Rapporteringskravene: – Jeg vet ikke om dette er nok lettelser til at flaggene blir heist rundt på kysten

Det har vært spekulert den siste uken om fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ville gjøre noen form for retrett i sporings- og rapporteringssaken.

Det gjør han ikke. Men onsdag bekrefter han overfor Fiskeribladet at det vil komme noen justeringer.

• Det vil komme en enklere rapportering av usorterte fiskeslag som det er små mengder av. Disse skal kunne rapporteres samlet. Grenseverdiene er ikke avklart enda.
• Det vil komme en forenkling i rapporteringa ved låssetting av fisk.
• Det jobbes også med en enklere avgangsmelding, der Fiskeridirektoratet og Kystvakten skal samordne sine rapporteringskrav, slik at det skal holde med én.

Ellers står alle krav ved lag, både til utstyr, sporing og rapportering. Fiskerne må fortsatt melde inn en rekke opplysninger når de går fra kai, når de har fangsten om bord, og de må rapportere om havneanløp minst to timer før de kommer til kai.

– Ikke innertier

Fiskerimyndighetene har fått massiv kritikk fra fiskerhold, for sporings- og rapporteringsregimet som nå pålegges alle fiskebåter under 15 meter. Kritikken har gått på både kostnadsnivået og omfanget av rapporteringa.

– Vi traff ikke innertier i første runde. Jeg er sikker på at Fiskeridirektoratet har ment vel, men vi har jobbet i flere uker med å få til en ytterligere forenkling, sier Skjæran til Fiskeribladet.

– For meg har det vært viktig å sørge for at den økonomiske belastningen ikke blir for stor, og jeg har jobbet hardt for å forenkle dette, slik at det skal være greit å forholde seg til. Slik jeg oppfatter det nå, skal det ikke bli vanskeligere å håndtere dette, enn å bruke kystfiskeappen. Jeg er trygg på at over tid vil dette vise seg å være rett, sier statsråden.

– Tror du fiskerne blir fornøyde med dette?

– Nei, det vil jeg ikke tro. Det er nok litt nå, som da Stortinget vedtok å fase ut FM-nettet. Når myndighetene pålegger deg å kjøpe utstyr, er det fullt forståelig at man reagerer.

– Gå i dialog

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, er glad for at departementet er villige til å se på rapporteringskravene.

– Alle lettelser er positivt. Jeg vet ikke om dette er nok lettelser til at flaggene blir heist rundt på kysten, men det er en viss form for imøtekommelse. Hva som i realiteten ligger i disse justeringene må vi se nærmere på. Jeg er ikke sikker på at vi er ferdige med saken, sier Heggebø til Fiskeribladet og tilføyer:

– Vi vil gå i dialog med departementet og Fiskeridirektoratet for å få avklart hva dette innebærer og hva sluttresultatet blir.

Nei til desibelstyrt politikk

Skjæran sier til Fiskeribladet han lever godt med kritikken han har fått i denne saken, men legger til at han er svært skeptisk til en «desibelstyrt» politikk.

– Vi har et felles ansvar, som jeg kanskje kjenner ekstra på, til å bidra til et offentlig ordskifte som ikke skremmer ungdom bort fra politikken. Det er faktisk vanskeligere for meg å imøtekomme krav om endring om ordbruken blir for sterk, enn hvis en bruker innestemme, sier Skjæran.

– At støynivået er stor i denne saken, kan vel også handle om at mange fiskere mener dere ikke lytter og tar dem på alvor?

– Ja, det kan det nok være mange som opplever det, sier Skjæran som likevel mener at han tar fiskernes bekymringer på alvor.

– Noe av det triveligste med jobben min er å reise ut og møte de som har støvlene på. Jeg har aldri hatt tro på skrivebordspolitikk. Men noen beslutninger vil være upopulære, sier han.

Talte til Kystfiskarlaget

Fiskeribladet møtte Bjørnar Skjæran til frokost onsdag morgen, et par timer før han skulle på talerstolen under landsmøtet i Norges Kystfiskarlag.

Dagen i forveien har forsamlingen murret over at fiskeriministeren glimret med sitt fravær første og viktigste dag av landsmøtet.

Kystfiskarlagets leder, Tom Vegar Kiil, sendte også et realt spark i statsrådens retning. Han brukte nemlig en vesentlig del av sin åpningstale på å hylle Skjærans forgjenger, Odd Emil Ingebrigtsen, for hans evne til å lytte til grasrota i næringa.

«Hans evne til å forstå, var årsaken til at han utsatte ERS-forskriften slik at den kunne tilpasses den minste flåten», sa Kiil.

Firer ikke på utstyrskravene

Kystfiskarlaget har vært særlig kritisk til at Skjæran krever at den minste flåten er nødt til å installere satellittbasert utstyr, selv om Stortinget har bestemt at de som opererer innenfor 12-mila ikke trenger å ha satellittabonnement.

Skjæran vil ikke fire på utstyrskravene, og sier til Fiskeribladet at han etter hvert også vil evaluere hvordan rapportering uten satellitt fungerer i praksis.

– Det er forskjell på mobildekninga langs kysten, som kan by på utfordringer, sier Skjæran.

Fiskeriministeren er uenig med både Kystfiskarlaget og Torgeir Knag Fylkesnes, når de har sagt at dette er i strid med Stortingets vedtak om å la de minste slippe satellittabonnement.

– Jeg er trygg på at dette er i tråd med Stortingets vedtak, sier Skjæran.

Ba Skjæran revurdere

Samtidig som Skjæran gikk på talerstolen under Kystfiskarlagets landsmøtet onsdag, slapp også departementet nyheten om forenklinger i rapporteringskravene.

Kystfiskarlagets leder Tom Vegar Kiil kommenterte nyheten like etterpå fra talerstolen. Han ga Skjæran ros for at usortert fisk i mindre mengder, skal kunne rapporteres samlet, og ikke hver for seg.

– Det tror jeg kommer til å gjøre situasjonen veldig mye enklere for oss fiskere, når vi skal rapportere. Det som jeg ikke er fornøyd med er at utstyrskravene ikke endres, sa Kiil og fortsatte:

– Vi lever i en verden med kompetentmangel, likevel vil Skjæran pålegge oss å montere utstyr vi ikke skal bruke. Og hvor kommer disse kravene fra? Det står ingenting om dette i forskriften. Dette er en fortolkning man har laget. Jeg vil sterkt oppfordre dere til å revurdere denne holdninga, sa Kill.

Forvaltning og kontroll

Skjæran peker på fire årsaker til at sporings- og rapporteringskravene ikke endres vesentlig.

• At forvaltning og havforskning har behov for data
• «Kampen mot juksemakerne»
• At det trengs ammunisjon når fiskerienes interesser skal forsvares i kampen om sjøareal
• At det nye utstyret kan by på nye sikkerhetsmekanismer, som kan blir særlig viktig for enmannsjarker