På det beste kan norske makrellfiskere kunne komme til å få fiske makrell for opp mot 1,4 milliarder kroner mer i verdi enn om det som har lagt grunnlaget for norsk makrellkvote i en årrekke. Fangstverdien kan nærme seg fire milliarder i år. I fjor leverte norske fiskere makrell for nesten 2,8 milliarder.

Årsaken er denne:

Mens det inntil i fjor har vært en årlig avtale mellom EU, Norge og Færøyene, har Norge hatt en andel på 22,5 prosent av totalkvoten (TAC). Dette er den totale mengden makrell som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler å fiske.

Alle land er i år enige om å følge rådet om at det skal fiskes totalt 853.000 tonn makrell, men fordelingen er man ikke i nærheten av å finne ut av og bli enige om.

Uten avtale – nye muligheter

Det betyr at Norge ikke lengre er bundet av en avtale som har gitt en, til dels, dårlig andel av totalkvoten målt ut fra det viktige prinsippet om sonetilhørigheten til makrellen. Sonetilhørigheten forteller om mengde og tid makrellen er å finne i de enkelte kyststaters soner.

Her scorer Norge vesentlig høyere enn det man kan lese ut av fordelingen av makrell som har vært til nå.

Det går frem av en oversikt lagt frem av Ann Kristin Westberg på et webinar om makrell og nordsjøsild som Pelagisk Forening arrangerte digitalt torsdag. Westberg har vært den norske forhandlingslederen i de årlige internasjonale makrellforhandlingene i en årrekke.

57 prosent norsk i fjor

Oversikten viser at den norske sonetilhørigheten til makrellen har vært svært sterk spesielt de siste årene. Norge kunne i fjor skilte med en sonetilhørighet på 57 prosent for makrellen fordelt på NØS (Norsk økonomisk sone), Jan Mayen-sonen og Fiskevernsonen.

Sonetilhørigheten varierer fra år til år, spesielt for makrellen, og det er derfor flere år som må legges til grunn. I tillegg er historisk fiske en del av kriteriene for det som skal være den reelle norske makrellandelen av totalkvoten.

Ann Kristin Westberg i Nærings- og fiskeridepartementet har vært norsk forhandlingsleder i en årrekke. Foto: Kjersti Kvile (arkiv)

Vurderer 30–35 prosent

Norske myndigheter er nå i tenkeboksen for å finne ut hvilken andel de vil ta av TAC på makrell og vil komme med en avgjørelse i nærmeste fremtid. På møtet la Westberg frem to aktuelle alternativ på 30 og 35 prosent, som i begge tilfeller vil bety et kjempeløft på makrellkvotene for norske fartøy.

– Sonetilhørighet er et komplisert begrep, men vi har en idé om hvor i landskapet vi bør ligge, sa Ann Kristin Westberg i møtet med den pelagiske næringen torsdag.

Det var nettopp manglende åpning for å fiske i hverandres soner som gjorde at det ikke ble en fiskeriavtale mellom Norge og UK i år.

Norge har de siste årene av bekvemmelighetshensyn fisket så mye i EU-sonen, nå britisk sone, at UK krevde en kjempekompensasjon for å Norge tilgang til britisk sone for å fiske makrell i år.

Nesten fire milliarder

Dersom Norge setter en andel på 35 prosent makrell av totalkvoten til norske fiskere i år, betyr det i tilfelle samlede fangstinntekter fra makrellen på 3,88 milliarder kroner, ut fra en snittpris på 13 kroner kiloet slik det var i fjor.

Det er i så fall nesten 1400 millioner kroner mer i fangstinntekter på makrellen i år enn det ville blitt om kyststatene hadde brukt blåkopi på den avtalen for fordeling som nå ikke er aktuell.

Skulle norske myndigheter legge seg på en andel på 30 prosent, blir det over 800 millioner kroner mer i fangstinntekter på makrellen, noe som heller ikke er småpenger.

Fiskeriavtaler
  • 16. mars ble det inngått avtale om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen mellom Norge, EU og Storbritannia.
  • I tillegg til trepartsavtalen, har Norge og EU inngått topartsavtaler om Nordsjøen og Skagerrak, samt naboskapsavtalen om Sverige
  • Dermed er Norge og EU enige om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte.
  • Norge står uten en bilateral fiskeriavtale for 2021 med Storbritannia.
Kilde: Kilde: Norges Fiskarlag

Det er noen usikre variabler i makrellbudsjettet for året:

I øyeblikket er den største usikkerheten om Norge greier å fiske en kvote på 255.000 eller 298.000 tonn på grunn av makrellens endrede vandringsmønster og oppførsel i sin kontinuerlige jakt etter mat.

Den andre er makrellprisen og kvaliteten på den makrellen som kan fiskes. Det beste makrellmarkedet, som Norge har hånd om i Japan og flere asiatiske land, kan komme til å la være å kjøpe norsk makrell som er fisket utenom de ukene makrellen er på sitt beste. Norske båter kan bli nødt til å fiske utenom de beste ukene for makrellen fra midten av september og utover i oktober.

En tredje usikkerhet er makrellprisen og hvordan den kan påvirkes av pandemi og andre trusler som norsk makrellvirksomhet ikke rår over.

Det ligger også en mulighet i at kvoten for makrell fra årets kvote som kan overføres til neste år (flekskvoten), kan økes, noe det vil bli tatt stilling til i samråd med næringen etter at totalkvoten er satt, opplyste Westberg på seminaret.

Industrien setter kvalitet først

Kyrre Dale i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge varslet også at det må vurderes en rigging av pris på makrellen ut fra kvaliteten på makrellen som landets, på et a eller b-nivå. Han advarte mot å gå for mye på akkord med kvaliteten av den makrellen som skal landes i Norge i år.

– Vi har 90 prosent og mer i markedsandel i de beste landene i Asia, og må ta vare på dette markedet. Derfor blir det viktig å stimulere til fiske i norsk sone etter 15. september for at vi skal kunne fortsette å levere til de beste markedene som vi har.

– En god dialog mellom industri og flåte er spesielt viktig i år fordi vi må verne om det gode ryktet norsk makrell har, sier fagsjef Kyrre Dale i Sjømat Norge. Foto: Nils Torsvik

– Vi må gå en runde med flåten for å se hvordan vi skal disponere årets kvote. Leverer vi ikke nå beste kvalitet, blir vi raskt byttet ut. Det kan være vanskelig å få igjen kunder hvis de begynner å handle med andre. En god dialog mellom industri og flåte er spesielt viktig i år fordi vi må verne om det gode ryktet norsk makrell har og unngå «av-og-på» overfor markeder, sier Dale.