Årets navn er en tradisjonsrik pris i sjømatnæringen, utlevert siden 2003. På tampen av fjoråret ble 54-åringen stemt fram til Årets navn i sjømatnæringen av Fiskeribladets og IntraFish sine lesere. Yri startet lakseeksportselskapet Seaborn tilbake i 2001, og har vært med å bygge opp selskapet gjennom 20 år.

– Jeg er både stolt og ydmyk over å få en slik tittel. Det kom veldig overraskende på, men det er helt fantastisk, sier vinneren.

Ekstra stas syns han det er med tittelen Årets navn fordi lakseeksportøren Seaborn nettopp hadde 20 års jubileum.

– Det har vært en fantastisk reise. Tjue år av livet mitt har vært i Seaborn. Man er stolt og ydmyk for det man har skapt, og når man får tittelen Årets navn, vel vitende om at det er mange andre dyktige personer i næringen som også har fortjent det, er det artig å komme på den lista og «hall of fame», sier Yri.

Beste år noensinne

Ifølge Yri legger selskapet bak seg sitt beste år noensinne. De hadde et mål om å omsette 100.000 tonn laks. Det klarte de med god margin.

– Seaborn har omsatt 120.000 tonn fra kontoret i Bergen i 2021, og har en omsetning på 7,5 milliarder kroner under et år med pandemi. Våre ansatte har gjort en helt fantastisk innsats, og skal ha all ære for denne suksessen. Det er ikke tvil om at det står stor respekt av det vi har skapt sammen, sier han.

– Ikke sett for oss dette

– Vi hadde nok ikke sett for oss dette når vi startet selskapet tilbake i 2001, sier Frank Yri om tallene for fjoråret.

Lakseeksportøren holder til i Sandviken i Bergen med utsikt til Bergen havn. Fra kontoret selger og markedsfører de norsk laks i over 60 land på verdensbasis. Selskapet er eid av små og mellomstore lokalt eide oppdrettsselskaper langs kysten, der nesten alle aktørene er familieeide.

Yri var én av to som grunnla selskapet i 2001. Med på laget hadde han Alex Vassbotten.

– Den gangen var det et ønske fra mange familieeide bedrifter langs kysten om å starte et selskap som kunne selge fisken deres. Selskapet har vært tuftet på dette hele veien, der driften har vært forankret inn mot lokalsamfunn og familieeide bedrifter langs hele kysten, sier gründeren.

– Alex er en veldig god venn av meg og uten han hadde ikke Seaborn blitt etablert og vært det selskapet det er i dag, sier Yri.

Årets navn

Kriteriene for Fiskeribladet og IntraFish sin høythengende pris «Årets navn i norsk sjømatnæring» er som følger:

  • En person, organisasjon eller bedrift.
  • Har gjort det godt, både med hensyn til egen virksomhet og i samfunnet.
  • Vektlegger åpenhet i egen virksomhet og eget arbeid.
  • Har bidratt til å øke næringens omdømme, vært synlig i media eller på andre måter gjort seg bemerket.
  • Har vært nytenkende/innovativ i satsingsområder.

Mannen bak

De ansatte kaller han Mister Seaborn. Det er vel å merke Dag Aksnes som er selskapets administrerende direktør. Yri er kommersiell direktør og har et brennende engasjement for å utvikle Seaborn videre både internt og eksternt, og å jobbe tett på både oppdretterne og kundene.

De siste 20 årene har Yri tilbrakt i Bergen, men gründeren vokste opp på Stårheim på 1970- og 1980-tallet, med knappe 400 innbyggere. Allerede som gutt var han en ivrig laksefisker.

Frank Yri i sitt rette element, på laksefiske. Foto: Privat

– Jeg har alltid hatt en lidenskap for laksen, og å få jobbe med den er enda mer fantastisk, sier han.

På kontoret i Bergen har han fått skåret ut en av sine mange fangster. Den står som et stort trofé blant en rekke bilder av Yri på laksefiske.

Han fikk med tiden en stor interesse for salg og markedsføring, noe som førte han til det store utland for å studere. Han studerte både i USA og England. Dette resulterte i en master i internasjonal markedsføring og strategi. Hovedfagsoppgaven handlet om horisontal og vertikal integrasjon i laksenæringen. Altså når bedrifter på samme nivå, og bedrifter på ulike nivå slår seg sammen.

Kommersiell direktør, Frank Yri i lakseeksportøren Seaborn i Bergen er en lidenskapelig laksefisker, og i vinduskarmen på kontoret står bilder fra flere lakseelver rundt omkring i verden, i tillegg til en utskåret laks i full størrelse av en av hans største. Foto: Joar Grindheim

Bygger arbeidsplasser

Dette ble viktig for Yri senere.

– Vi har hele tiden hatt en filosofi om å tilrettelegge, skape og bygge arbeidsplasser i Norge og ikke minst fokusere på bearbeiding og bygge foredlingsindustrien videre. Vi tilrettela blant annet etableringen for den nye fabrikken til Karsten Austevoll og Inka. Seaborn stilte opp med garantier om å fylle fabrikken og produksjonen med laks og ørret, og selge VAP produkter fra Os og Norge til kunder i hele verden. Norsk opphav og produksjon er viktig, konstaterer han.

I dag produserer videreforedlingsbedriften Inka hundre prosent for Seaborn, og målet er 20.000 kilo råstoff og produksjon sju dager i uken hos Inka.

– Vi er stolt av å kunne være med å se til at familiebedrifter kan gjøre investeringer i lokalsamfunnet slik Karsten og Inka har gjort. Det er et langt samarbeid som kommer til å bære frukter for oss alle, mener Yri.

Frå venstre: kommersiell direktør Frank Yri i Seaborn, daglig leder og eier Karsten Austevoll i Inka, og Kari Marie Austevoll Lyssand i Inka. Foto: Joar Grindheim

I fjor ble Karsten Austevoll kåret til Årets navn i sjømatnæringen av Fiskeribladets og IntraFish sine lesere.

– Det er spesielt kjekt for meg at «Kakki» fikk som fortjent og ble en verdig vinner av tittelen i fjor, sier Yri.

Norges største

Før Frank Yri var med å starte opp Seaborn i 2001 jobbet han rundt fem år i lakseeksportselskapet Coast Seafood i Måløy, der han var med på å bygge opp selskapet. Det var i forbindelse med denne jobben han også ble kjent med sin medgründer Alex Vassbotten. Vassbotten var også i sin tid med å etablere Coast Seafood.

– Det var da vi kom på ideen om å starte nytt selskap. Vi så den gangen at familieeide bedrifter hadde et sterkt ønske og behov om å starte et selskap som kunne formidle fisken deres ut i den store verden, sier Yri.

Frank Yri på kontoret hos Coast Seafood på 1990-tallet. Foto: Privat

Coast Seafood og Seaborn har de siste årene knivet om å være Norges største selvstendige fiskeeksportør. Årsregnskaper for 2020 viser at Seaborn har slått konkurrenten.

I 2020 hadde Coast Seafood en omsetning på 4,6 milliarder kroner, mens Seaborn hadde en omsetning på 5,6 milliarder kroner.

– Hvordan føles det å ha slått konkurrenten og din tidligere arbeidsplass?

– Det har faktisk aldri vært en målsetning eller tanke å «slå» eller konkurrere med Coast Seafood. Heller ikke om å være bedre enn de. Det er heller ikke mulig å sammenligne disse selskapene slik. Jeg har hele tiden hatt fokus på hva vi i Seaborn skal gjøre, skape av verdier og hva vi må gjøre for å lykkes i Seaborn. Ikke hva våre konkurrenter gjør. Det virker jo som det har gitt resultater. Ikke minst skapt Seaborn slik vi ønsket og slik det er i dag, med vår kultur og ikke minst at vi har flere bein å stå på fremover, sier Yri.

Frank Yri tok imot prisen torsdag denne uken. Her står han sammen med administrerende direktør Dag Aksnes (t.v.). Foto: Ruth Mari Skulbru

Da selskapet fikk navn

Seaborn navnet og logoen er blitt en velkjent varemerke for selskapet. Det er ikke helt tilfeldig at valget falt på nettopp dette navnet.

– Alex og jeg satt på kveldstid og diskuterte hva «barnet» skulle hete, sier Yri og ler.

Yri hadde en karantenetid på seks måneder som følger av en konkurranse klausul. I forkant av denne hadde Vassbotten sagt at han fikk kaste seg på et cruise i Karibia. Det var da det slo han.

I søken etter det perfekte cruiseskipet å ta en velfortjent ferie på, så han at en rekke cruiseskip hadde navn relatert til sjøen, som for eksempel «Seabourn of the seas». Med endring i kun én bokstav hadde Yri løst navnevalget. Etter litt sjekk fant Yri ut at det var ingen andre selskap som het Seaborn den gang, og fikk registrert navnet som varemerke.

– Fisken er jo født i sjøen, og allerede på den tiden fraktet vi mye fisk på sjøen til blant annet USA og Asia. Jeg syns derfor det var ett fantastisk navn til det vi nå skulle etablere, noe Alex også syntes. Vi fant også ut at vi skulle legge bølger på logoen, for å symbolisere at fisken produseres i sjøen og fraktes på sjøen.

På den tiden solgte de mye fisk til Japan.

– Det japanske flagget representerer solen og rødfargen passet godt med fargen på ørret og laksen vår. Så, da fant vi ut at vi skulle legge den røde solen i det japanske flagget i O’en til Seaborn. Samtidig så jo dette ut som en midnattssol som gikk ned i havet. Slik ble den altså skapt av Alex og meg, på en planlagt ferietur som ikke ble noe av, sier Yri og ler.

Tilhørigheten og eierskap

Da selskapet ble etablert i 2001 var de bare fem ansatte.

– Det første året omsatte vi volum på rundt 7000 til 8000 tonn. Etter hvert som volumet har økt har vi også fått behov for flere ansatte i ulike roller, sier Yri.

Tidligere vinnere av prisen Årets navn
  • 2003: Ole-Erik Lerøy
  • 2004: Peder O. Lie
  • 2005: Inge Berg
  • 2006: Edel O. Elvevoll
  • 2007: Villa Organic
  • 2008: Ole Arvid Nergård
  • 2009: Dag Lindebjerg
  • 2010: Ari Pietikainen
  • 2011: Aino Olaisen
  • 2012: Anita Gylseth
  • 2013: Lofotprodukt
  • 2014: Nofir
  • 2015: Mikal Arild Enes
  • 2016: Rita Karlsen
  • 2017: Knut Frode Eide
  • 2018: Stig Ervik
  • 2019: Olav Svendsen
  • 2020: Karsten «Kakki» Austevoll

Kort tid etter oppstart falt lakseprisene.

– Det utviklet seg så dramatisk at vi faktisk slet med å få etablert Seaborn med tilstrekkelig nok EK. Vi startet Seaborn med kun 7,5 million i aksjekapital/EK den gangen, minnes Yri.

– Det var noen tunge og mørke år med restriksjoner, og lave priser som igjen skapte store utfordringer for oppdretterne. Senere forsvant blant annet straffetollen på laks til USA og regelen om minstepriser i EU. Russland åpnet for import av laks og ørret også. Det var etter hvert en rekke restriksjoner som forsvant som åpnet nye muligheter, der etterspørselen og prisene steg, sier Yri.

I dag er selskapet etablert i en rekke land for å være tettere på kundene og følge utviklingen i markedet.

– Jeg er meget stolt av det vi har skapt.

For rundt fire år siden satt de seg et mål om å omsette volum på 100.000 tonn. Nå som dette målet er nådd, er neste steg 150.000 tonn.

– Om ikke næringen endrer seg med større aktører der fisken forsvinner på de store integrerte selskapene og børsnoterte selskapene, og de familieeide bedriftene og oppdretterne får fortsette å selge fisken sin gjennom Seaborn, har jeg troen på at vi skal klare å omsette 200.000 tonn laks og ørret, og kanskje hvitfisk i fremtiden, sier Yri.

Han kan aldri tenke seg at selskapet noensinne blir børsnotert.

– Det er nok ikke noe familiebedriftene og aksjonærene våre har et ønske om, hvor mulighetene for at verdier forsvinner, og der et stort utenlandsk selskap tar over kontrollen. Tilhørigheten og eierskapet, og å skape arbeidsplasser og verdier i Norge er viktig for Seaborn. Slik tror jeg det vil fortsette å være, sier han.

Å sitte på hjemmekontor er ikke et uvant scenario for Frank Yri i Seaborn. Her tilbake på begynnelsen av 2000-tallet. Foto: Privat

Han håper det ikke blir slik at man mister mindre familieeide bedrifter til større selskap, der man kanskje til slutt havner på børs og blir flagget ut.

– Det er jo ikke så mange igjen av oss som ikke er på børs eller er total integrerte, og jeg ser for meg at vi kommer til å være slik vi er så lenge vi har den eierstrukturen med familieeide bedrifter bak oss, sier Yri.

– Angrer ikke et sekund

Yri forteller at det ikke var et vanskelig valg å flytte til Bergen for å starte eksportselskap når de to gründerne hadde oppdretterne i ryggen og som stilte som aksjonærer.

– Fra å være fra en liten bygd til å drive et stort selskap. Det viser at mulighetene er der for de som har ambisjoner og mål som måtte ønske å være med å skape noe. Man må bare ha troen på seg selv, mener Yri.

– Hvor mange regnværsdager er det i Måløy kontra Bergen?

– Jeg vet ikke, det regner nok mer her tror jeg. Skulle valget falt på hvor mange regnværsdager det er her, så hadde nok ikke valget falt på Bergen, sier Yri og flirer.

Fra spøk til alvor.

– Det er her det skjer og vi har en nærhet til oppdretterne og aksjonærene langs kysten, og større tilgang på mennesker med høy kompetanse som kan videreutvikle Seaborn videre, sier Yri.

Han ser seg ikke tilbake.

– Jeg angrer ikke et sekund på valget jeg tok. Jeg ser heller framover på hva mer vi skal skape, hva vi skal bidra med i næringen, og hvordan vi skal bygge Seaborn og omdømmet til laksen og ørreten sterkt i hele verden, sier han.