Uten en avtale med Russland, vil torskekvoten på sikt bli lavere

For neste år har havforskerne anbefalt et kvotekutt på 21 prosent på torsken i Barentshavet. Følges forskernes råd blir kvoten 269.440 tonn – så lav har den ikke vært siden 1991.

– Det vil senke kvoterådet

Overfor Fiskeribladet utdyper forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet hvor viktig fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland er, særlig med tanke på forvaltning av torsken.

– Hvis vi ikke vet hva som skjer i russisk sone og skal gi bærekraftige råd på den basis, så må man ta høyde for den økte usikkerheten. Dermed må kvoten ned.

Huse påpeker at forskerne foreløpig forholder seg til at Norge og Russland gjennomfører forhandlinger som normalt.

– Når det gjelder alternativene, hvis det ikke skulle være mulig, er det absolutt noe vi må begynne å se på og analysere. Men det kan bare bli dårligere, sier han.

– Jeg håper virkelig at vi får landet en avtale med russerne, slik vi har gjort tidligere. En god samarbeidsavtale om forskning, om hvordan vi skal fiske, og hvor mye, er kjempeviktig av hensyn til bestanden, sa Bodø-fisker Tor Arnfinn Pleym til Fiskeribladet tidligere denne uken.

En avtale med Russland er til det beste for torsken, viser forskningsdirektør Geir Huse til.

– Det er absolutt den beste måten å sikre at du har en bærekraftig forvaltning av bestanden på, sier han,

Datafattig situasjon

Uten en felles bestandsvurdering vil en få en mer «datafattig situasjon» på torsken, påpeker Huse.

– Det vil over tid senke kvoterådet, rett og slett fordi vi da ikke vil vite hvor mye som blir fisket i russisk sone, gitt at man ikke visste noe. Det er også andre muligheter, som en kan spekulere i, at man kan utveksle informasjon på en annen måte, men ikke i en felles rådgivning og en felles forvaltning, men at man vet hva som fiskes i respektive soner.

Han viser til at råd for neste år uansett er gitt, så skulle det i verste fall ikke bli en fellesavtale om torsken, er det ikke noe som har «bråhast» å finne ut av.

I 2012 ble Norge og Russland enige om en historisk høy torskekvote på 1 million tonn for 2013. Etter 2014 har det gått «feil vei» med bestanden ifølge forskernes beregninger.

– Ikke rett vei å gå

– Det får jo den konsekvensen at en vil fiske flere individ med samme kvote, og da øker fiskedødeligheten hvis en opprettholder kvotenivået. En underutnytter også da vekstpotensialet den enkelte torsk har, forklarer Huse.

Minstemålet for torsk er 44 centimeter i Barentshavet, noe Huse bemerker er en ganske liten fisk på 4–5 år.

– Vi vet vi at de kan bli mye eldre og større, oppimot nesten 60 kilo og veldig mye lengre. Så det er ikke rett vei å gå når det gjelder å utnytte torskebestanden optimalt, sier Huse.

I Norge har vi gått fra 44 centimeter som minstemål til 55 centimeter innenfor 12 nautiske mil.

– Vi mener at det er en mer fornuftig beskatningsstrategi enn å gå nedover i minstemål.

– Fiskedødeligheten vil gå opp

Torsken som svømmer i norsk del av Barentshavet er større enn den som er i russisk del av Barentshavet, som er 1-1,2 kilo lettere i snitt i fangstene.

Tidligere i år ble det kjent at regjeringen har satt de to russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood opp på listen over selskaper Norge fører sanksjoner mot. Rederiene, som er blant Russlands største, får ikke sine lisenser for fiske i norsk økonomisk sone fornyet etter nyttår.

Det vil i så fall bety at de ikke har adgang til å fiske i norsk sone fra 1. januar.

Fiskeribladet spør Huse om dette kan medføre at det vil bli fisket mer av den mindre torsken.

– Hvis den skal fiskes i russisk sone så vil det bli flere individer man fisker, og fiskedødeligheten vil gå opp hvis en ikke gjør andre endringer.

– Den store skrekken

For neste år anbefaler havforskerne en kutt i kvoten på 21 prosent.

– Det som er viktig nå er at vi får snu den nedadgående bestandsutvikling bestanden har hatt siden 2014. Det er klart at da må kvoten ned for at det skal kunne skje, sier Huse.

Han forklarer at dersom en følger rådet på 21 prosent, ligger gytebestanden an til en liten oppgang i 2027 på rundt 10 prosent.

– Den store skrekken er hvis man kommer under den kritiske grensen som ligger på 220.000 tonn. Da har en kommet ned på et nivå der det er reduserte sjanser for å få til gode årsklasser og god rekruttering i bestanden.

Da vil man være på et sted det kan være vanskelig å gjenoppbygge bestanden fra, en vil ha for få foreldre til å sikre en god rekruttering, forklarer Huse.

– Så vi må jo virkelig unngå det. Det er derfor vi er nødt til å snu denne utviklingen nå.