Mandag 9. januar kl. 0530 gikk garnbåten «Klævtind 1», med et mannskap på seks personer, ut fra Bleik havn med kurs for et fiskefelt rett utenfor Andøya.
Da mannskapet var ferdig med å sette den siste lenka rundt kl. 0750 satte skipperen kursen innover mot land. Fartøyet var satt på autopilot og holdt 1–2 knops fart. For at mannskapet skulle få hvile noen timer valgte skipperen å legge seg i ly av fjellformasjonene på Andøya hvor det var roligere værforhold. Kursen var satt nettopp for å få fartøyet i ly av fjellformasjonene.
Et kraftig smell
Havarikommisjonen beskriver hendelsesforløpet videre slik:
«Skipperen sjekket innimellom posisjonen på kartplotteren ved styreposisjonen, og kikket ut av styrehusvinduene om det var andre fartøy i nærheten. Kl. 0830 kikket han på Olex-kartplotteren. Han beregnet da at det var ca. en time igjen til planlagt retur tilbake til fiskefeltet. Dette var det siste tidspunktet han sjekket kartplotteren, men han sjekket av og til omgivelsene ved å kikke ut. Brosystemene var ikke stilt inn til å gi automatisk varsling om navigasjonsfarer».
Rundt kl. 0935–0940 så skipperen på skipsuret. Han vurderte da at han skulle snu fartøyet om 5–10 minutter. Kl. 0942 grunnstøtte fartøyet med et kraftig smell.
Utløst full alarm
Det ble utløst full alarm, og mannskapet kom raskt opp på bro og fikk beskjed om å kle på seg redningsdrakt. De to første som var klare, løste ut flåten.
Skipperen kalte mayday på kanal 16 og trykte nødknappen på VHF. Havarikommisjonen beskriver videre i rapporten sin at det gikk mange alarmer og situasjonen ble av mannskapet opplevd som stressende. Skipperen forsøkte å bakke av skjæret, men var usikker på om hovedmotoren fremdeles var i gang. Han fikk alarm om lavt oljetrykk og klarte ikke å høre om motoren gikk på grunn av alle alarmene og smellene fra bølgene som slo fartøyet mot skjæret, skriver Havarikommisjonen. Kl. 0945 kom fartøyet likevel av skjæret, trolig ved hjelp av fralandsvinden og bølgene.
På dette tidspunktet hadde mannskapet fått på seg redningsdrakter og løst ut flåten. Fiskefartøyet lå da rolig og drev i sjøen uten fremdrift.
Tok inn vann altfor fort
Skipsfører på «Dagfinn Paust», Raymond Klæbo, fortalte til Fiskeribladet etter ulykken at de trodde de skulle klare å berge båten, men den tok inn vann altfor fort.
Fartøyet ble forsøkt slept, men slepet måtte avbrytes og «Klævtind 1» forliste.
– Bare baugen på båten vistes da vi forlot stedet, sa Klæbo til Fiskeribladet.
Alle seks om bord ble reddet.
Det er Glenn-Thomas Madsen som står oppført som eier av «Klævtind I».
– Vi var rett og slett for uoppmerksomme. Skjæret kom veldig fort på, sa reder og skipper Madsen til Fiskeribladet etter ulykken.
Kommisjonens vurdering
I sin vurdering skriver Havarikommisjonen at skipperens lokalkjennskap og det at dette for han var rutinemessig arbeid og en vanlig arbeidsdag, førte til at han var uoppmerksom på fartøyets plassering i farvannet.
«Det førte igjen til at fartøyet seilte for langt på den satte kursen og grunnstøtte. Hverdagslige gjentakende arbeidsoppgaver kan føre til at potensielt farlige situasjoner overses lettere, fordi alt i situasjonen blir oppfattet som normalt», skriver kommisjonen i sin rapport.
Havarikommisjonen peker på at forståelse av normalisering av rutinemessig arbeid, som å navigere i et kjent farvann, kan bidra til økt bevissthet og økt sikkerhet.
«I dette tilfellet skulle man ha funnet lokale kontrollmekanismer som bidrar til nødvendig oppmerksomhet rundt navigeringen så lenge fartøyet er i bevegelse. God kontroll på redningsutstyr bidro til økt mulighet til overlevelse», skriver kommisjonen i rapporten.
Madsen overtok «Klævtind I» i 2015, da gikk den under navnet «Måtind». Den ble bygget ved Skogsøy Båtbyggeri i 2000. HER finner du rapporten fra Havarikommisjonen i sin helhet.
