Siden statsministeren og finansministeren presenterte forslaget 28. september har det vært travelt i redaksjonslokalene våre.

Som fersk redaktør har jeg møtt dyktige og inspirerende mennesker i havbruksnæringen som brenner for jobben sin. Men også hatt intense møter med fortvilte aktører som reagerte kraftig på forslaget.

Når man skal innføre en ny skatt, er det en fordel å informere og gå i dialog med dem som blir rammet.

Det mener jeg var regjeringens kardinalfeil da forslaget ble presentert nesten uten forvarsel. Resultatet ble en dårlig prosess.

Havbruksbransjen har rett i kritikken mot regjeringen som setter høringsfristen til 4. januar, gjør ordningen gjeldende fra 1. januar, og så skal Stortinget vedta loven før sommeren 2023.

Selvsagt legges planer på is og investeringer stanses. Ingen vil bruke penger før man får se hvordan den nye skatteloven slår ut.

Så får nok fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som det neste halvåret har bidratt med usikkerhet i et globalt marked og permitterte arbeidere i Norge, rett i at investeringene vil ta seg opp igjen på sikt.

Tause eiere

Da jeg startet i jobben spurte jeg journalistene våre om hvorfor vi så sjelden hadde intervjuer med toppsjefene og eierne i de store havbruksselskapene.

– Hvem er de og hva tenker de om framtiden, lurte jeg på:

– De vil ikke prate med oss og stiller sjeldentopp til intervjuer. Vi får kanskje et par ord med dem under resultatfremleggelsene, var svaret.

Dette endret seg fundamentalt 28. september. Eiere, toppsjefer, styreledere og andre sentrale aktører sto nærmest i kø for å uttale seg om hvorfor forslaget om grunnrenteskatt måtte skrinlegges.

Mange ble overrasket over de kraftige reaksjonene. Som fersk nyhetsredaktør var jeg en av dem.

Sjelden har jeg opplevd så harde og direkte angrep hvor by- og land ble satt opp mot hverandre og hvor vi i media ble karakterisert som kunnskapsløse motstandere som ikke forsto oss på havbruk, eller ville Distrikts-Norge vel.

Milliardæren Helge Møgster: – Eg trur ikkje dei i Oslo skjønar kva me balar med opp og ned langs kysten
 Les mer

I redaksjonen har jeg «flåsete» sagt;

– Det var stille fra eierne da milliardene trillet inn på konto, men da regjeringen ville styre deler av denne pengestrømmen inn i statskassen, våknet de.

Uttalelsen kom i et frustrert øyeblikk over de knallharde reaksjonene vi mottok da Fiskeribladet og IntraFish publiserte en kommentar der Fiskeribladet støttet forslaget om grunnrenteskatt. Skuffelsen over at bransjens eget nettsted mente noe annet enn næringen ble for stor å svelge.

Over natten ble vi en motstander og ble beskyldt for faktafeil og villedning. Det hjalp lite å forklare forskjellen på en kommentar og en journalistisk artikkel. Glemt var også de tusenvis av nyhetssakene hvor næringen fikk komme til orde med sin mening.

Grunn til å reagere

Et av de mest brukte argumentene var at bransjen betaler rikelig med skatt og produksjonsavgift allerede.

Men produksjonsavgiften ble innført i fjor, innbetales etterskuddsvis og for aller første gang i år. Samlet utgjør dette 500 millioner kroner som går til havbrukskommunene og fylkeskommunene. Det er langt mindre enn de nesten 3,8 milliarder kronene regjeringen har beregnet å ta inn i grunnrenteskatt. Beløpet er omstridt og kan bli høyere.

Så vet vi jo selvsagt at havbrukskommunene og fylkeskommune får tilført rundt 1 milliard kroner gjennom Havbruksfondet for pengene som kommer inn via auksjonene. At staten stikker av med 75 prosent av disse pengene, kan selvsagt diskuteres.

