– Nå har det vært mye makrell i norsk sone. Ikke helt kystnært, men inni norsk økonomisk sone, så det ser ut til å være en endring fra i fjor, sier Kjell Rong Utne.
Han er toktleder og forsker ved Havforskningsinstituttet. At det er mer makrell i norsk sone, henger sammen med en reduksjon i utbredelsen de siste årene, ifølge forskeren.
Tidligere har mye makrell gått bort til Island og Grønland. Men de siste årene har makrellen trukket seg mer tilbake til tradisjonelle områder.
– Grunnen til at det er mer makrell i Norskehavet enn nært norskekysten, er nok mattilgang. Dette er beiteperioden deres. De feiter seg opp som sommeren, så de trekker til Norskehavet for å spise seg opp. Det har vært lite sild og kolmule langs norskekysten. De trekker ut forbi sokkel på dypere vann.
3-åringer dominerer
Den korte avstanden inn til norskekysten kan føre til mer makrell kystnært hvis den trekker østover i løpet av sensommeren.
I området sør for Jan Mayen, som var det nordvestligste dekningsområdet så langt i toktet, var det lite makrell.
Så langt har prøvene inneholdt cirka 30 prosent med 3-åringer.
– Det er dominans av treåringer. Det tyder på at 2020-klassen har vært brukbar. Det samsvarer med det vi så i fjor, sier Utne.
Den 3 år gamle makrellen er nå hovedsakelig 300–380 gram. Ellers er det relativt spredt aldersfordeling i makrellbestanden der 15 prosent er 10 år eller eldre, så langt.
Ifølge Utne ligger hvert trålhal på et drøyt tonn i snitt.
– I år har de største fangstene vært på 5,7 tonn. De er blitt tatt vest for Lovund på 66 grader nord.
Neste del av toktet vil dekke nordlige Norskehavet der den større og eldre makrellen tradisjonelt dominerer.
Første del av makrell-økosystemtoktet avsluttes i Tromsø onsdag 19. juli, ifølge en oppdatering på Havforskningsinstituttets hjemmesider. I tillegg til Utne er også forsker Hector Peña med som toktleder på første del.
Ser også sild
I starten av toktet var det registreringer av nordsjøsild både på ekkoloddet og i trålfangstene. Dette var sild på rundt 160–200 gram. Nordsjøsilden spredte seg også delvis inn i sørlige Norskehavet nord til cirka 63 grader nord.
Inn mot norskekysten nord for Nordsjøen har det blitt registrert noe nvg-sild, mens det har vært lite sild i det sentrale Norskehavet, skriver forskerne. Nvg-silda trekker lenger vest, og foreløpig har det ikke blitt registrert nevneverdig nvg-sild på toktet.
