Det første ordinære årsmøtet i Sør-Norges Fiskarlag avholdes på et hotell på Flesland i Bergen tirsdag og onsdag denne uken.
I åpningstalen fortalte styreleder Terje Eriksen at laget noenlunde har kommet i mål med fusjonen og detaljene i dette arbeidet.
– Prosessen har vært tidkrevende og administrasjonen har stått hardt på for å opprettholde både drift og få formaliteter på plass.
Staben
Han takket også Ole Morten Sorthe som tok på seg å lede organisasjonen fram til Janita Arhaug tok over som daglig leder.
– Stor var gleden da vi kunne publisere at Janita Arhaug ville ta på seg denne jobben og sette kursen på skuta og bygge laget videre. Hun kom på plass 1. september, til full innboks og mange arbeidsoppgaver som lå i kø. Vi har også hatt ansatte som har fått tilbud om attraktive jobber i andre «rederi» og valgt å forlate vår skute, sa Eriksen fra talerstolen.
Han sa at Janita og rådsiver Silje Mortensen begge skal være med å gjøre Sør-Norges Fiskarlag til å bli en «robust, servicevennlig og dyktig organisasjon» for medlemmene. Det samme skal Alessandro Astroza som blir ny avdelingsleder på kontoret i Oslo. Han starter 1. januar og kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Terje Eriksen fortalte at det har vært mange saker å behandle de første månedene. Det har resultert i lange styremøter med mange, store og viktige saker som har gjort at møtene har trukket ut i tid. Eriksen trakk fram at han har hatt som mål om å slippe til alle i diskusjonene for at alle blir bli bedre kjent og føle tilhørighet i sakene som blir behandlet.
Krevende i næringen
– Når det gjelder våre medlemmer og fiskeriene i 2023 så har det også her vært både opp- og nedturer. En rekenæring i sør i krise fikk nok et skudd for baugen da det kom nytt kvoteråd i sommer og vi ser dessverre at flere fartøy sliter med å holde hjulene i gang. Flere er også dessverre rammet av konkurs, sa Eriksen.
Han trakk frem at laget fremdeles har en viktig oppgave med å fremme at fiskeriene i Sør-Norge er viktige for kystsamfunnene i sør, både for fiskere og fiskemottak.
– Vi har andre utfordringer her enn det som er utfordringene i nord, sa Eriksen og la til at Sør-Norges Fiskarlag i større grad må framsnakke næringen på en mer offensiv måte - inn i de politiske forum.
Lederrollen
Han fortalte til medlemmene at han ikke har vært synlig i mediene som styreleder. Han forklarte dette med at han har delegert arbeidsoppgaver til styrekolleger og at han ikke liker så godt oppmerksomheten ved å stille opp i avisartikler.
– Mitt fokus har vært å bidra til å få på plass planer, møter med eksterne aktører, og jobbet tett på administrasjonen og det indre liv i organisasjonen i en krevende tid, sa Eriksen.
Kvotemeldingen
Han sa også at næringen har blitt vant til skifte av fiskeriministre, men forventer at kvotemeldingen fortsatt kan komme med samme tidshorisont som Skjæran lovet og at gårsdagens statsrådsskifte ikke medfører ytterligere utsettelser.
– Fremtiden vitner om usikkerhet og utfordringer i form av ny kvotemelding, økt kostnadsbilde på driftskostnader og ikke minst miljøavgifter, sa styrelederen.
Kvoter
Eriksen sa også at når det er nedadgående kvoteråd i flere av de største fiskeriene, samtidig som flere andre næringer vil ha tilgang på areal der det er fiskefelt – da blir det mye for laget å ta tak i.
Han mener det derfor settes økt fokus på forskning og forvaltning slik at en har et skikkelig grunnlag for å sette korrekte kvoteråd som har legitimitet i næringen.
– Ikke minst vil dette gjelde de nye havnæringene som også må bli nødt til å forholde seg til føre-var prinsippet og ikke kunne sette sjømatsikkerheten i spill. Vi lever av ett rent hav med bærekraftig høsting av sunn, trygg sjømat, påpekte Eriksen.
Utfordrer forvaltningen
I talen kom Eriksen også med en oppfordring til departement og de forskjellige direktorater, som går på den økende kompleksiteten til det å kunne utøve sitt yrke. Han hadde da alle rapporteringskrav for båter, komplekse regelverk både når det gjelder selve regulering av fisket, men også krav fra sjøfart, skatteetaten, miljødirektorat, NAV i tankene.
– De fleste båteiere og mannskap har ikke egne rederikontor, slik at det er samme personene som i tillegg til å utøve sitt yrke som fisker får byrden med å ivareta alle krav og oppgaver, som selv etter digitalisering blir stadig mer omfattende, sa styrelederen.
