Nå er de nye trafikklysfargene klare: to får rødt, tre får gult

– Vi sørger nå for ytterligere vekst i de områdene der påvirkningen av lakselus på villaks er akseptabel. Det vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer norsk matproduksjon, større verdiskaping og økte eksportinntekter for Norge, uttaler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding tirsdag.

Staten opplyser samtidig å ta hensynet til villaksen på alvor gjennom å redusere produksjonskapasiteten der påvirkningen er uakseptabel. Tirsdag morgen la Nærings- og Fiskeridepartementet hvilke farger de 13 produksjonsområdene får for i år. Kort fortalt gir grønt lys muligheten til å vokse seks prosent, mens man ved rødt må redusere den med seks prosent. Ved gult lys blir produksjonen opprettholdt som nå.

Slik er endringene

• Åtte produksjonsområder (PO) får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10), Kvaløya til Loppa (PO11), Vest-Finnmark (PO12), Øst-Finnmark (PO13).
• Tre produksjonsområder får gult lys: Ryfylke (PO2), Stadt til Hustadvika (PO5), og Nord-Trøndelag med Bindal (PO7). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
• To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Karmøy til Sotra (PO3) og Nordhordland til Stadt (PO4). Dette er andre gang PO4 får trukket ned produksjonskapasiteten sin.

– Lusepåvirkningen er fremdeles størst på Vestlandet, og her må næringen ta grep for å sørge for at påvirkningen ikke bare reduseres som følge av nedtrekk, men også gjennom driftsforbedringer, uttaler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Fargeleggingen legges frem av departementet, og blir gjort i etterkant av rapporter fra trafikklyssystemets styrings- og ekspertgruppe. Disse rapportene omhandler hvilke påvirkning lakselus har hatt på villaksen i 2021.

I rapportene som ble offentliggjort på tampen av fjoråret ble det kjent at forskerne vurderer at det er høy risiko for lusepåvirkning i to av områdene, moderat risiko i to, samt lav risiko i ni av dem.

– Gjort grundigere vurderinger av samlede miljøtilstand

Staten opplyser at de produksjonsområdene ekspertene har gitt lik påvirkning begge år, følger utfallet av fargeleggingen ekspertenes vurdering. For tre av områdene var ekspertenes vurdering ulik i 2020 og 2021.

– Dette gjelder Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stadt (PO4) og Stadt til Hustadvika (PO5). Som forutsatt i havbruksmeldingen er det i disse områdene gjort grundigere vurderinger av den samlede miljøtilstanden, der blant annet de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen etter kvalitetsnormen og forholdene for sjøørreten har blitt vurdert, opplyser departementet.

Det er også sett på hvordan villaksen har blitt påvirket i alle år fra 2016 til 2021, og hva det betyr for påvirkningen i et større tidsvindu enn de siste to årene. I vurderingen av samfunnsøkonomiske konsekvenser er dødelighet og produktivitet i de enkelte PO blitt spesielt vurdert, i tillegg til effekten den foreslåtte kapasitetsjusteringen vil ha på verdiskaping.

– I disse områdene har jeg lagt størst vekt på tilstanden til vill laksefisk og påvirkningen av lakselus på villaksen over tid, opplyser Skjæran.

Beskatningsendringer vurderes løpende

Oppdrettere i grønne områder får tilbud om å kjøpe kapasitetsvekst på seks prosent. Av dette skal ett prosentpoeng selges til fastpris, til 200.000 kroner per tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse). Resten skal selges på auksjon av nye tillatelser. Departementet kommer tilbake med tidspunkt for dette etter sommeren.

Veksten i de grønne områdene kan potensielt gi en vekst på 33.000 tonn i produksjonskapasitet, mens reduksjonen i røde områder blir anslagsvis 11.700 tonn. Nedtrekket blir imidlertid trolig lavere, grunnet fritak etter unntaksregler.

I forbindelse med salg av økt tillatelseskapasitet gjør staten oppmerksom på følgende:

– I Hurdalsplattformen står det at lokalsamfunn og fellesskapet skal få en rettferdig del av verdiene som skapes fra havbruksaktiviteten. Grunnrente i havbruksnæringen hentes i dag inn gjennom et vederlag for utstedelse av nye tillatelser samt en produksjonsavgift på 40,5 øre per kg produsert fisk. Som en oppfølging av Hurdalsplattformen og som ledd i regjeringens budsjettarbeid vurderes det løpende om beskatningen av havbruksnæringen kan forbedres, herunder om den kan gi økte lokale inntekter. Mulige forslag til endringer i skattereglene for havbruksnæringen med virkning for 2023 vil eventuelt bli presentert i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober.