Torskemelk kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter, melder forskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.
– Torskemelke er dessuten for delikatesse å regne i enkelte kulinariske kretser, men det skal vi la ligge i denne omgang. Nå skal det handle om produkter av fiskens sæd ved bruk av hydrolyse, skriver Nofima.
- Forskningsprosjektet «TOPP – Torskemelke: Olje og proteinprosessering» har som mål om å utvikle og forbedre hydrolyseprosesser for å kunne lage nye, verdifulle produkter av torskemelke.
- Enzymatisk proteinhydrolyse er en prosess der man splitter proteiner ved hjelp av enzymer. Enzymer virker som en slags «saks», som klipper større proteiner til små vannløselige proteiner. Disse vannløselige proteinene kalles peptider og kan så tørkes til et proteinpulver.
- Samarbeidspartnere i prosjektet er Nuas Technology som har utviklet et flyttbart hydrolyseanlegg med patentert hydrolyseteknologi,
- Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal jobbe med blant annet inndamping og seperasjon av hydrolysatet, og fiskeproduksjonsbedriften Nord-Senja Fisk AS som er leverandør av torskemelke.
- Arbeidet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
- Øvrige deltakere i prosjektet er Kjersti Lian, Marte Jenssen, Tone Aspevik, Sileshi Wubshet og Åge Oterhals fra Nofima, Frode Blålid fra Nuas Technology, Ignat Tolstorebrov fra NTNU og Egil Johansen fra Nord-Senja Fisk.
Mye rogn og melke
I disse dager er den etterlengtede skreien på full fart inn mot den nordnorske kysten for å gyte. Hunnfisken er full av rogn, som både er en sentral del av delikatessen skreimølje, og som også utnyttes industrielt til kaviar, hermetikk og andre matprodukter til mennesker.
– Men hanntorsken er like full av den andre bestanddelen som skal til for at torsken gyting skal resultere i nye generasjoner torsk: Melke – spermien eller sæden til fisken, skriver Nofima.
Ifølge forskningsinstituttet har den vist seg å være mer utfordrende å finne god anvendelse for.
Prosjekt
Gjennom forskningsprosjektet Topp ønsker forskerne å finne nye måter å utvikle produkter fra torskemelke, da gjennom å utvikle og forbedre hydrolyseprosesser.
– Vi skal teste peptidene fra torskemelke for helsefremmende effekter relatert til livsstilssykdommer, uttaler Nofima-forsker og TOPP-prosjektleder Birthe Vang.
Nuas Technology, som har utviklet et flyttbart hydrolyseanlegg og Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er blant samarbeidspartnerne (se faktaboks). Det er også fiskeproduksjonsbedriften Nord-Senja Fisk AS som er leverandør av torskemelke.
Flyttbare anlegg
Det landes rundt 70-80 tonn torskemelke hos Nord-Senja fisk årlig. Av dette går melke av høy kvalitet til humant konsum på det asiatiske markedet, og restene blir brukt til ensilasje, som igjen blir til fôr.
– Å utvinne nye produkter av torskemelke, vil representere en betydelig verdiøkning på råstoffet. Og nå vil verdiøkningen bokstavelig talt kunne skje på kaikanten, da TOPP-prosjektet skal teste et kompakt og flyttbart hydrolyseanlegg som kan plasseres der råstoffet landes.
Pilotanlegget har en kapasitet på to tonn restråstoff per time. Dette anlegget skal nå flyttes til Senja og settes i produksjon. Topp er et toårig prosjekt, der forskerne er i gang med labarbeid.
– Det er viktig at metodene testes i labskala før de oppskaleres til industriskala hos Nuas Technology. Det som kommer ut av Nuas’ testproduksjon ved fiskebruket i Botnhamn på Senja, vil blir introdusert for potensielle kunder for uttesting, skriver Nofima.
– Vi er spente på resultatene fra prosjektet, uttaler forsker Vang.
