Snøkrabbebestanden i Barentshavet fortsetter å vokse, noe som gir grunnlag for en økning i kvoterådet for 2024, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding torsdag.
Instituttet anbefaler en økning på 2500 tonn.
– Kvoterådet for neste år er på 10.300 tonn. Det er en god økning i forhold til i fjor, sier havforsker og bestandsansvarlig for snøkrabbe, Ann Merete Hjelset i meldingen.
Førstemann til mølla
Kvoterådet i 2023 var på 7790 tonn. Da deltok 21 fartøy i løpet av sesongen, og tabellen under viser hvor mye hver av båtene fangstet.
Siden oppstarten av snøkrabbefisket på tidlig 2000-tallet, har det vært et olympisk fiske, hvor det har vært førstemann til mølla innenfor en totalkvote.
Nå venter hele snøkrabbeflåten på avklaringer om hvordan fisket skal reguleres den kommende sesongen. Om fisket vil bli lukket, hvem som skal få delta og om det blir fartøykvoter er noen av spørsmålene som nå ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet.
Snøkrabbeskipper Kjell Endresen har ikke trua på at reguleringen av snøkrabbefisket blir rettferdig, og har tidligere uttalt: – Om alle båter kun skal fiske sin egen kvote, vil ingenting lønne seg
Prisnedgang
Fiskeribladet har innhentet tall fra Norges Råfisklag for all snøkrabbe omsatt i 2023, og inneholder noe krabbe fra fjorårets sesong. Tallene Fiskeribladet omtaler er snittpriser for rundvekt.
Vel 452 tonn ble omsatt levende, til en snittpris på 51 kroner, nesten en halvering mot fjorårets kilopris på 97 kroner.
Også prisen for fryste produkter har gått ned. Fryste klør, uavhengig av krabbestørrelsen og omregnet til rund vekt, endte i år på 70 kroner kiloet.
Ifølge Råfisklaget er det fortsatt et lite kvantum igjen hos krabbefiskerne som ikke er omsatt.
Godt etablert
Siden 2018 har Havforskningsinstituttet gjennomført årlige tokt for å kartlegge utbredelsen av snøkrabbe på norsk sokkel. Bestanden er størst i områdene rundt Sentralbanken, i midten av Barentshavet, hvor det kommersielle fisket på norsk sokkel også foregår, viser forskerne til.
– Det er forventet at snøkrabben vil fortsette å spre seg og at bestanden vil øke både vestover og nordover, men hvor fort det går er usikkert, forteller Hjelset.
Endelig snøkrabbekvote for 2024 blir fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av desember.
Vil øke fredningsperioden
Havforskningsinstituttet opprettholder rådet fra i fjor om en fredningsperiode som strekker seg fra 1. juli og ut året.
Fiskeribladet omtalte nylig at Fiskeridirektoratet har sendt sitt forslag til regulering av snøkrabbefisket for neste år til departementet. Der anbefaler direktoratet at någjeldende fredningstid videreføres, fra 1. juli til 31. oktober.
– Innføring av fredningsperioden er et virkemiddel for å beskytte sårbare krabber i den perioden de skal øke fyllingsgraden etter skallskifte. Dette sikrer fiskeriet snøkrabbe av god kvalitet når fisket pågår, sier Hjelset.
Krav om rømningshull
Videre foreslår Havforskningsinstituttet at det innføres krav om rømningshull med nedbrytbar tråd i krabbeteinene. Dersom en teine da går tapt i sjøen, råtner tråden slik at krabbe og andre arter kan komme seg ut.
– Av hensyn til dyrevelferden bør vi unngå spøkelsesfiske, sier Hjelset.
Fiskeridirektoratet har forslått krav om rømningshull, råtnetråd og merking av hver eneste teine med fartøyets registreringsmerke. De nye kravene skal tre i kraft 1. januar 2024, samtidig som sesongstart. Det eneste som gjenstår, er en avklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet.
21. september videresendte Fiskeridirektoratet sine forskriftsforslag til departementet som skal lande den endelige forskriften.
