Forslaget sendes på høring i dag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.

Lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon skal sikres en andel av grunnrenten.

Regjeringen vil hente ut mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig fra havbruksnæringen. Halvparten skal gå til kommuner.

Regjeringens forslag:

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4000-5000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.

Reglene lages slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved bunnfradraget på mellom 4000 og 5000 tonn.

Sjømat Norge-leder Geir Ove Ystmark reagerer sterkt på regjeringens ønske om å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Foto: Pressefoto

Sjokk og skuffelse

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge reagerer kraftig på nyhteen.

– Dette er et løftebrudd fra regjeringen. jeg er sjokkert over at de går bort fra et ferskt forlik på lakseskatt, skriver han i en sms til IntraFish.

– Det vil slukke lysene langs kysten. Være et håndbrekk for investeringer. Ingen av våre konkurrenter i utlandet har en slik skatt. Det er en gavepakke til disse landene som kan overta ledertrøyen, skriver Ystmark.

Line Ellingsen er leder i Ellingsen Seafood på Skrova i Lofoten. Det er et familieeid selskap som produserer om lag 15.000 tonn fisk i året. Hun synes det er overraskende at forslaget kommer nå.

– Det er litt overraskende, fordi vi er nå både i en endring i verdifastsettelsen av tiltalelser og det er nedsatt et skatteutvalg som skal se på hele skattesystemet som skal levere rapport senere i år, sier Ellingsen til Intrafish.

– Det er klart at det er mindre penger igjen til å bygge lokalsamfunn, fastslår Line Ellingsen, administrerende direktør i Ellingsen Seafood. Foto: Agnar Berg

Næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener på sin side at det er på høy tid å innføre en grunnrenteskatt på havbruk.

- Dette er Norges nest største eksportnæring, og en næring som tjener enorme summer på å bruke fellesskapets ressurser. Det er helt åpenbart riktig at en større andel av overskuddet går tilbake til fellesskapet, skriver han i en pressemelding.

Slik blir ordningen

Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras opplyses det i meldingen fra regjeringen.

Videre står det:

«Inntekter fra laks fastsettes på grunnlag av en normpris. Normprisen fastsettes på grunnlag av børspriser på laks. Inntekter fra ørret og regnbueørret baseres på faktiske omsetningspriser.

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier. Det gis ikke fradrag for vederlag for matfisktillatelsen eller kostnader pådratt ved ervervelsen.

Departementet foreslår et bunnfradrag mellom 4.000 tonn og 5.000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 mill. kroner. Om lag 65-70 prosent av havbruksselskapene har samlet tillatelsesbiomasse under henholdsvis 4.000 og 5.000 tonn maksimal tillatt biomasse.

Bunnfradraget ses på som et sjablongfradrag for historiske kjøp av matfisktillatelser. Bunnfradraget gis på konsernnivå. Bunnfradrag gis i form av beregnet gjennomsnittlig fortjeneste per tonn biomasse og kan trekkes fra i positiv grunnrente­inntekt

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på havbruk, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende petroleum og vannkraft). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent. innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent».

Slik begrunner regjeringen sitt forslag i en pressemelding:

«Norge har blant verdens beste klimatiske forhold for oppdrett av laks. Havbruksnæringen bruker fjorder og sjøområder som tilhører fellesskapet. Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir tidsubegrenset beskyttet rett til å drive næring. Statistisk sentralbyrå har påvist betydelig grunnrente i næringen over flere år. Grunnrenten i havbruk har steget markant fra 2012, og i perioden 2016 til 2018 har den vært på i overkant av 20 mrd. kroner, på nivå med vannkraft. I 2021 er grunnrenten beregnet til 11,8 mrd. kroner. Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene»