Ulykken skjedde 22. juni 2020. Nå har Havarikommisjonen kommet med sin rapport om ulykken.

Undersøkelsen av ulykken viser at det manglet en barriere som kunne skjerme personen fra de store kreftene til notleggeren, heter det i en melding fra Statens havarikommisjon.

To tilrådinger

Havarikommisjon mener det er nødvendig at rederiene i større grad tar i bruk stoppbegrensninger på kranene enn det som gjøres i dag.

Kommisjonen kommer med to sikkerhetstilrådinger til Sjøfartsdirektoratet:

  1. Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet å innføre funksjonskrav om at kraner skal ha stoppfunksjoner for å hindre støt- og klemskader.
  2. Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet, i samarbeid med relevante interesseorganisasjoner for fiskefartøy, å veilede om bruk av stoppbegrensninger på kraner som en fysisk barriere som kan hindre støt- og klemskader.

Opptatt av fiskernes sikkerhet

Bakgrunnen for den første tilrådingen er at tidligere undersøkelser Havarikommisjonen har gjort, har vist at gjeldende regelverk for bygging av fartøy stiller få krav til eventuelle faresoner ved operasjon av fangstutstyr.

Myndighetene vurderer i mindre grad operasjonell sikkerhet i denne fasen, ifølge Havarikommisjonen. Den har også i tidligere undersøkelser påpekt at det i konstruksjonsfasen er avgjørende at alle arbeidsprosesser kartlegges, vurderes og sikres før fartøyet iverksetter produksjon.

Dagens regelverk for design og bygging av fartøy bidrar i liten grad til å ivareta fiskernes personsikkerhet i den framtidige driftsfasen, skriver Havarikommisjonen.

– Godt forslag

Fagsjef Joakim Martinsen i Norges Fiskarlag synes tilrådningene havarikommisjonen kommer med, virker fornuftige. Martinsen mener at man generelt bør gå gjennom alle operasjoner man gjør, for å sikre at man bygger inn sikkerhetsbarrierer i båten, før båten bygges.

– Enkelt sagt handler det som å bygge inn sikkerhetsbarrierer i båten og utstyret som er med på å redusere risikoen. Det tenker jeg er et godt forslag, sier fagsjefen og legger til:

– Så må man vurdere kravet i lys av at fartøy kan ha ulike driftsformer, og at stoppbegrensninger for én driftsform ikke nødvendigvis passer for en annen. Men dette må man finne løsninger for. Sikkerheten for mannskapet kommer først.

Vil ha fokus framover

Martinsen det er vanskelig å svare på hvorvidt et slik krav burde kommet før. Han sier at man alltid vil lære av ulykker og at det er lett å si i etterkant at ting kunne vært gjort annerledes.

– Fokuset bør være hva man gjør framover og hva man kan lære av rapportene fra havarikommisjonen etter ulykker.

Videre sier fagsjefen at han oppfatter det slik at det generelt jobbes godt med sikkerhetsløsninger om bord i nye båter.

– Det virker som at de fleste forsøker å luke ut farlige konstruksjoner og løsninger når de bygger båter.

Vil ha stoppbegrensninger

Den forulykkede ble klemt mellom notleggeren og sekkebingene. Ifølge Havarikommisjonen sto han i en svært utsatt posisjon da noe utilsiktet oppsto.

«Det var ingen fysisk barriere som kunne forhindre at personen ble påført voldsomme krefter fra notleggeren (kran med rulle)», skriver Havarikommisjonen.

Det er mulig å legge inn stoppbegrensninger på kraner, og det brukes på fiskefartøy i dag, men har hovedsakelig til hensikt å sørge for effektive operasjoner. Den samme teknologien kan brukes til å sørge for fysiske barrierer som hindrer personer fra å bli påført voldsomme krefter, skriver kommisjonen om den andre tilrådingen.

Den kombinerte not- og snurrevadbåten «Leander» tilhører Øksnes Kystfiske, og het opprinnelig «Bernt Oskar» da den ble kjøpt fra Lofoten.