Torsdag 20. juli startet andre del av makrell- og økosystemtoktet. De pelagiske trål- og ringnotfartøyene «Eros» og «Vendla» har så langt kartlagt havområdene sør-sørvest og nordvest av Bjørnøya, og fra kysten vest av Tromsø til sør i Jan Mayen sonen, i tillegg til i internasjonalt farvann.

– Det har vært mye makrell i norsk sone, sa Kjell Rong Utne, til Fiskeribladet under første del av toktet i sør.

I de nordlige områdene har det til sammenligning vært lavere trålfangster. Men makrellen som beiter langt nord om sommeren har vært betydelig større med gjennomsnittsvekter opptil 580 gram i trålhal sør i Jan Mayen-sonen.

Teknikerne Frøydis Rist Bogetveit og Bahar Mozfar holder opp den store makrellen som er fanget på «Eros», nordvest i Norskehavet. Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet

– Makrellen er nærmere dobbelt så stor i vekt i de nordligste områdene vi har kartlagt så langt, sammenlignet med makrellen i sør, sier toktleder Nøttestad.

Mer nøyaktige tall på størrelsesfordeling og antall individer av hver aldersgruppe i ulike områder fra dette internasjonale toktet, vil først være klart når toktet er avsluttet.

Flere overraskelser

Han forteller at de ikke forventet å fange noe i trålen, da de ikke registrerte noen verdens ting på verken ekkolodd eller sonar nord-nordvest i Norskehavet.

– Men fangstene viste både stor makrell og stor sild, som må ha svømt og beitet helt opp mot overflaten, over den akustiske blindsonen for ekkoloddet på 10-12 meters dyp. Vi hadde heller ikke forventet å finne stor og feit makrell på opptil 850 gram i vannmasser langt under fire grader nordvest i Norskehavet, med magene stappfulle av blekkspruten Gonatus fabricii, sier Nøttestad.

I de nordvestlige havområdene var det rundt fire grader kaldere i år enn i fjor.

– Det er overraskende, og kan nok delvis forklare den langt mer østlige utbredelsen av makrellen i nordlige Norskehavet i år sammenlignet med i fjor. Makrellen har trolig blitt presset langt sørøst på grunn av kraftig innstrømming av kalde arktiske vannmasser fra nordøst mot sørvest i de øverste vannlagene.

Leif Nøttestad er toktkoordinator og toktleder på «Eros». Resultatene fra toktet så langt viser at spesielt den store makrellen har veldig bred temperaturtoleranse og beiter effektivt i kaldere vannmasser enn fire grader. – Maten trumfer temperaturen, sier Nøttestad. Foto: Amalie Hefre Lie

Ung kolmule

Gode vær- og vindforhold underveis har gitt god fremdrift for «Eros» og «Vendla», og gjort at trålhalene på 200–350 meters dyp har vært effektive, ifølge Havforskningsinstituttets oppdatering.

Under andre del av toktet har det også vært økte mengder av nvg-sild nordover. Det er flest små sildestimer med sild på mellom 10 og 40 meters dyp.

– Det er generelt bedre beiteforhold, mattilbud og større byttedyr for silda å jakte på i nord enn i sør nå i den aktive beiteperioden om sommeren. I tillegg gjør midnattssolen at både makrellen og nvg-silda som nå oppholder seg i de øvre vannmassene, kan jakte effektivt etter byttedyr døgnet rundt ved hjelp av synet, såkalt visuell predasjon, forteller Nøttestad.

Forskerne finner også kolmule. Vanligvis er de større og eldre i de nordlige områdene i Norskehavet, men i år finner de mye ung kolmule mellom 2 og 3 år. Toktleder Nøttestad sier som regel dukker opp overraskelser på økosystemtoktet, og årets tokt er ingen unntak.

Om bord på «Vendla» observerte mannskapet blåhval vest av Jan Mayen.

– Å observere blåhval er ikke akkurat noe man forventer, sier han.

Makrell- og økosystemtoktet
  • Det årlige makrelltoktet i Norskehavet og omliggende havområder i juli er et samarbeid mellom Norge, Færøyene, Island og Grønland for å kartlegge mengde og utbredelse av makrell.
  • Toktet er et viktig bidrag for å kunne beregne størrelsen på makrellbestanden. I tillegg måler toktet andre fiskebestander, plankton og havmiljø.
  • Leiefartøyene la ut fra Bergen 4. juli og toktet varer til 4. august.
Les også