I forskningsprosjektet MortMonitor, ledet av Veterinærinstituttet, har fem oppdrettsselskaper levert detaljerte data om laks fra 600 merder på 82 forskjellige lokaliteter med utsett i perioden 2014 til 2019.

Til sammen danner dette et så stort datagrunnlag at det er mulig å si noe overordnet om problematikken.

Resultatene hittil fra prosjektet gir grunnlag for å si at lusebehandlinger står for rundt 20 prosent av dødeligheten i norsk oppdrett, slår Veterinærinstituttet fast i meldingen sin.

Termisk avlusing

–Veterinærinstituttet har gjennom flere år påpekt at for eksempel termisk avlusning er en stor belastning for fisken. Med 54 millioner døde laks i løpet av 2021, er mengden laks som dør som følge av avlusningen veldig stor, dersom en forutsetter at de 82 lokalitetene er representative for hele landet, uttaler seniorforsker Britt Bang Jensen i meldingen. Hun har ledet MortMonitor for Veterinærinstituttet.

–Prosjektet har som mål å hjelpe næringen, myndighetene og andre til å forstå hva som driver dødelighet i oppdrettsnæringen. Dette skal igjen gi næringen mulighet til å begrense dødeligheten i produksjonen, legger hun til.

Avlusing

De tre avlusingsmetodene det skilles mellom er:

  • Oral avlusing (avlusingsmiddel tilsatt i fôret)
  • Medikamentell badebehandling (medikamentet blandes ut i sjøvann og fisken «bader» i det),
  • Ikke-medikamentelle metoder (mekanisk eller termisk energi brukes for å fjerne lus).

Mest sårbar i begynnelsen

Resultatene fra forskningen viser klare forskjeller i dødelighet i ulike deler av landet, men også gjennom laksens livsfaser, går det fram av meldingen. Det er i de første månedene etter at laksen er satt ut i sjøen at den er særlig sårbar, for mange fisk er overgangen fra settefiskanlegg til hverdagsliv i sjømerd ganske tøff.

– Etter fire måneder i sjø har fisken en mer stabil periode, hvor dødeligheten er ganske lav i flere måneder. Så etter ett år i sjøen øker dødeligheten igjen. Dette sammenfaller med at ulike sykdommer melder seg og at laksen blir utsatt for behandlinger mot lus, skriver Veterinærinstituttet.

De peker videre på at analyser fra forskningsprosjektet viser at medikamentfri avlusning er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til dødelighet.

– Det er særlig snakk om fysisk håndtering av fisken ved benyttelse av spyling og varmt vann, og effekten vises i form av økt dødelighet opp til 15 dager etter behandling. Fisken har da seks til ni ganger høyere dødelighet enn ellers, skriver instituttet.

Omstridt behandling

Termisk avlusning er omstridt og mange ganger omtalt hos Intrafish. Metoden innebærer at laksen i noen sekunder bader i vann på 28–34 grader. For tre år siden foreslo Mattilsynet at metoden burde forbys, siden den er smertefull for fisken, men i april i fjor ble det konkluderte med at den ikke forbys.

– Den smerten må ses opp mot smerten i hele livsløpet i sjø. Så lenge det er behov for å behandle mot lus, må en velge den metoden som har størst effekt mot lus, og samtidig gir minst negativ effekt på fiskevelferd og fiskehelse, uttalte administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, i den forbindelse.

Karoline Skaar Amthor er veterinær i Sjømat Norge. Foto: Anders H. Furuset

– Tallet er dessverre som forventet og ikke overraskende. Å håndtere fisken er det siste sjømatprodusenter ønsker i løpet av en produksjonssyklus. Dessverre ser vi at særlig dyrevelferden utfordres når det oppstår kryssende hensyn mellom lite fleksible lusegrenser, forsøk på å forhindre resistensutvikling hos lusa mot viktige medikamenter, i kombinasjon med bestemmelser knyttet til hensyn til ytre miljø, skriver Fagsjef Miljø og Helse i Sjømat Norge, Karoline Skaar Amthor, i en epost til Intrafish.

– Hvilke grep kan næringa ta for å få ned dette tallet?

– Fra sjømatprodusentenes side jobbes det stadig med å optimalisere strategier for forebyggende tiltak. I forhold til lakselus inkluderer dette både optimalisering av sonestrukturer, ta i bruk passende teknologi for å håndtere lokale utfordringer, og styrke smoltkvalitet, svarer Amthor og viser til at også leverandørene av utstyr til avlusing, fiskehelsepersonell og dyreholder alle har sine ansvarsområder for å bidra til at hver avlusing er så vellykket som mulig, både med tanke på effekt mot lus og ivaretagelse av fiskens velferd.

– Det jobbes intenst med å styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger for valg av metode som skal brukes i de enkelte tilfeller. Dette gjøres bla gjennom oppdatering av tiltaksveileder mot lakselus, og sikre at erfaringer og kunnskap deles så effektivt som mulig for å oppnå kontinuerlige forbedringer, skriver Amthor i sitt svar til IntraFish.

Fagsjef miljø og helse, Karoline Skaar Amthor (t.h.), i Sjømat Norge. På bildet står hun sammen med Camilla Skagen Sandvik i Previwo. Foto: Arkivfoto Privat

Hun understreker samtidig at sjømatnæringen uansett må forholde seg til rammeverket fastsatt av myndighetene.

– Kunnskapsgrunnlaget for dagens lakselusforvaltning er for svakt. Særlig økologien – det vil si kjennskap til lusen, ytre miljø inkludert ville arter, samt lokale forhold rundt lokaliteter og i avgrensede soner, må i mye større grad legge premisset for hvordan lusesituasjonen skal håndteres. Det er et politisk ansvar at motstridende bestemmelser ikke forhindrer fornuftige avveininger mellom hensynet til fiskevelferd og det ytre miljø, mener Amthor.

– Er næringa innstilt på å ta grep for å få ned dødelighetstallet ved avlusing?

– Det er en selvfølge og et faktum at sjømatprodusentene har satt arbeidet med å få ned dødelighetstallet ved avlusing, så vel som andre sentrale områder for å bedre helse og velferd i sjømatproduksjon, øverst på agendaen.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene. Foto: Robert Nedrejord

Ny teknologi

Oppdretternes andre interesseorganisasjon, Sjømatbedriftene, mener at fiskeriministeren må begynne å stimulere til ny teknologiutvikling som kan få ned dødeligheten i mærene.

– Tallene overrasker dessverre ikke. Temaet har vært debattert de to-tre siste år, men det er først nå at forskerne kan legge tall på bordet. Dagens avlusingsmetoder fører til uakseptabel høg dødelighet, sier administrerende direktør Robert Eriksson i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene til Intrafish.