Helene Kristoffersen er fagsjef for fangstbasert industri i Sjømatbedriftene. Hun forteller at selv om prisen på taskekrabbe økes med 2,50 kroner, er det viktig å poengtere at føringstilskuddet må opprettholdes.
– Det er viktig å opprettholde og øke føringstilskuddet for oppbyggingen av taskekrabbefiskeriet, sier Kristoffersen.
Hun påpeker at mottakene er avhengige av føringstilskuddet.
– Våre medlemmer har en rekke ubemannede mottaksstasjoner der føringstilskuddet er meget viktig.
Hun trekker spesielt fram HitraMat, som er medlem i nettopp Sjømatbedriftene, og landets største aktør på taskekrabbe med en årlig produksjon på 4500 tonn. De har totalt 22 mottaksstasjoner.
– De har sett nødvendigheten av en prisøkning på taskekrabbe. De økte utgiftene krabbefiskerne har hatt når det gjelder reguleringer og råvarepriser, har ikke stått i forhold til inntjening, sier Kristoffersen.
I 2021 var føringstilskuddet på 12 millioner og i 2022 ble det bevilget 13,8 millioner kroner til posten i statsbudsjettet. Fiskesalgslagene finansierer den resterende andelen av føringstilskuddet opp til 23,4 millioner kroner.
At føringstilskuddet i år er på samme nivå som i fjor, mener Kristoffersen er innenfor.
– Føringstilskuddet bør ligge på det samme nivået som det gjorde i fjor, men aller helst skulle vi sette en liten økning. Dette er en ordning som ikke bare de som driver med krabbe er avhengige av for å få det til å gå rundt, påpeker Kristoffersen.
Satser på produksjon
Helge Myrseth er råvareansvarlig i HitraMat. Han har i samarbeid med Sjømatbedriftene og Råfisklaget vært en av pådriverne for å få opp minsteprisen på taskekrabben.
– Taskekrabbe er en flott ressurs langs store deler av norskekysten og kan være et godt driftsgrunnlag for mange fiskere, sier Myrseth.
At HitraMat også satser på større krabbeproduksjon i samarbeid med søsterselskapet Åkra sjømat, fører til et økende behov for råstoff.
Myrseth mener føringstilskuddet er spesielt viktig for produksjon og videreutvikling av fiskeriet.
– Det finnes kun 4–5 produsenter i Norge og råstoffet må derfor føres over lange avstander fra mottak til fabrikkene. Føringstilskudd er derfor veldig viktig for at denne strukturen kan opprettholdes slik at fiskerne er sikret mottak av sine fangster, sier råvareansvarlig.
Fra Hvaler til Sørøya
HitraMat har om lag 75 prosent av markedet, og som vent et tjuetalls mottaksstasjoner langs kysten.
– Vi henter krabbe fra Hvaler i sør til Sør-Arnøy i nord, forteller Myrseth
Fordelingen av føringstilskuddet på 13,8 millioner er lederen i HitraMat opptatt av.
– Vi opplever vel ikke at vi har fått nok oppbakking på hvor viktig fordelingen av disse midlene er for å opprettholde mottaksstasjonene langs kysten, sier Myrseth.
Tall fra Råfisklaget viser at av de 23,4 millionene som totalt ble satt av til føring, brukte Norges Råfisklag 3,6 millioner til føring av taskekrabbe.
- For budsjettåret 2023 er det avsatt 13,8 mill. kroner til føringstilskudd. Fiskesalgslagene finansierer den resterende andelen av føringstilskuddet opp til 23,4 mill.
- I 2022 var føringstilskuddet på 13,8 millioner kroner, og i 2021 på 12 millioner.
- Føring innebærer frakt av fisk fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.
Som råvareansvarlig i HitraMat ønsker Myrseth seg en bedre fordelingsnøkkel for å siker oppbyggingen av fiskeriet.
– Siste års føringstilskudd bidro med cirka 25 prosent av HitraMats transportkostnader på inngående råstoff, så det er helt klart ønskelig med mer midler til føring av krabbe da vi opplever at denne er skjevfordelt i forhold til for eksempel hvitfisk, sier Myrseth.