Senest i 2020 ble næringen lovet det ikke skulle innføres grunnrenteskatt, men så kom forslaget likevel, etter bare to år. Og det på toppen av andre skatter og avgifter, inkludert formuesskatt. Det ble mye skattpå en gang og reaksjonene er forståelig.

Respekt for jobben som er gjort

Det ble mange våkenetter på Rolv Haugarvoll da han startet oppdrettsselskap i 1976
 Les mer

Bransjen har all grunn til å være stolt av all verdiskapingen i fjordene og langs kysten vår.

Det står respekt av alle som jobbet hardt for det som er blitt en stor, viktig og global næring. En næring som produserer mat og gir arbeidsplasser, og som holder liv i bygder og øysamfunn i Norge. Men som også gir store inntekter til eierne.

Å kommunisere er ingen enkel øvelse

Jeg mistenker at det var krevende da Lerøy Seafood Groups konsernsjef, Henning Beltestad, skulle presentere kvartalsresultatet 15. november.

For hva skal man egentlig si når man legger fram et driftsresultat på 831 millioner, samtidig som man skal argumentere mot innføring av grunnrenteskatt?

Jeg synes Beltestad var klokere enn andre i sin tilnærming. Han brukte de første ti minuttene til å sette tilhørerne inn i Lerøys virksomhet og med 30 år i bransjen kunne han med troverdighet fortelle om selskapets utvikling.

Han forsøkte også å forklare hvorfor hundrevis av arbeidere ved bearbeidingsanleggene må permitteres denne vinteren.

Så kom han med en erkjennelse som jeg tror flere i bransjen kan ta lærdom av:

– Vi ser at vi må bli flinkere til å kommunisere. Hvordan vi tenker, kommunisere strategien vår og skape en bedre forståelse for hva denne verdikjeden representerer. Jeg skal ta et stort ansvar for at vi ikke har vært flinke på det, men nå har vi det travelt, for dette med grunnrenteskatten er alvor, avsluttet Henning Beltestad.

Torleif Strøm (73) måtte gi fra seg livsverket etter faren: – En meget tøff tid for meg personlig
 Les mer

– Valset ned motstandere

Krister Hoaas i Sjømat Norge fulgte opp i et intervju med IntraFish i desember:

– Jeg tror en del av problemet til havbruksnæringen er at vi ikke har vært flinke nok til å tegne bildet av oss selv.

Hoaas siktet til historien om fiskebøndene som startet med to tomme hender og med hardt arbeid knakk koden for å lykkes med lakseoppdrett.

Den kunne ha blitt krydret med det som har skjedd innenfor sykdomsbekjempelse, reduksjon i antibiotikabruk og hvordan mange har lykkes i å bli en mer bærekraftig næring.

Bransjen må ikke glemme at i folks hukommelse ligger historiene om forurensning av havbunn, sykdom og rømninger.

Selv mener jeg Sjømat Norge har hatt gode argumenter i debatten, men vært alt for krass og nærmest «valset ned» sine motstandere, spesielt i kommentarfeltene.

Får støtte

Finansministeren har vært tydelig på grunnrenteskatten blir innført og at utsettelse er uaktuelt. Selvtilliten har han trolig med seg blant annet fra en meningsmåling Infact gjorde for Fiskeribladet for noen uker siden, som viste at han har velgerne i ryggen. Hele 68 prosent av Sp-velgerne støtter forslaget.

Men Vedum har antydet at regjeringen går bort fra «normpris» og nå har til og med Fiskeridirektoratet meldt seg på med et faglig råd om at 40 prosent skattesats er for høyt.

Ved å være mer åpen og kanskje litt mindre «frustrert» i kommunikasjonen, tror jeg dere i bransjen kan gi innsikt, som igjen gjør det lettere for politikerne å utforme en skattelov som er til å leve med.

I IntraFish og Fiskeribladet lover vi grundig dekning av hvilke konsekvenser grunnrenteskatten vil få for næringen i 2023.

Med ønske om en God jul!

Les også