– I fjor fikk vi bare samlet inn én havhest fra Nordsjø-området, men vi ønsker flere i år. Målet er å få samlet inn 40 havhester, sier forsker Nina Dehnhard i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
Mengden plast i havet øker og blir samtidig et stadig større problem for sjøfuglene.
En art som havhesten forveksler plast med mat, og i Nord-Atlanteren er den en av de fuglene som spiser mest plast. I Europa blir havhest derfor brukt som en indikator på mengden plast som flyter på overflaten av havet, der havhesten som regel finner maten sin.
Ønsker hjelp fra fiskerne
I år skal forskerne undersøke havhest fra Nordsjøen, opp til 62 grader nord. De trenger informasjon om hvor og når fuglen(e) ble tatt som bifangst, og hvilket redskap som ble brukt under fisket.
– Hvis du fisker i Nordsjøområdet og vil bidra, så ta kontakt. Informasjon om båt og mannskap behandles konfidensielt, slik at bifangsten av fugl ikke blir koplet til båten. Deltakelse i prosjektet vil ikke medføre negative konsekvenser for fiskerne, sier forsker Dehnhard.
NINA dekker også forsendelse, og gir en økonomisk kompensasjon på 500 kroner for hver havhest vi får tilsendt.
Målet er under 0,1 gram
Miljømålet for Nordøst-Atlanterhavet er at maksimalt én av ti havhester skal ha mer enn 0,1 gram plast i magesekken. Hvor mye plast og hva slags plast havhesten har i magesekken varierer geografisk.
For eksempel er det funnet mer plast i havhester fra kysten utenfor Nederland, enn fra Norge.
I Norge undersøker vi plastnivået i havhester som blir funnet døde langs strender i Rogaland.
I 2022 og 2023 har forskerne også samlet inn havhest som ble tatt som bifangst i de nordlige havområdene. Totalt 168 havhest fra Nord-Norge og 36 havhest fra øst-Grønland ble undersøkt.
Trist rekord
91 prosent av havhestene fra Nord-Norge og 92 prosent av havhestene fra Grønland hadde plast i magesekken.
I snitt hadde havhestene fra Nord-Norge 0,09 gram plast i magen, og hos 41 av 168 fugler dreide det seg om mer enn 0,1 gram.
Hos havhestene fra Øst-Grønland var gjennomsnittlig mengde plast 0,08 gram, og fem av 36 fugl hadde mer enn 0,1 gram plast i magesekken.
– Den triste rekorden fant vi hos to fugler fra Nord-Norge. En hadde 168 plastbiter i magesekken, og bitene veide til sammen 0,26 gram. Den andre hadde 68 plastbiter i magesekken, med en total vekt på 0,955 gram, forteller Dehnhard i meldingen.
Dataene blir nå analysert sammen med tilsvarende data fra Island, for å si mer om geografisk variasjon i plast i havhest i den nordlige delen av Nord-Atlanteren. I år fortsetter arbeidet med å bygge opp kunnskap, med hovedvekt på Nordsjøen opp til 62. breddegrad.
Slik gjør du:
Havhesten legges i en plastpose og fryses. Fuglene trenger ikke å bli frosset ned med det samme de blir fanget, det er derfor ikke nødvendig med frysekapasitet på båten. Fugler fra flere turer kan gjerne sendes samlet til NINA i en forsendelse. Sender du NINA en epost, får du all den informasjonen du trenger om hvordan du samler inn, oppbevarer og sender havhest.
Epost: havhest@nina.no
Utbrudd av fugleinfluensa
For øyeblikket er det et utbrudd av fugleinfluensa blant villfugler, også sjøfugl. Risikoen for smitte fra fugl til mennesker er veldig lav, og havhest er ikke en art som er hardt rammet så langt.
– Likevel anbefaler vi dere å være ekstra påpasselig med hygienen når dere håndterer fugler, uavhengig om dere samler inn fugl for prosjektet eller ikke, opplyser Dehnhard.
Hvis mulig er det best å håndtere fuglene utendørs eller i et godt ventilert rom.
– Bruk hansker når du tar fuglen av kroken, og vask hendene grundig når du er ferdig med å håndtere fugl, råder Dehnhard.
