Vi diskuterer dette med salg, børsnotering og å flytte selskapet til utlandet. Det er ingen hemmelighet det. Men det er ikke det vi ønsker, sier daglig leder i Ellingsen Seafood, Line Ellingsen til IntraFish.

Saken om verdisetting på oppdrettskonsesjoner og betaling av formuesskatt på disse har skapt stor motstand i næringen.

Slik IntraFish tidligere har omtalt kan det for små og lokalt eide oppdrettsselskaper bli snakk om en skatteskjerpelse på opptil 800 prosent.

Det er ikke synd på oss oppdrettere, for vi har penger hvis vi selger. Men vi er del av et lokalsamfunn. Og det er synd på lokalsamfunnet om vi må selge oss ut. Vi ønsker å være i Skrova og bygge videre på den arven vi har fått og bygd videre på gjennom tre generasjoner, understreker Ellingsen.

Formuesskatt på oppdrettskonsesjoner:
  • Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser.
  • Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringen foreslo å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
  • Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser.
  • Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998.
  • Formuesskatten er vedtatt og Skatteetaten har nylig publisert en utfyllende veileder for betaling av skatten.
  • Representantforslag om å utsette innbetalingen av skatten er blitt nedstemt i Stortinget. Det samme har forslag om en gradvis innføring av skatten.
Kilde: Stortinget

– Økning på 600-800 prosent

Ellingsen Seafood har beregnet at de må ta ut 50 millioner av selskapet hvert år for å kunne betale den nye formuesskatten på konsesjonene.

Selskapet hadde et driftsresultat på 179 millioner kroner i 2021.

– Mange vil si at å betale 50 millioner kroner når man har et overskudd på 179 millioner kroner er akseptabelt?

– Vi er ikke uenige i det. Vi vil kunne klare å betale skatten i år, neste år og året etter det. Men det er ikke hvert år vi vil klare det. Det er en urimelighet i dette. Det er en økning i skatt på 600–800 prosent. De fleste vil forstå at det er for høyt. Hvis det er driftsresultatet man vil til livs, så må man heller skatte av det. Man skal betale skatt etter evne. Vi må betale skatt av penger vi har tjent, svarer Ellingsen og legger til:

– For noen år siden hadde vi algedød hvor vi mistet mye av fisken vår. Da var man i en situasjon hvor man ikke har gode resultat. Hva skal man betale med da? Er det da «game over»?

Line Ellingsen presiserer til IntraFish at det er verdifastsettingen av konsesjonene hun reagerer på. Hun mener man kan betale skatt for den faktiske kostprisen man kjøpte konsesjonen for.

Frykter omstrukturering

Hun legger også til at det er andre kolleger i vest og i nord som har røde tall og som ikke har penger til å betale skatten.

Hurdalsplattformen sier at man skal sikre mangfold og lokalt eierskap. Men med denne skattleggingen gjør man ikke det. Det er en rekke lokaleide bedrifter som kommer til å forsvinne.

– Jeg tror ikke kysten er tjent med en endret eierstruktur med færre større aktører. Den begynnende omstruktureringen vil skyte fart.

– Mange mener at det er en selvfølge at dere skal skatte av noe som har så stor verdi. Og som ikke minst er naturressurser som tilhører fellesskapet. Er dere ikke enige i det?

For så vidt. Men man blander kortene. Dette med ressursrente har man diskutert, og der har vi fått pålagt produksjonsavgift. Og hvis det er dette med høye resultatet man vil til livs, så må man heller skattlegge resultatet. Nå er det de som har vært med på å bygge opp industrieventyret som blir rammet. Det å ta en eiendel og sette en øyeblikksverdi som auksjonsprisen representerer, mener vi er urimelig, sier Ellingsen.

Hun legger til:

– Jeg synes også det er påfallende at samtidig som man har fått innført endret verdifastsettelse på konsesjoner, foregår det to andre parallelle løp med en fremtidig tillatelsesordning og et nytt skatteutvalg som skal komme med en ny rapport senere i år. Jeg mener at det å innføre endret verdifastsetting er prematurt og tatt ut av sammenheng.

