– Vi synes det er riktig at fellesskapet skal sitte igjen med mer av verdiskapingen. Det kan vi bruke på sykehus, politi og forsvar. Bygge ut det Norge som vi er så glad for, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Onsdag hadde han sammen med regjeringskollega fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) tatt turen til Stortinget for å debattere grunnrenteskatt i havbruksnæringen.
Saken har vært en av vårens store politiske saker i Norge, og vært gjenstand for utallige debatter, møter og medieomtaler. Børskurser har svingt i takt med utspill og utvikling i saken siden den først ble sendt på høring fra regjeringen i slutten av september og sendte aksjekurser i kjelleren.
Skatten har ført til at investeringer for flere titall milliarder kroner er kansellert, nedskalert eller utsatt. Det har vært varsler om massepermitteringer, fakkeltog, ordfører-opprop og «kystbrøl» foran Stortinget.
Uvanlig flertall
Skatten trådte i kraft 1. januar, lenge før den formelt ble vedtatt. I mars kom regjeringen med sitt reviderte forslag, hvor skatteprosenten ble justert ned fra 40 til 35 prosent.
Dette ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus enige om:
- Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
- Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
- Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
- I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
- Bunnfradraget på 70 millioner kroner er uforandret fra forslaget som ble lagt frem i mars.
Regjeringen slet med å få flertall. Deres faste budsjettpartner SV har sammen med Rødt hatt et ønske om en grunnrenteskatt på 48 prosent.
Høyre, KrF og Venstre gikk 16. mai fra bordet, etter å ha blitt tilbudt et forlik om en sats på 30 prosent.
Forrige uke kom nyheten om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde fått med seg Venstre samt Pasientfokus' ene stortingsrepresentant på et forlik som blant annet omfatter 25 prosent skatt.
– Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sa Eigil Knutsen (Ap) da forliket ble kjent.
Full sal og lang debatt
I et forsøk på å stanse, eller i det minste utsette saken i siste time krevde Høyre og Frp behandling i full sal. Det betyr at alle stortingsrepresentanter må være til stede, og at det ikke justeres for stemmer for hvor mange representanter fra de ulike partiene som er borte. Dermed kunne syke eller fraværende representanter fra den ene siden ha gjort at det knappe flertallet røk.
Rødt med sine åtte mandater varslet imidlertid tirsdag at «slikt spill» ikke skulle hindre at skatten ble vedtatt. Rødt er prinsipielt for grunnrenteskatt, men ønsker et høyere nivå. Partiet støttet derfor subsidiært forslaget om 25 prosent skatt, for å sørge for at saken ble vedtatt.
Selv om saken i realiteten dermed var vedtatt før onsdagens votering i Stortinget, varte debatten i Stortingssalen onsdag i over fire timer.
Regjeringspartiene fikk kritikk for dårlig prosess og for høy skatt, mens regjeringspartiene blant annet Høyre for at de kun kritiserte deres forslag, uten å være tydelig på hva de selv mente, og komme med konkrete forslag til løsninger.
Ber om ro
Irene Ojala fra Pasientfokus, som vippet flertallet, var en av mange som tok ordet i Stortingssalen onsdag.
– Det som laksenæringen trenger nå, er ro og forutsigbarhet. (..) Flere i laksenæringen har ringt meg og sagt at det er bra at du står stødig i dette. De ha også sagt at de kan leve godt med skatten som er, sa Ojala.
Hun mener at det er problematisk at Høyre har sagt at de ønsker å redusere skatten, og endre innretningen. Samtidig synes hun også at det er problematisk at SV sier at de ønsker endringer i den andre retningen.
Ojala, som er innvalgt for å kjempe for bedre helsetilbud i Vest-Finnmark, og særlig Alta, gjentok at hun ikke har fått noen lovnader for å støtte skatten.
– En særdeles mørk dag
Frp var det første partiet som forlot forhandlingene om grunnrenteskatten. Det skjedd få minutter etter det første møtet i finanskomiteen. Partiet har hele tiden vært tydelig på at de ikke ønsker en slik skatt.
– Dette er en særdeles mørk dag for mange livskraftige kystsamfunn i Norge. Makt, myndighet og kapital flyttes i storstilt skala fra distriktene til Finansdepartementet i Oslo. Dette taper alle bortsett fra staten på, som allerede har en velfødd pengebinge, skriver Frps Sivert Bjørnstad i en kommentar.
Dette er partiene enige om:
- Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.
- Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.
- Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.
- Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
- Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
- Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.
- Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.
Misfornøyd
Laksenæringen var langt ifra fornøyd med forliket og skatten på 25 prosent da det ble kjent i forrige uke.
– Vi har hele veien pekt på at det er store svakheter i denne skattemodellen. Det er ikke endret ved dette forliket. Modellen er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft, sa administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge i en uttalelse.
Ystmark viste også til at det totale skattetrykket langs kysten fortsatt blir altfor høyt, selv om nivået er nedjustert både fra regjeringens første og deres reviderte forslag.
Geir Pollestad (Sp) avsluttet den over fire timers lange debatten i Stortinget med å sitere forfatter Ivar Åsen.
– Til lags åt alle kan ingen gjere.
Forslaget ble vedtatt med 93 mot 76 stemmer.
