Mandag 13. desember er siste frist for innsigelser mot et forslag som reduserer muligheten til å loggføre dataene fra ekkoloddet.

– Ved første øyekast ser det kanskje såpass sært ut, at det går under radaren for de aller fleste.

Norvald Kjerstad er dosent ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Trondheim. Han er bekymret for ringvirkningene om lovforslaget blir vedtatt, og over at så få har fått det med seg. Konsekvensene kan være store. Forslaget er «Forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold» for informasjonskontrolloven § 4.

Fiskeriene er avhengig av sonarbruk, og risikerer nå å bli avskåret fra å loggføre ekkodataene. Bildet er fra et testområde, og er frigitt av Forsvaret. Foto: Forsvaret

– Det er svært inngripende, og har en strafferamme på ett års fengsel, sier dosenten til Fiskeribladet.

Tror det dreier seg om Svalbard

Fiskeribladet er kjent med at flere høringspartnere – varslede parter – mener at høringsforslaget ikke gjelder dem selv. Ved første øyekast skal det være lett å tro at det dreier seg om områdene rundt Svalbard og Jan Mayen, sier kilder Fiskeribladet har snakket med.

Slik er ordlyden i oppsummeringen i starten: «Forsvarsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold og forslag til forskrift om endring av forskrift 22. juni 2018 nr. 950 om anvendelse av lov om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold på Svalbard og Jan Mayen.»

Svalbardtraktaten setter for øvrig en stopper for militær aktivitet i de aktuelle nordområdene, selv om høringsforslaget eksplisitt nevner hensynet til militære og sikkerhetsmessige områder som utslagsgivende. Forskriften som er på høring omfatter imidlertid det aller meste av norsk territorialfarvann.

Svalbardtraktaten
  • Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920. Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder.
  • Traktaten slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Svalbardøgruppen». Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard; Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen. Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann.
  • Spørsmålet om hvor langt ut likebehandlingsprinsippet skal gjelde er imidlertid noe uklar. Artikkel 7: «Med hensyn til ervervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett … forplikter Norge sig … å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen (Sp) har besvart Fiskeribladets henvendelse vedrørende saken skriftlig via Forsvarsdepartementets pressekontakt. Han sier:

«Svalbard håndteres graderingsregimet, med hjemmel i sikkerhetsloven, på samme måte som norskekysten. Det er Forsvarsdepartementet sitt syn at Svalbard og Jan Mayen har en så strategisk viktig beliggenhet at informasjon om bunndata fra territorialfarvannet kan være av interesse for fremmede stater og aktører.»

Fiskeriene er avhengig av sonarbruk, og risikerer nå å bli avskåret fra å loggføre ekkodataene. Bildet er en konseptskisse fra sonarleverandøren Furuno. Foto: Furuno

Det er en gammel lov som nå vekkes til live og oppdateres for moderne bruk. Lov av 18. august 1914 om forsvarshemmeligheter – paragraf 3 nummer 3 – sier nemlig at den som «optar, mangfoldiggjør eller offentliggjør karter eller kartskisser over rikets havner, fjorder eller indløp eller over nogen del av Norges sjøterritorium eller der foretar malinger eller andre lodninger» kan bli straffet.

Loven ble opphevet i 2005, midlertidig videreført i 2015 og vedtatt i Stortinget i 2017. Da ble det imidlertid ikke utarbeidet forskrifter til loven.

– Hensikten er ikke å hindre, sier forsvaret

I loven heter det i dag «forbud mot opptak av eller på annen måte bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold innenfor territorialfarvannet dersom det i noen grad kan ha skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.».

Det er altså «kjørereglene» for hva og hvem loven omfatter som nå skal fastsettes.

Bent-Joacim Bentzen er statssekretær i Forsvarsdepartementet. Foto: Thor-Wiggo Skille, Nordland fylkeskommune

På spørsmål om hvorfor kysten skal båndlegges uavhengig om der er militære installasjoner eller ikke, svarer Bentzen slik:

«Hensikten med denne forskriften er ikke å hindre fiskere i å utøve sitt yrke. Hensikten er å kunne reagere overfor ulovlig og systematisk kartlegging av bunnforholdene langs kysten av Norge som kan true Norges sikkerhet. Utstyr som fiskerne bruker for navigering og fiske omfattes altså som utgangspunkt ikke av forbudet».