Tore Lundberg er daglig leder i Gratanglaks. Foto: Frida Brembo-Egilsrud

– Altoppslukende

Oppdrettskollega Tore Lundberg som er daglig leder for Gratangslaks i Troms, sier den nye skattleggingen er dramatisk for næringen.

– Denne saken er altoppslukende for oss og er den mest dramatiske kampen jeg har vært med på i mine 38 år i næringen. Sånn som saken står nå, er det kroken på døren for mange. Vi har et ønske om å fortsatt være med å utvikle lokalsamfunnet vårt. Det er drivkraften vår.

Han sier de også diskuterer hva som blir veien videre for selskapet.

– Vi føler det blir en tragedie, og vi vil få en omstrukturering i næringen som blir formidabel. Må man selge eller gå på Oslo Børs, er det for oss et nederlag. Det er hva som vil skje med lokalsamfunnet vi er bekymret for.

Lundberg sier at 80 prosent av overskuddet deres i 2021, som var et noenlunde normalår, må gå til skatt med denne ordningen.

– Summene blir så høye. I 2020 hvor vi hadde etterslep etter algedøden, hadde vi ikke hatt overskudd til å betale skatten, påpeker Lundberg.

Karen Helene Ulltveit-Moe presenterer utredningen om lakseskatt for finansminister Siv Jensen. Foto: Per Ståle Bugjerde

- Litt sent og ikonsekvent

– Det speiler at de eier noe som er verdifullt. Og i utgangspunktet er formuesskatten et system hvor alle formuesobjekter skal settes verdi på. Det er i utgangspunktet mer rart at konsesjonene ikke har vært omfattet tidligere. Man skal bare være glad for at man eier noe som er så verdifullt, sier økonomiprosessor ved Universitetet i Oslo Karen Helene Ulltveit-Moe til IntraFish

– Nå har vel næringen gjort sitt aller beste for å ikke få en grunnrenteskatt. Og det å klage på at man ønsker en annen type beskatning det er litt sent og litt inkonsekvent. Først og fremst er dette en likebehandling. Det er en likebehandling av formuesobjekter, sier hun videre.

– Næringen frykter at dette vil føre til at flere familieselskaper vil måtte selge seg ut og gå på børs. Er ikke dette en uheldig konsekvens?

Det er ikke noen ny problemstilling knyttet til formuesskatten at den belastes uavhengig av hvor likvid man er. Dette er samme problematikk mange andre bedrifter er opptatt av rundt formuesskatten, det er ikke særegent for denne næringen. Det som er særegent, er at man tidligere har hatt et formuesobjekt som ikke har vært omfattet av skatten.

– Markedsverdien er på flere hundre millioner kroner. Er ikke dette urimelig høyt for små selskaper som gjerne ikke hadde kjøpe disse konsesjonene i dag til den prisen?

Det speiler nettopp verdien på det. Konsesjonene er verdt veldig mye. De gir opphav til veldig høye inntekter, svarer Ulltveit-Moe.

Sjømat Norge uttalte til IntraFish i en sak tidligere i mai at de var skuffet over at det ikke kom endringer i revidert nasjonalbudsjett. De håper på en endring i forslaget om verdifastsetting i budsjettet for 2023 som kommer i oktober.

Ser på endringer

Senterpartiet stemte mot forslagene om å utsette eller gradvis innføre formuesskatten i Stortinget i april. Jenny Klinge i Senterpartiet skriver i en epost til IntraFish at de jobber med å se på mulige endringer på utformingen av skatten.

Jenny Klinge er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Ragne B. Lysaker

− Senterpartiet ønsker et mangfold av aktører i oppdrettsbransjen, og for å ivareta dette er lokalt eierskap og de familieeide bedriftene viktige. Derfor jobber vi med å se på om vi kan endre utformingen i den modellen som Solberg-regjeringen laget for formuesskatt på de eldre konsesjonene. Vi har fått mange forespørsler om saken, og vet at den betyr mye for mange langs kysten vår, sier Jenny Klinge, som sitter i næringskomiteen på Stortinget for Senterpartiet.