I et brev sendt til Nærings- og fiskeridepartementet denne uka krever Norges Fiskarlag at innføringen av nye rapporteringskrav utsettes inntil videre for sjarkflåten under 11 meter.

Det begrunner Fiskarlaget med at kravene fortsatt ikke er tilpasset drifts- og aktivitetsmønsteret i den mindre flåten, noe som har kommet tydelig til uttrykk gjennom en sterk og begrunnet misnøye i næringen.

«Slik denne saken nå står er det mange av våre medlemmer som uttrykker at det nye rapporteringssystemet ikke er mulig å etterleve, og at det er i ferd med å ødelegge motivasjonen og trivselen med å være fisker på små båter», heter det i brevet som er signert leder Kåre Heggebø og generalsekretær Sverre Johansen.

«Norges Fiskarlag anser dette som svært alvorlig», legger de til.

Ikke beroliget

De nye sporings- og rapporteringskravene innføres trinnvis i fiskeflåten under 15 meter. Fra 1. januar 2023 får 1600 fartøy mellom 10 og 11 meter pålegg om å følge den mye omtalte ERS-forskriften. Til tross for massiv misnøye og trusler om boikott fra fiskerne, kom det sist uke klar beskjed fra regjeringshold om at det ikke vil komme flere lettelser i rapporteringskravene.

– Nå må både fiskere, leverandører og Fiskeridirektoratet få ro, så de kan få gjeldende systemer opp å gå, sa statssekretær Vidar Ulriksen til Fiskeribladet.

I brevet til departementet minner Fiskarlaget om at regjeringen har nedfelt i sin egen politiske plattform at de vil tilpasse rapporteringskravene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.

Fiskarlaget mener kravene «uten tvil» fortsatt utgjør en urimelig belastning for fiskerne.

Har du lyst til å lese flere saker fra fiskerinæringa? Prøv et abonnement! Kun 1 kroner for første måneden.

Mindre justeringer

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har ved to tilfeller kommet næringen i møte. Første gang med en økonomisk kompensasjon, andre gang i høst da han varslet tre justeringer i regelverket.

«Fiskarlaget er dessverre fortsatt ikke beroliget over de forslagene som nå er til vurdering, og mener disse bare vil innebære mindre justeringer», skriver Fiskarlaget.

Organisasjonen ber i brevet om at det i første omgang gjøres forenklinger i rapporteringen for fartøy mellom 11 og 15 meter, som så evalueres, før fartøy under 11 meter blir omfattet av rapporteringskravene.

Nye sporings- og rapporteringskrav
  • Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at alle norske fiskefartøyer skal ha sporing og rapportering om bord i form av VMS (Vessel Monitoring System) og ERS (elektronisk rapporteringssystem).
  • Systemene sender kontinuerlig data om fiskefartøyenes aktivitet til Fiskeridirektoratet og andre myndigheter som blant annet skal bruke informasjonen i kontrollsammenheng.
  • Flåten over 15 meter har allerede slik krav, og kravene om montering av VMS og ERS innføres gradvis i flåtegruppene under denne lengden.
  • De nye kravene er en oppfølging av fiskerikontrollutvalgets utredning fra 2019 om framtidens fiskerikontroll. Formålet er å få data også fra den kystnære fiskeflåten, som grunnlag for kontroll, forskning og dokumentasjon.
  • Påbudet ble innført for fartøysgruppen mellom 11 og 15 meter 1. juli 2022. Så følger 10 til 10,99 meter 1. januar 2023 og 0 til 9,99 meter fra 1. januar 2024.

Etterlyser forståelse

Fiskarlaget skriver videre at saken har kommet helt skjevt ut og bærer preg av at myndighetene ikke har vist tilstrekkelig vilje til å forstå hvordan hverdagen er for fiskere på mindre fartøy.

«Fiskarlaget har helt fra starten advart mot dette, og henstilt til at en må starte enkelt, og heller eventuelt legge på krav om mer registrering/rapportering dersom dette viser seg nødvendig når fiskerne har fått mer erfaring og føler seg trygge og komfortable med systemet», skriver Fiskarlaget.

Fiskarlaget bekrefter på sine hjemmesider at de skal møte fiskeri- og havministeren om saken 12. desember, og vil avholde et digitalt medlemsmøte i forkant av dette.