Det går frem av en melding fra regjeringen.

Det har vært stor spenning knyttet til hvordan det endelige lovforslaget på lakseskatten vil se ut, og tirsdag for en svaret.

- Tirsdag vil regjeringen fremme forslag om grunnrenteskatt på havbruk for Kongen i statsråd. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) inviterer til pressekonferanse der de vil redegjøre for forslaget, heter det i meldingen.

Intrafish meldte i slutten av februar at utkastet til lovforslaget trolig allerede var klart 9. februar. Det er kun 1 måned og fem dager etter at høringsfristen utløp 4. januar.

Sjømat Norge er blant aktørene som har vært bekymret for om høringssvarene i det hele tatt er blitt lest.

Hva blir satsen?

Spørsmålet om hva som faktisk blir satsen på grunnrenteskatten har vært gjenstand for spekulasjoner.

Det er blitt sagt fra regjeringens side at satsen på 40 prosent har vært det viktigste og samtidig at det er provenyet på 3,65 til 3,8 milliarder kroner som skal være utgangspunktet.

Men her går ikke matematikken opp.

Forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent vil gi et skatteproveny på langt over summen på 3,65-3,8 milliarder kroner, gitt dagens inntjening i næringen.

Nøyaktig hvor mye avhenger av laksepris og produksjonskostnader, men flere har anslått det til over 10 milliarder kroner. Mowi har beregnet at en grunnrenteskatt på rundt 15 prosent kan være tilstrekkelig for å få inn ønskede proveny på knapt fire milliarder kroner.

Bjørnar Skjæran formidlet til Intrafish i januar at regjeringens utgangspunkt er at provenyet skal være i størrelsesorden 3,65-3,8 milliarder.

Bunnfradrag eller ikke?

I forslaget regjeringen la frem i september er det foreslått et bunnfradrag på 4.000 til 5.000 tonn. Et bunnfradrag var ikke anbefalt i utredningen fra Havbruksutvalget i 2019.

Torvik-utvalget som i desember leverte sin utredning om skattesystemet i Norge, mener bunnfradraget på grunnrenteskatten bør fjernes.

Utvalget peker på at et bunnfradrag vil gjøre at det er skattemessige motiver for å forbli liten. De mener det er feil, og til hindrer for en utvikling til større og mer effektive enheter.

– Bunnfradraget vil svekke den økonomiske effektiviteten av grunnrenteskatten og bør etter utvalgets mening ikke innføres. Dersom en ønsker at mer av grunnrenten skal bli værende i næringen, vil det være mer effektivt at skattesatsen reduseres fremfor å innføre et bunnfradrag, heter det i rapporten.

– Politisk viktig for Senterpartiet

Men tidligere AP-politiker Bjarne Håkon Hanssen har tidligere uttalt at selv om flere har påpekt juridiske utfordringer ved bruk av bunnfradrag i grunnrenteskatten, så tror han det vil bli innført.

– Jeg tror bunnfradraget er så politisk viktig for Senterpartiet, og for den del også for Arbeiderpartiet, men spesielt for Sp, at jeg tror at de kommer til å gjennomføre det omtrent som de har sagt i høringsnotatet.

Bjarne Håkon Hanssen er partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen. Han hadde flere statsrådsposten under Jens Stoltenbergs regjeringer.

Forslaget som blir lagt frem fra mindretallsregjeringen vil behøve et flertall i Stortinget for å bli vedtatt. Det er fortsatt helt åpent om de vil se mot et bredt forlik, eller få minst mulig flertall.

– Vil antageligvis gå til finanskomiteen

Når proposisjonen er klar, vil den gå via Kongen i statsråd, til presidentskapet på Stortinget, som deretter legger proposisjonen frem for en komité for videre behandling.

– Siden proposisjonen kommer fra Finansdepartementet, vil den antagelig gå til finanskomiteen, men det er opp til presidenten å avklare, sa professor i statsrett Benedikte Høgberg til Intrafish i slutten av februar.

Det vil deretter bli satt interne frister i komiteen for behandlingen av saken, hvor det antageligvis settes en frist ut i mai for å komme med en innstilling fra komiteen, fortalte Høgberg.

– Deretter vil det endelige lovforslaget legges til votering i Stortinget enten i slutten av mai eller i juni. Men hva som vedtas vil gjerne være politisk avklart allerede med innstilling fra komiteen, sa professoren.

Dette var regjeringens forslag som ble lagt frem 28. september 2022.
  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4 000–5 000 tonn skal sikre at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatten, ifølge regjeringen.
  • Gjeldende fra 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene regnet til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget var på høring med frist 4. januar 2023.
Kilde: Regjeringen