Siden 2010 har den delen av skreibestanden som er «barn og ungdom» blitt stadig mindre, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel publisert på egne nettsider.
I artikkelen peker forskerne på at den nye studien tyder på at varmt klima ikke nødvendigvis gir store «barne- og ungdomskull». Dersom en bestand ikke får stort nok påfyll av unge individer, vil nødvendigvis bestanden bli mindre tallrik.
Nedadgående trend
Fiskeribladet har ved flere anledninger omtalt at torskebestanden er på en nedadgående trend. Totalkvoten på torsk ble nedjustert med 20 prosent i fjor og for inneværende år.
Forskerne anslo i fjor at gytebestanden av torsk var på rundt 700.000 tonn, det laveste nivået siden 2008. I 2013 var den på en historisk topp; på 2,2 millioner tonn.
Havforskningsinstituttet har tidligere forklart at hovedgrunnen til bestandsnedgangen er at rekrutteringen av torsk har vært under middels etter 2014-årsklassen. Flere av årsklassene har vært svake. Nå viser en ny studie at rekrutteringssuksessen til skreien har vært svak siden 2010.
Svingende rekruttering
Hvordan rekrutteringen til fiskebestandene er, svinger naturlig, viser forskerne til. Noen år klaffer ting bedre enn andre år, og gyteperioden resulterer i et solid årskull. Andre år, klaffer det dårligere, og en får en svak årsklasse. Slike mønster kaller havforskerne et rekrutteringsregime. Når mønsteret endrer seg radikalt, kaller forskerne det et regimeskifte.
Når det gjelder skrei, finner havforskerne kun et regimeskifte siden andre verdenskrig. Det kom rundt 1967 og en kan se det igjen i størrelsen på «ungdomsgjengen» noen år senere, viser Havforskningsinstituttet til.
– Den gangen var vi inne i en kald periode. Vi har lenge tenkt og trodd at rekrutteringen går ned i kalde perioder og opp i varme. Og det passer med at det da var et regimeskifte, en stor endring, på slutten av sekstitallet, forteller prosjektleder Olav Sigurd Kjesbu i artikkelen på Havforskningsinstituttets nettsider.
Varmt, men sviktende
Men de nye resultatene indikerer at det ikke er så enkelt som at varme perioder øker skreirekrutteringen, og at kalde perioder går utover skreirekrutteringen.
For i det siste tiåret har norske havområder vært inne i en varm periode. Men rekrutteringssuksessen har likevel gått ned for skreien, ikke opp.
– Det er varmt, men rekrutteringa går ikke opp, heller ned. Vi kan ikke si sikkert i dag hva som er årsaken, men det er klart at klimaet er i endring og det påvirker økosystemene i våre nordlige havområder, sier Kjesbu.
Kjesbu og kollegene har tidligere vurdert hvor sårbare ulike fiskebestander er for å bli påvirket av klimaendringer frem mot år 2050. Da har det sett ganske bra ut for skreien. Men når forskerne har sett lenger frem – til år 2100, ser det ikke fullt så lyst ut.
– For det første, så kan det bli for varmt for skreien også. I tillegg så henger alt i havet sammen. Når polare arter sliter med klimaendringene så vil det påvirke skreien også. For eksempel at det kan bli mindre mat både for yngel og for voksen fisk, og at det kan bli større avstander mellom leve- og gyteområder, slik at skreien må vandre lengre, sier Kjesbu i HI-artikkelen.
– Når vi vet at klimaendringene kommer til å gjøre seg gjeldende i stadig større grad i Barentshavet, leveområdet til skreien, blir det enda viktigere at vi forstår sammenhengene i økosystemet, sier forskningsdirektør Geir Huse.
