Rådet på 566.784 tonn er 20 prosent lavere enn tilsvarende tall i foregående år.

– Vi ser ikke noe i horisonten som peker oppover, men vi mener at dette grepet vil være stabiliserende, slik at nedgangen flater ut, sier Bjarte Bogstad til Fiskeribladet.

Bogstad er bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet og del av den norsk-russiske forskergruppen som gir de bilaterale rådene i år.

Bjarte Bogstad er bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet. Foto: Paul S. Amundsen

Det laveste siden 2009

Forskerne anslår at gytebestanden av torsk nå er på rundt 800.000 tonn, det laveste siden 2008. I mellomtiden har torsken hatt noen gode år, med en historisk topp i gytebestanden i 2013 på 2,3 millioner tonn, viser instituttet til i en pressemelding.

Havforskerne mener det ikke bør fiskes mer enn 566.784 tonn i 2023. Det er 20 prosent mindre enn i 2022, og det laveste siden 2009. Også i fjor var reduksjonen på 20 prosent fra året før, men fiskerne fisket mer enn kvoten som var satt.

Råd som forventet

– Det er kanskje noe mer ned enn vi kunne håpet på, men samtidig forventet at kvotene ble trukket ned, sier Kåre Heggebø i en pressemelding på vegne av Norges Fiskarlag.

Kåre Heggebø er leder i Norges fiskarlag. Foto: Lena Knutli

Lederen i Norges fiskarlag sier at organisasjonen har tillit til forskernes arbeid, og samarbeidet med deres russiske forskerkolleger.

– Vi er for bærekraftig og forskningsbasert forvaltning.

Han mener at det er ansvarlig å trekke ned kvoten, spesielt i lys av at forskernes og fiskernes observasjoner av torskestammen samsvarer.

– Nå må vi arbeide for å få en stabil og så en økende bestand, mener Heggebø.

Skulle helst sett lavere uttak

Til Fiskeribladet forteller forsker Bjarte Bogstad at forskerne helst hadde sett et langt lavere uttak.

– Uten handlingsregelen, som begrenser endringene til 20 prosent, ville rådet vært på 477.505 tonn.

Bogstad sjekker at tallet stemmer. Det gjør det, forteller han.

– Du har det i hodet?

– Har hatt akkurat det tallet på skjermen en del, ja.

Handlingsregelen, som gir maksimalt 20 prosent nedgang eller oppgang, skal sikre noenlunde stabilitet for fiskerne – men uten å gå på bekostning av et bærekraftig, langsiktig fiskeri. Samarbeidet med de russiske forskerne har gått bra, forteller forskeren. Møtene har foregått over digital møter på Teams og per e-post.

Tok tid for å få russiske data

– Er norske og russiske forskere på samme klode?

– Vi er på samme klode med oppfatninger, diskusjoner og modeller. Utfordringen var først og fremst at det tok tid før vi fikk tilsendt russiske data.

Forskernes grunndata hentes fra de viktige forskningstoktene i perioden januar til mars. I disse toktene dekker norske og russiske fartøy sine respektive soner. Å få frigitt russiske data tok tid, selv om forskerne ellers er enige om rammeverket for forhandlingene.

– Vi er enige om prosedyrene for beregning som er etablert i ICES, forteller Bogstad.

Han mener det ligger en fordel i at det er de samme russiske forskerne de norske havforskerne har samarbeidet med tidligere.

– Det gjør det hele veldig mye lettere.

Ned for hyse, stabilt for snabeluer

Når det gjelder nordøstarktisk hyse tilrår forskerne en kvote på opptil 170.067 tonn, som er en nedgang på 5 prosent fra kvoten for 2022.

For snabeluer mener forskerne det er trygt å fiske opptil 66.779 tonn i 2023 og 70. 164 tonn i 2024.

Rådet for snabeluer er om lag på samme nivå som for 2021–2022.