Havforskerne overrasket: Flere skrei enn forventet dropper Barentshavet

– Disse resultatene kan få betydning for fremtidig forvaltning av torskebestandene i nord, sier havforsker John Fredrik Strøm i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.

Han har vært en del av forskningsprosjektet SalCod, der HI over tid har studert adferden til rundt 300 torsk i Frakkfjord og Olderfjord i Finnmark. Ved å merke fisken med akustiske merker, har de fulgt ferden til de enkelte fiskene.

Skrei vokser opp i fjordene

Resultatene viser at vandringsmønsteret til kysttorsk og skrei kanskje ikke er så forskjellig som man tidligere har trodd.

– Skreien forlater fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting, men det var flere skrei enn forventet som ble værende inne i fjorden sammen med kysttorsken året rundt. Samtidig så vi at en stor andel av kysttorsken forlot fjorden, forteller Strøm i pressemeldingen.

I prosjektet ble mer enn 700 torsk merket. Disse merkene sender signaler til lyttebøyer som er plassert i sjøen. Hvert merke har et eget signal, slik at den enkelte fisk kan gjenkjennes.

– Gjennom å koble signalet til genetiske prøver tatt av hver enkelt fisk under merking, vet vi om det er en kysttorsk eller skrei som svømmer forbi. Selv om resultatene i all hovedsak bekrefter antagelser om rastløs skrei og hjemmekjær kysttorsk, var det overraskende at såpass mange torsk gjorde det motsatte, sier Strøm i pressemeldingen.

Unikt materiale

Havforskerne fant også en del mindre skrei i fjordene, noe som står i kontrast til antagelsen om at all skrei vokser opp i Barentshavet, sier Strøm. Han omtaler datamaterialet som nå er samlet inn som helt unikt i vitenskapelig sammenheng.

Strøm mener resultatene fra forskningsprosjektet kan få betydning for fremtidig forvaltning av torskebestandene i nord.

– Kunnskap om hvorvidt kysttorsk og skrei oppholder seg i de samme områdene gjennom året bør hensyntas i alt fra videre forskning, reguleringer, bestandsberegninger og i rådgivingen, sier han i pressemeldingen.

Det siste året er det innført en rekke forvaltningstiltak som skal bidra til å bygge opp kysttorskbestanden i nord. Fiskarlaget har vært kritisk til flere av dem, blant annet økt minstemål på torsken innenfor firemila.

Ifølge Havforskningsinstituttet skal det gjennom SalCod-prosjektet og satsingen KYSTNORD forskes videre på torsken. Blant annet skal det undersøkes hvordan adferden påvirkes av lakseoppdrett.