenge dette prisnivået holder stand.

Grunnstøtte og sank

Mandag ble det dramatisk for mannskapet om bord på den vel 18 meter lange garnbåten «Klævtind I», da de traff et skjær utenfor Bleik i Andøy kommune. Båten tok inn så mye vann at den til slutt sank. Heldigvis ble mannskapet på seks berget av redningsskøyta «Dagfinn Paust».

Eier av båten, Glenn Thomas-Madsen, var naturligvis litt i sjokk etter hendelsen.

– Vi var rett og slett for uoppmerksomme. Skjæret kom veldig fort på, sa Madsen til Fiskeribladet.

Saken undersøkes nå av Havarikommisjonen.

Ingen superprofitt

På Ombordfrystkonferansen i Ålesund torsdag, sa nemlig sjømatanalytiker i Nordea, Finn Arne Egeness, at prisfesten på torsk ikke vil fortsette.

Det kan bli hyggelig prising på torsken i årene fremover, men han mener videre produktutvikling på torsken må til for å komme opp på et prisnivå som vil kompensere for kvotenedgangen.

Banksjef Ola Øvrelid i Sparebank 1 SMN sa under Sjømatdagene på Hell denne uken at det fortsatt vil bli høye priser og god inntjening i hvitfisknæringen fremover. Men han avviste en superprofitt i sektoren og avblåste samtidig grunnlaget for grunnrenteskatt.

Årets navn

På Sjømatdagene på Hell ble Årets navn i Sjømatnæringen delt ut. Den gikk til fisker og samfunnsdebattant Susanne Mortensen, og initiativtakerne bak Kvinner i havet – Monica Langeland, Mariann Frantsen og Kathleen Mathisen, som alle har satt søkelys på trakassering og likestilling. Det er 20. gang Fiskeribladet og Intrafish arrangerer den nasjonale kåringen.

Stammespråk

Rødt-politiker Geir Jørgensen sier språkbruken til fiskeribyråkratene ekskluderer folk flest fra viktige fiskeridebatter. Han mener fiskerinæringas stammespråk er blitt et demokratisk problem. Han utfordrer samtidig fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og spør om han forstår alt av høringer han og departementet sender fra seg. Jørgensen sikter særlig til høringen om strukturgevinster:

– Dette er noe av det verre jeg har sett, sier Jørgensen, og legger til at dokumentene om fiskeripolitikk kan tidvis være komplett uforståelig.

Skjæran svarer at han selv har en klar målsetting om å ikke sende fra seg høringer han ikke forstår, og at det viktigste er å forenkle språket så mye som mulig.

I år fyller forresten Fiskeribladet 100 år! Datoen for jubileet er 23. april. I den anledning har vi lyst til å vise frem hvem leserne våre er. Hver dag frem til 23. april, presenterer vi en av våre lesere på fiskeribladet.no. I dag kan du lese om Torfinn Alvestad, og flere folk fra næringen kan du lese om i helgen på Fiskeribladet.