Statssekretæren understreker at høringsforslaget ble sendt av den foregående regjeringen.

«Vi har ikke tatt stilling til saken og vil gå nøye gjennom høringsinnspillene når høringen er avsluttet», skriver han videre.

Har nok gått under radaren for mange

Unntak til graderingen og forbudet skal kunne gis. Kjerstad ved NTNU er likevel pessimistisk.

– Du må søke autorisasjon, det er snakk om å håndtere graderte data. Det er ekstremt komplisert, sier han.

Selv driver Kjerstad opplæring nettopp i kartlegging av bunnforhold. Nylig fikk han avslag fra Forsvarets operative hovedkvarter på logging av bunndata i undervisningsøyemed.

Høring
  • Høring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandlingen av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer som Stortinget eller kommunestyrer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes. De som uttaler seg kan også være personer eller organisasjoner med spesiell kunnskap om saken.
  • Én form for høring er en invitasjon til å gi skriftlige kommentarer til saken som er til behandling. En annen form for høring er et møte der berørte parter eller sakkyndige gir muntlige kommentarer og svarer på spørsmål.
Kilde: Store norske leksikon

Fra høringsnotater siterer vi følgende: «Det foreslås videre at dagens mulighet til å søke om tillatelse, og dermed bli unntatt forbudet, videreføres. I disse tilfellene vil det i forskrift bli stilt nærmere sikkerhetsmessige krav som virksomheten må innfri.»

Det er Kystvakten som er tiltenkt oppdraget med å inspisere broen på fiskefartøyene for spor av geografisk datakriminalitet. Straffereaksjonen kan i prinsippet ramme alle fiskere som lager egne dybdekart innenfor den norske territorialgrensen som strekker seg 12 mil ut fra kysten. Strafferammen er ett år i fengsel, ikke ulik den for å fotografere militære installasjoner.

Kommunene har selv betalt for kartene

Norvald Kjerstad har forfattet et leserinnlegg som går forskriftsforslaget i rette. Der går han i detalj om hvordan måten det fiskes på – «litt på kryss og tvers» – vil gjøre selv enkle logger kriminelt detaljerte.

Ekkogram fra Furuno. Foto: Furuno

En nedre oppløsningsgrense på 50 ganger 50 meter oppløsning vil uansett bli overskredet, mener han. Høringsnotatet fra Forsvarsdepartementet har en lang liste med høringspartnere, som spenner fra Kjerstads NTNU til Fiskarlaget og Pelagisk forening.

Blant de seks høringspartnerne som har gitt høringssvar finner vi også Møre og Romsdal fylkeskommune. Mye av kartdataene er det nemlig kommuner og fylker som selv har betalt for. I framtiden er Kartverket tiltenkt oppgaven med å forvalte denne datamengden på vegne av Forsvaret.

– Hadde stoppet samfunnsutviklingen

– Det sivile samfunnet og forskningen får ikke tak i kvalitetsdataene til Sjøkartverket, og må ta til takke med et lavoppløst, «digitalt fotografi» av bunnkart, utdyper Kjerstad.

Dosenten tror den nye standarden for sjøkart som er på vei inn, S-100, vil få et skudd for baugen fra forsvaret. Denne standarden skal gi tredimensjonal bunntopografi, bunntype, og er ifølge ham fantastisk flott for både fiske, havbruk, ankring og kabling. Kjerstad mener at bunnkartene har stor interesse for sivilsamfunnet, og at bruken og utviklingen av havområdene vil bli rammet.

– Hadde vi ikke hatt detaljerte tredimensjonale kart på land, hadde samfunnsutviklingen stoppet!

Statssekretær i Forsvarsdepartementet Bent-Joacim Bentzen, opplyser følgende i e-post:

«Det har lenge eksistert et forbud mot bruk av graderte bunndata. Stortinget vedtok i 2017 en lov om innsamling av bunndata. Denne forskriften er en oppmykning av denne lovens restriksjoner og vil dermed gi økt generell tilgang og større mulighet for bruk av informasjon om bunnforhold enn i dag.»

Både Fiskebåt og Fiskarlaget forteller til Fiskeribladet at de er i gang med å levere høringssvar til forslaget. Fiskeribladet har også snakket med nybakt fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen, som var forsvarsminister da forslaget ble sendt på høring. Les mer HER.