Skarshaug utdannet seg som fiskeskipper på Statens fiskefagskole, men jobbet bare ni år i fiskeri, før han i 1959 begynte i handelsflåten.
– Jeg ble interessert i lastebåter og kystfart og var 40 år i handelsflåten. Vi fraktet alt mulig fra høy og halm, til matvarer, tømmer, sement og byggevarer, biler og båter.
Etter at han pensjonerte seg fra handelsflåten, meldte han seg på blad A og tok deltidsjobb på en taubåt.
Da sjarken var så gammel at den ble kondemnert, kjøpte han seg en plastsjark. Siden har han vært hobbyfisker.
Flekksild og tørrfisk
Skarshaug har bodd for seg selv siden konen døde for tre år siden.
– Ungene fløy ut for mange år siden, ler han. Den eldste er 66 år.
Han tilbereder og spiser mye av fisken han fisker selv. Resten gir han bort.
– Jeg fisker det jeg får langs kysten. Men det er jo ikke så mye man har lov til å fiske som hobbyfisker.
På høsten er det hummer, ellers er det torsk og sei og sild og makrell.
– Torsken salter og tørker jeg. Det er litt arbeid med det, men det blir veldig godt mat. Den silda jeg ikke spiser fersk, flekker og salter jeg. Det går også fint å flekke makrellen. Så du skjønner jeg har nok å holde på med.
For vanskelig for de ung
Anton Skarshaug er ikke begeistret for dagens fiskeripolitikk. Han frykter det bare er de største rederiene som klarer å overleve og ønsker at kvotene blir bedre fordelt. Han synes det er for vanskelig for de å unge å komme seg inn i fiskerinæringen.
– Det ser ut som det bare er de store pengemaskinene som dirigerer politikken. Da blir det kun de store rederiene som klarer å overleve. Det er feil politikk, synes jeg. De som driver i nærområder bør ha et fortrinn.
Dagens fiskeripolitikere burde fordelt godene bedre, sier Skarshaug.
