Analysen viser en trend mot at antallet alvorlige navigasjonsulykker, altså grunnstøtinger og kollisjoner, går ned, men at antallet mindre alvorlige navigasjonsulykker øker.

− Noe av grunnen til dette kan være at Sjøfartsdirektoratet har sørget for mer innrapportering og registrering av hendelser de siste årene, forklarer Kystverkets prosjektleder, seniorrådgiver Trond Langemyr, i en pressemelding onsdag.

− Men hyppigheten av ulykker bør likevel tas på alvor, sier han.

Trond Langemyr i Kystverket. Foto: Ketil Svendsen

Flest grunnstøtinger

Ifølge Kystverkets statistikk, skjedde det i 2022 i snitt to grunnstøtinger i uka. Grunnstøtinger står for 92 prosent av ulykkene, mens kollisjoner utgjør 8 prosent. Mengden sjøtrafikk synes ikke å være styrende for denne trenden, ifølge etaten.

Et ferskt eksempel på en båt som gikk på grunn, er fra slutten av oktober i år. Da gikk det galt for 43-fotingen «Marita Helen» ved Bolga i Meløy på Helgelandskysten. Bilde og video av båten som ble stående og balansere på den 20 centimeter brede kjølen, gikk som en farsott hos de fleste aviser og på sosiale medier.

– Da vi kom frem sto de «high and dry», og vi kunne ikke gjøre noen ting. Det skal egentlig ikke gå an, uttalte skipper Jostein Johansen i Redningsselskapet til Fiskeribladet.

Kurth Justad, som eier båten, var like sjokkert som Redningsselskapet:

– Det er helt ufattelig at det har gått som det gikk, sa Justad etter hendelsen.

Han har vært yrkesfisker siden 1978 og aldri grunnstøtt før.

– Nå var det min tur. Han jeg pratet med i Redningsselskapet sa han aldri før hadde sett noe lignende, sa Justad til Fiskeribladet.

Flest ulykker i Midt-Norge

Kystverket har sett på ulykkestallene for ulike fartøykategorier. Og der ser etaten at arbeidsfartøy og brønnbåter har hatt en negativ trend. Videre skjedde nær halvparten av navigasjonsulykkene på landsbasis i 2022, i Midt-Norge.

Kystverket trekker frem at dette er spesielt, da det nesten er en dobling av antall årlige ulykker i regionen, sammenlignet med tidligere år. Fiskefartøy og arbeidsbåter, brønnbåter og fôringsbåter, tilknyttet havbruksnæringen, står for hoveddelen av denne økningen.

Dette er hovedfunnene:

  • Dagens tiltak for sjøsikkerhet har meget god effekt.
  • Tallene viser en jevn nedgang i antallet alvorlige ulykker.
  • Virkemidlene for de eksisterende forebyggende tiltakene er godt utnyttet.
  • Navigatørene rangerer alle Kystverkets sjøsikkerhetstiltak høyt.
  • Dominerende årsaker til ulykker er menneskelig feil og feiltolket risikobilde
  • Maritime trender og faktorer som kan ha betydning for sjøsikkerheten, er avkarbonisering/grønnere skipsfart, digital transformasjon, cybersikkerhet, økt kamp om kyst- og havområder, utvikling av internasjonalt regelverk for autonomi og globale kriser.

Fartøy under 30 meter står for nesten halvparten (48 prosent) av navigasjonsulykkene. Mens fartøy fra 30-70 meter forårsaker 32 prosent. Med andre ord, er de største fartøyene sjeldnere involvert i ulykker til sjøs.

Fartøy som mister motorkraft utgjør en stor sikkerhetsrisiko, viser Kystverket til. I 2022 registrerte Vardø sjøtrafikksentral 124 tilfeller av drivende fartøy. Slike situasjoner må Kystverkets sjøtrafikksentral håndtere oftere, opplyses det i pressemeldingen.

Derfor skjer ulykkene

Kystvakten har også sett på hva som er årsakene til ulykkene, og har samlet inn tilbakemeldinger fra brukere angående grunnstøtinger og kollisjoner. Analysen som er gjort, konkluderer med at menneskelige feil, i form av feilnavigering, eller at prosedyrer ikke er fulgt, fremdeles er den største direkte årsaken til ulykker. Når Kystverket har sett på bakenforliggende årsaker, viser det seg at mange navigatører misforstår situasjonen de står oppe i, og at feil oppstår når man er stresset eller opptatt med andre oppgaver enn navigasjonen.

«Av systemrelaterte faktorer, er utilstrekkelig planlegging/styring og mangelfull opplæring og veiledning de to største. Risikostyring og opplæring synes derfor å være ett tema som bør adresseres bedre for å forhindre flere ulykker til sjøs», konkluderer Kystverket.

Analysen har pekt ut noen tiltak som vurderes som de mest effektive når det gjelder potensialet for å oppnå en ytterligere reduksjon av navigasjonsulykker. Disse tiltakene inngår nå i Kystverkets forslag til prioriteringer i Nasjonal Transportplan (NTP) 2025-2036.

Om sjøsikkerhetsanalysen
  • Ikke en frittstående analyse, men et samlebegrep for ulike delanalyser om sjøsikkerhet i norske farvann.
  • De nyeste delrapportene ble ferdigstilt i november 2023, med bruk av data fra 2014 til 2022.
  • Utført av DNV og eksperter i Kystverket, med bidrag fra brukerundersøkelser
  • Sjøsikkerhetsanalysen er både en oppdatering og en forbedring av analysen gjennomført av Kystverket i 2014
  • Analysen forventes å bli et viktig grunnlag og premiss for prioriteringer i arbeidet med Nasjonal transportplan og den forebyggende sjøsikkerheten i de kommende årene.
  • Gjennom interessentanalysen (brukerundersøkelse) fikk Kystverket tilbakemeldinger fra 690 seilende navigatører.
  • Kystverket opplyser at det har gjort både en kvalitativ analyse av 57 hendelser, og en kvantitativ analyse av 680 hendelser.
Kilde: Kystverket