– Folk har gjennom alle tider fortalt om snåle fisker og skapninger som de har kommet over. Men nå har de også gode kameraer på seg til enhver tid – til vår glede, sier havforsker Otte Bjelland i en artikkel publisert på Havforskningsinstituttets nettsider. Bjelland er ekspert på «snåle» fisker.
I sommer har en rekke eksotiske og rare fisker dukket opp i norske farvann.
Laksestørje ved Stad
Fisker Øystein Færestrand og lærling Marius Borgund fikk en iøynefallende laksestørjen ved Stad, da de egentlig fisket etter den langt mer nøkterne breiflabben. Laksestørje er i slekt med sildekonge og sølvkveite – store, skinnende, mesopelagiske arter.
– De lever i den mesopelagiske sonen, mellom 200 og 1000 meter der de spiser mesopelagiske fisker, krepsdyr og blekkspruter, sier Bjelland i HIs artikkel.
Arten er knyttet til varmere hav, men blir observert i norske farvann med jevne mellomrom.
Månefisk i Ålesund
Thomas Flem fikk øye på en månefisk som svømte i overflaten like ved Ålesund sentrum, og fikk filmet det uvanlige synet.
Månefisken er en fisk HI får årlige rapporter om. Den er likevel vanskelig å ikke la seg fascinere av.
– Det er det virveldyret med færrest virvler. Det er den beinfisken som blir aller størst målt i vekt. Den har framdrift ved hjelp av rygg- og gattfinne. Den har stiv kropp og mangler nærmest halefinne fullstendig. Det er nok den desidert snåleste fisken vi kjenner, fortsetter han.
Månefisken er knyttet til mer tempererte farvann. Men siden den spiser maneter, vil den trolig være mer utsatt for å følge overflatestrømmer, for eksempel til Norge. Av samme grunn er den også lettere å observere, ifølge HI.
Stripet pelamide
Torbjørn Rønning fanget nylig en stripet pelamide på stang da han fisket med wobbler i Bunnefjorden i Oslofjorden – en kjent «hotspot» for observasjoner av arten.
Ifølge HI er den kjent som makrellens «storebror» og makrellstørjas «lillebror».
– Det ble fanget flere pelamider rundt år 2010. Siden har det gått litt i bølger – noen år med og noen år uten pelamider, sier Otte Bjelland i HIs artikkel.
– Dette kan tyde på at det har sammenheng med store og små årsklasser («kull») for fisken lenger sør i Europa, der den kommer fra.
Pelamiden er en rovfisk som går i stim, på jakt etter mindre byttefisk.
Flygefisk på Helgeroa
Morten Wegner Lønning skulle fiske makrell da han i stedet fikk øye på en vinget skapning som fulgte agnet. Og som kanskje første nordmann, skulle Lønning få flygefisk på stang.
– Dette er uvanlig kost! Denne hører mest sannsynlig til flygefiskene med med hovedområde i Middelhavet, men det er umulig å si nøyaktig art ut fra bilder, sier Otte Bjelland.
Flygefiskene er spesielle ved at de kan ta fart, skyte ut av havflata og sveve i lufta for å unnvike rovdyr. Den forlengede, nederste halefinnefliken gjør at de kan piske i havflata og ta fart på nytt i det de går inn for landing.
Flygefiskene er beslektet med horngjelen, en fast sommergjest i Norge. Og apropos horngjelfisker, venter Bjelland på fangstrapporter om makrellgjedda.
– Makrellgjedde har blitt tatt som bifangst i notfiske etter makrell de siste årene. Og de har kommet nærmere og nærmere kysten. Det er nok bare et tidsspørsmål før også fritidsfiskere kan fortelle om makrellgjedde, spår han.
Makrellgjedda har sin utbredelse i tempererte deler av Atlanterhavet, men tar gjerne avstikkere lenger nord.
