Inne i denne gruven vil Roger Hofseth ha 150 enorme tanker med fisk

– Å lage oppdrett i gruven er egentlig en ti år gammel idé, sier Roger Hofseth om sitt store landbaserte prosjekt i Røbbervika i Storfjorden i Møre og Romsdal.

Målet er at selskapet World Heritage Salmon skal kunne produsere 100.000 tonn fisk i året.

Ifølge Hofseth hadde Fjordlaks Aqua, som i 2016 ble kjøpt opp av Hofseth International, en utredning på hvorvidt det var mulig å lage et landbasert prosjekt her, men det ble aldri noe av.

Vil ha 20.000-25.000 tonn i første trinn

Hvorvidt utbyggingen kommer til å gå etter planen, avhenger av svaret Hofseth og selskapet World Heritage Salmon får fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Hofseth forteller at han håper at de kan sette i gang på tampen av første halvår 2022. I tillegg må en reguleringsplan fra Fjord kommune gå i boks.

– Visjonen er 100.000 tonn i årlig produksjon, og i første byggetrinn er det snakk om en produksjon mellom 20.000-25.000 tonn, sier Hofseth.

Etter planen skal det etter hvert også bygges smoltanlegg her, men dette vil komme senere. Når anlegget er i full drift er planen å ha 25 millioner smolt her.

Han omtaler selve kjøpet av den gamle olivingruven februar 2020 som et «impulskjøp».

– Jeg ville hindre at noen andre gjorde det. Gruven lå perfekt til midt i vårt område, sier Hofseth.

Mange grunneiere

Olivin er ifølge Store norske leksikon er gruppe silikatmineraler, og har tradisjonelt både blitt brukt som formsand i støperier, til fremstilling av ildfaste materialer og i sin klareste form som edelstener.

– Vi kjøpte grunnen og fikk også en dumper. Og så har vi ryddet opp området godt, sier Hofseth.

Ifølge ham var det et komplisert «krumspring» å få kjøpt området, ettersom det var 78 grunneiere der. Det tok sju–åtte måneder å få papirene klar. Gruven ligger nær opp til et område som ligger på Unescos verdensarvliste.

– Hva er det du forsøker å få til her?

– Det vi prøver er å få til en bærekraftig produksjon her i regionen. Planen vår er å oppdrette, foredle og utnytte hele fisken. Så skal vi selge dette direkte uten mellomledd. Alt skal gå til butikkjeder, svarer Hofseth.

– Og det skal være supereffektivt fra a til å, følger han opp.

62 meter under havet

På det dypeste er det gamle verket helt nede på 62 meter under havet. Og området er fullt av passasjer og ganger fra der det tidligere er hentet ut masse. Men ingen av disse skal brukes til å romme fisk når Hofseth bygger ut.

– De passasjene blir for små, sier han.

Han forteller at det blir både billigere og sikrere å lage nye.

– De eksisterende gruvegangene kan brukes til massedeponi, servicelager og lignende, følger han opp.

Ambisjonen er å bygge ut store haller som skal romme 150 tanker med fisk. Hver tank har en diameter på 28 meter, og er ni meter høye.

Elektriske lastebiler

For å finne ut at fjellmassen faktisk er brukende til å gjennomføre prosjektet i arbeides det nå i storskala med kjerneboring, der prøvene sendes videre til analyse. Ifølge Hofseth er det sju–åtte personer i arbeid på den rundt 2200 mål store tomten. Totalt skal det bores 4000 meter med hull for å gjennomsøke hele området.

Artec Aqua har hovedansvar for forprosjektet. Prosjektsjef Asbjørn Skaro i selskapet forteller at planen er å ta i bruk elektriske lastebiler for å kontinuerlig kjøre rundt i anlegget på veier over tankene for å fôre fisken.

– To lastebiler vil kontinuerlig kjøre rundt for å levere og hente containere, sier han.

Går for gjennomstrømming

Skaro trekker frem det han ser på som fortrinn med landbasert oppdrett, blant annet for å unngå lus, sykdom og uønskede organismer. I tillegg til forurensning, forstyrrelser, stress og andre ting som kan føre til høy dødelighet hos fisken. Han legger til at han ser på skalaen som landbasert oppdretts største utfordring.

– Om en ser på dette prosjektet er skalaen veldig stor. 100.000 tonn i årlig produksjon er mye om en tenker at årlig total produksjon nasjonalt i dag er 1,2 millioner tonn, sier han til IntraFish.

Det planlagte anlegget skal etter planen hente inn sjøvann fra fjorden på utsiden, som skal holde en temperatur på 9–14 grader. Skaro peker på at gjennomstrømmingen og vannkvalitet gjør at anlegget til World Heritage Salmon vil slippe unna massedødshendelser man har sett i RAS-anlegg.

Dyrere løsninger

Ifølge Hofseth ligger sluttsummen på det landbaserte gruveanlegget an til å ende på 15–18 milliarder kroner.

– Er ikke dette høyere enn tall du tidligere har operert med?

– Ja. Det er delvis fordi vi har landet på noen løsninger som er litt dyrere, men som vil bli bedre for produksjonen. Samtidig har det vært en ganske stor endring av stål- og betongprisene siden vi startet, sier Hofseth.

– Når forventer du at dere begynner å tjene penger på dette anlegget?

– Det er vanskelig å si, men muligens 4,5-5 år etter byggestart, sier Hofseth.

– Og du har troen på at du får ja fra både fylket og kommunen?

– Det får jeg endelig håpe. Om jeg får nei skjønner jeg ikke så mye. Jeg kan ikke forstå hva som kan sette en stopper for dette.

Viktige gratiskonsesjoner

– Må dere hente mer penger for å gjennomføre prosjektet?

– Ja. Det blir en kombinasjon. Vi har muskler selv, men har tidligere vist evner til å hente kapital, både gjennom Hofseth Biocare og oppkjøpet vi har gjort. Her tenker vi det blir en kombinasjon av egne midler, investorer og forhåpentligvis finansiering.

Han er klar på at han aldri hadde begitt seg ut på prosjektet om landbaserte konsesjoner ikke var gratis.

– Det hadde ikke vært verdt det om det kostet.

Han peker på at landbasert er attraktivt for ham av tre grunner:

– Konsesjonen er gratis, man slipper luseproblemet, og unngår en del andre problemer man har i oppdrett i åpne anlegg i sjøen.