Regjeringen har bestemt hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får. Dette kan gi en vekst på om lag 21 000 tonn.
– Den nye fargeleggingen i trafikklyssystemet vil sørge for flere arbeidsplasser, mer norsk matproduksjon, større verdiskaping og økte eksportinntekter for Norge, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding onsdag morgen.
Fargene er satt basert på naturfaglige vurderinger av lakselusas påvirkning på villaks for årene 2022 og 2023. Seks av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. Det betyr at oppdretterne vil få mulighet til å øke produksjonen i disse områdene. Fem områder får gult lys og to områder får rødt lys. I de røde områdene må produksjonskapasiteten reduseres.
- Norge er delt inn i 13 produksjonsområder (PO'er) som fargelegges annethvert år.
- Fargen bestemmes blant annet ut fra hvor mye lakselus som er registrert på utvandrende vill laksesmolt.
- Utgangspunktet er at lus over et bestemt nivå i oppdrettsmerdene påvirker villaksen.
- Lusenivået avgjør om oppdretterne i hvert PO får lov til å vokse, eller om de må redusere produksjonen.
- Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk havbruk.
Kilde: Havforskningsinstituttet
– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel. Det innebærer også at produksjonskapasiteten holdes uendret i flere områder, og at vi reduserer produksjonskapasiteten i områder med uakseptabel påvirkning, sier Myrseth videre i meldingen.
Dette skjer
- Seks produksjonsområder (PO) får grønt lys: og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10), Kvaløya til Loppa (PO11), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13).
- Fem produksjonsområder får gult lys: Ryfylke (PO2), Stadt til Hustadvika (PO5), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Nord-Trøndelag med Bindal (PO7) og Helgeland til Bodø (PO8). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
- To produksjonsområder får rødt lys: og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Karmøy til Sotra (PO3) og Nordhordland til Stadt (PO4). Dette er tredje gang produksjonskapasiteten må reduseres i PO4, og andre gang produksjonskapasiteten må reduseres i PO3.
– Det bekymrer meg at påvirkningen fra lakselus øker i flere områder, og at dette skjer på tross av at målet er å redusere påvirkningen. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene, sier Myrseth.
Er særlig vurdert
Fargeleggingen følger direkte av handlingsregelen i trafikklyssystemet i områdene hvor ekspertenes vurdering av miljøpåvirkningen er lik i begge år. For to av områdene var ekspertenes vurdering ulik i 2022 og 2023. Dette gjelder Nordhordland til Stadt (PO4) og Helgeland til Bodø (PO8). Som forutsatt i Havbruksmeldingen (St. Meld 16 (2014-2015)), er det i disse områdene gjort grundigere vurderinger ut ifra den samlede miljøtilstanden der blant annet de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen etter kvalitetsnormen og forholdene for sjøørreten har blitt vurdert.
Videre opplyser departementet at nytt av året er en vurdering av spesielt viktige og sårbare laksebestander, og om de er mer påvirket enn andre bestander i samme område. Det er også vurdert hvordan villaksen har blitt påvirket av lakselus de siste syv årene og hva det betyr for villaksbestandene totalt sett. Samtidig gir oppdrett inntekter, både for næringslivet og det offentlige. Beslutninger om fargelegging innebærer derfor en avveining av ulike hensyn.
– I begge områdene som er særskilt vurdert, har jeg lagt størst vekt på tilstanden til vill laksefisk. I PO4 har jeg også lagt vekt på påvirkningen av lakselus på villaksen over tid og behovet for å redusere denne belastningen. I PO8 har det vært viktig at vi ikke øker risikoen for uakseptabel påvirkning, og derfor ikke nå tilbyr vekst i dette området, sier Myrseth i meldingen.
